Tekst: Eva Skotnes Vikjord | SeKunst i Nord-Norge
Publisert 20.desember 2018 Se Kunst Magasin nr 04 2018
Risikoen for at kunstscenen isolerer seg mer og mer er nærværende i kunstkritikkens fravær. Derfor er kritikken en viktig faktor og avgjørende for ordskiftet om kunsten. Dersom kritikken først og fremst diskuteres i kunstmiljøets egne forum, blir ikke kunsten synlig i det offentlige. Mer kritikk er avgjørende for at kunstscene skal bli synlig nok for å skape stor publikumsinteresse.
Spørsmål blir derfor også om kunstkritikkens rolle er tydelig avklart? Hvem retter kritikken seg mot og på hvilke arenaer foregår debatten og diskusjon?
Kunstens relasjonelle og konseptuelle karakter kan ofte være vanskelig tilgjengelig for publikum, som ikke har tilstrekkelig informasjon om kunstverket de møter. En nøkkel til innsikt er nettopp kunstkritikken. Den skal bidra til å åpne opp for flere lesninger og forståelser av et kunstverk satt i en sammenheng.
Komplekse verk med mye informasjon, trenger å bli godt belyst, som utstillingen «Samarbeid 1993 – 2018» av Søssa Jørgensen og Geir Tore Holm som nå vises i Tromsø kunstforening. Disse to kunstnerne er mest opptatt av presens, hvor en rotur er hovedverket. En båt som kunstnerne pusset opp sammen med en båtbygger før de rodde båten fra Gildeskål til Tromsø. Stående i et naust utenfor Tromsø kunstforening har båten gått fra å være en bruksgjenstand til å bli en representasjon av noe annet og større enn båten – en dokumentarskulptur som prøver å dokumentere en kunsthendelse ifølge Geir Tore Holms egen beskrivelse. Kunstnerne vil ikke lage kunst som skal selges. De lager prosjekter i samarbeid med de menneskene som er tilstede, og skaper koblinger mellom kunst og mennesket, hvor kunsten og livet ikke er tydelig skilt.
Det vi ser i kunstnerskapet hos Holm og Jørgensen er ulik det vi vanligvis ser i kunstinstitusjoner og passer kanskje ikke inn her engang. Kunstnerens mantra er at de ikke lager kunst som skal stå i kunstinstitusjonen.
En kritikersamtale om prosjektet fant sted under seminaret Samtale om kunstkritikk i Nord-Norge. I panelet satt tre fagpersoner, de hadde i forkant hatt omvisning i utstillingen. Tilhørerne i salen var i all hovedsak fagfolk fra kunstfeltet. For de av oss som enda ikke hadde sett utstillingen var det en avgjørende betydning hvilken forhåndsinformasjon og kunnskap vi hadde om kunstnerne og deres kunstneriske praksis, for å få fullt utbytte av samtalen. Denne samtalen styrket uten tvil min utstillingsopplevelse i etterkant. Hva med publikum som ikke har vært med på kunsthendelsen og heller ikke har kunnskapen med seg slik fagfolk har?
Kunstkritikker Hilde Sørstrøm har i sin kritikk av utstillingen konkludert med å si at å tro at utstillingen kan stå på egne ben, uten sosiale hendelser i utstillingen, skaper tomrom som utstillingsrommet ikke klarer å fylle. Derfor vektlegger hun at kunstnerparets arrangementer utenfor kunstforeningen, med kunstutstillinger i tre private hjem, og med Kystens dag der publikum kan prøve seg på å filetere sei og lære om kystkultur, gjør allikevel utstillingen aktuell og givende å ta del i.
Med denne formen for kunst blir man som kunstformidler stadig utfordret til å tenke på hvordan man skal nå et bredt publikum. Kunstnerne forsker og ytrer seg om de liv vi lever, og er av en karakter som er særdeles viktige bidrag inn i den offentlige samfunnsdebatten.
Hvis kunsten som vi kan oppleve her i vår region ikke blir tydelig fremmet kan den snarere bli oppfattet som lite relevant. Vi trenger å utvikle det faglige nivået for kunstkritikk, som ved siden av kunstformidlingen er et eget fagområde. Vi må legge til rette for flere skrivedyktige skribenter får økt kompetanse, slik at kunstscenen i Nord-Norge skal kunne definere seg selv og spre budskapet fra kunstscenen i nord.
Bodø 7. desember 2018
Eva Skotnes Vikjord
Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge