Naturperspektiver i kunsten
Her i nord lever vi tett på naturen med skiftende lys gjennom årstidssyklusene. Mellom fjell, himmel og hav speiles sterke kontraster når sola ikke går ned og lyset står på hele døgnet. Å leve i dette gjentakende perspektivet av uendelighet skaper en lengsel mot skiftningene som vi vet kommer. Kraftfulle energier synes å sirkuleres i et evighetsløp, og gjør naturen tilgengelig for gjenbruk for oss mennesker. I den nordnorske kunstscenen har naturlandskap og lyset spesielt vært toneangivende for generasjoner av kunstnere, mens tilnærmingen til motivet har blitt influert av de ulike tiders kunstsyn.
Tekst: Eva Skotnes Vikjord | SeKunst i Nord-Norge.
Publisert 04.juni 2019 | Se Kunst Magasin nr 02 2019 | Foto: Anki Gerhardsen
Store endringer i kunstsynet har gått fra et fokus på formale utforskninger av maleriet til en mer konseptuell og kritisk tilnærming, for å uttrykke selve ideen bak uttrykket. Maleriet som i kunsthistorien tidligere har hatt en suveren lederposisjon har med jevne mellom fremover i historien vært «erklært dødt».
Maleriets tap av status de siste 20 årene kan nok ha vært krevende for den eldre garde av kunstnere som har basert seg på denne leveveien. Samtidig er det både interessant og imponerende at noen har holdt stand gjennom et langt liv. Det er betimelig å spørre, hvorfor?
Kunstneren Per Adde er en av disse som i en alder av 93 år fortsatt er i full virksomhet. I Galleri Adde/Zetterqvist i Saltdalen denne våren viste han en utstilling med 32 store malerier malt etter å ha passert 90 år. Sine abstraherte landskap har han fortsatt å fordype seg i, gjennom å utforske sitt penselstrøk og sin fargepallett. Slik sett er han i godt selskap med store malere i kunsthistorien. «De samme rissene med penselen. Fargene. Om og om igjen de samme strøkene», som man lett kjenner igjen, slik Anki Gerhardsen påpeker i sin kritikk av utstillingen som du kan lese her i denne sommerutgaven av magasinet. Naturen og reindriftsamenes virke som er en sentral motivkrets hos Adde er utvilsomt knyttet til et genuint engasjement for naturvern. Han har holdt fast på å formidle at naturen ikke kan moderniseres til noe annet enn den i opprinnelsen er ment å være. Bare slik kan vi leve av og i naturen. Mange av dagens yngre generasjon kunstnere har til felles med Adde å tematisere vern av naturen. Perspektivet er bare langt mer alvorlig, nå som vi ser konsekvensene av det Per Adde kanskje har søkt å påminne om i sin kunst i flere tiår. Den store forskjellen er bruk av ulike metode, medier og materialer som kunstmiddel, for å løfte frem problemstillingen. Samisk konseptuell kunst er høy aktuell på dagens kunstscene, i samisk perspektiv for vern av naturen. Spørsmålet er om Per Addes maleriske uttrykk kan ha en sterkere resonans i dagens miljø problematikk, enn det den hadde for 20 og 30 år siden?
Med maleriets brudd med historien og vår tids toneangivende konseptuelle kunst har det vokst frem muligheter for dialoger mellom fortid og fremtid, mellom kunst og samfunn. Kunstnernes strategier og nye virkemidler løfter frem nye og interessante refleksjoner som forsterker kunstens samfunnsmessige rolle.
Årets LIAF kretser tematisk om tidevannssoner rundt Lofotøyene. Inviterte kunstnere har over tid jobbet med forskjellige prosesser, og LIAF har initiert samtaler mellom kunstnere og publikum underveis. Til dialoger om samfunnsaktuelle spørsmål, rundt hva som flyter i tidevannsonen. De langsiktige kunstneriske prosessene fortsetter frem til LIAF åpner i slutten av august. Det blir spennende å se resultatene av de stedsspesifikke dialoger langs havkanten.
Kanskje er det nettopp det at i vår moderne verden driver vi rovdrift på våre naturressurser i økonomisk øyemed. Med dens følge at vi kan ødelegge vår evne til å se den tidløse naturen. Den som alltid har vært her og som har en uendelig rikdom vi er ansvarlig for å bevare for etterslekten.
Eva Skotnes Vikjord
Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge