Tekst: Eva Skotnes Vikjord | SeKunst i Nord-Norge
Publisert 20.mars 2020 Se Kunst Magasin nr 01 2020 | Foto:
Et engasjement og en debatt som har stor verdi i seg selv og som åpner opp for nye dimensjoner i forståelsen av hva kunst kan være. Det bringer vårt fokus videre over til kunstens samfunnsmessige rolle. Har vi bruk for kunstnerisk kompetanse og skal kunsten ha et samfunnsansvar?
Bodø Biennale trådte fram i lyset for første gang høsten 2016 og satte spor hos publikum, gjester, samarbeidspartnere, kunstnere, kommune og fylke, og ikke minst oss arrangører. Siden den gang har vi jobbet målrettet og jevnt med å videreføre og utvikle biennalens unike og tverrkunstneriske kvalitet.
Med biennalen, som er unik i sitt slag i Nordland, ønsker vi å skape oppmerksomhet og utvikling innen dansekunst- og det visuelle kunstfeltet, i både by og fylke. Denne arenaen for tverrfaglige samarbeid og nyproduksjoner, skal være et attraktivt møtepunkt for folk flest og for fagmiljøet. Det som kjennetegner biennalen er et program av høy kunstnerisk- og faglig kvalitet rettet mot et bredt publikum. Kunsten skal møte folk i de by-rommene de beveger seg i hverdagen. I tradisjonelle og utradisjonelle scene- og visningsrom skal kunstopplevelser overraske, berike og fremme refleksjoner.
I fire septemberdager preget biennalen Bodø sentrum. Programmet omfattet forestillinger hvor to kunstfelt smelter sammen, men også rene danseforestillinger og kunstutstillinger. I år var tematikken viet by-identitet, by- og stedsutvikling og kunstens rolle i samfunnet. Det er en tematikk som har internasjonal relevans, men vi satte den i lokalt og regionalt perspektiv. Bodø er en by i rivende utvikling og står ovenfor store endringer, blant annet med nedleggelsen av militærbasen og prosjektet Ny by-Ny flyplass som skal utvikle en «smart, kompakt og miljøvennlige fremtidsby.» (1) Videre pågår det en høy byggingsaktivitet i Bodø sentrum der (signal)bygg reiser seg og endrer bybildet radikalt.
Byens identitet og fremtidige retning ble utforsket i vårt tverrkunstneriske bestillingsverk Caprice av dansekunstner og koreograf Maria K. Landmark fra Alta og visuell kunstner Aleksander Johan Andreassen fra Bodø. I Caprice har kunstnerne jobbet med Bodøs eksplosive byutvikling som tematisk bakteppe. Sammen med to dansere tar de i bruk Bodøs gater og et butikklokale for å gjøre en kunstnerisk utforskning av hva den storstilte ekspansjonen kan bety for Bodø.
I den stedsspesifikke utendørsforestillingen Diorama i sjøkanten i Breivika endrer koreografen Fiksdal forsiktig publikums opplevelse av det de ser. Koreografien som utspiller seg i fjæresteinene danner en langsom måte å tilnærme seg et gitt landskap og blir en del av utsikten der. En annen tilnærming til Bodøs stedsidentitet ser vi hos kunstnerne Karin Blomgren og Irene Nordli i biennaleutstillingen. De to kunstnerne har en felles fordypning i leire som materiale og har begge brukt lokal blåleire. (2) Nordli ser nærmere på havet som nabo og ressurs, mens Blomgren tar for seg Bodø som transport hub.
Årets tematikk reflekteres på ulikt vis i danseforestillingene, hvor identitet ses i sammenheng med fellesskap og omgivelsenes påvirkning. Dansens kroppslige uttrykk har en særegen kraft i dialog med publikum, hvor det personlige får et større universelt perspektiv. Stormen konserthus ble fylt med danseforestillinger. Blant annet Soufflette av Norges nasjonale kompani for samtidsdans – Carte Blanche. I forestillingen drar danserne oss med på en reise der menneskets kraft, alene og i fellesskap, utfordres. Kunst kan være en viktig bidragsyter for at et steds identitet ikke skal forsvinne i beslutningsprosesser. Kunst skal berøre og åpne for refleksjon. Gi oss ny innsikt og blikk på våre levde liv. Å debattere kunstnerisk kompetanse i samfunnsutvikling under biennalens symposium, gav nye avsporinger som er interessant i forhold til om kunst skal ha samfunnsoppdrag.
Bodø 20. september 2018
Eva Skotnes Vikjord
Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge