Et sted for kunst

 Tekst: Eva Skotnes Vikjord, daglig leder | SE KUNST
Publisert 15. september 2015 | Se Kunst Magasin nr 03 2015

Et sted for kunst

Kunstprosjekter på utradisjonelle steder har preget kunstscenen i Nord-Norge i sommer. I seg selv er ikke det så oppsiktsvekkende sett i forhold til dagens stedspesifikke og eksperimentelle kunst, hvor sannheter og konvensjoner utfordres gjennom kunstens kritiske blikk på vårt samfunn.

Hva er mer naturlig enn at kunsten plasseres i offentlige uterom og steder som blir en medskapende dimensjon og underbygger kunstens innhold.På ulikt vis har dette vært bærende elementer i kunstprosjektene i ParkART i Rensåsparken i Bodø, SALT på Langsanden i Gildeskål, LIAF i år i ett nedlagt og rivningsklart forretningsbygg, veggmaleri på havneterminalen i Sandnessjøen, Grethe Iren Einarssons kunstprosjekt på Facebook, den kunstner initierte utstillingen Beskyttelse i en bunkers i Bodø, Land Art Biennale på Kjerringøy og kunstprosjektet i den nedlagte ubåtbasen Olavsvern i Troms.

Er vi kommet dithen at det tradisjonelle modernistiske visningsrommet er utdatert og overflødig? Arenautvikling er et prioritert område i de tre nordlige fylkenes strategi for visuell kunst frem mot 2017. På tross av planer opplever vi at de store politiske satsningene på kunstfeltet utenfor de store institusjonene uteblir, både regionalt og nasjonalt. Visningsarenaene i landsdelen har ikke bare utfordring i bærekraftige driftsmodeller, men også faglig kompetanse for å være kvalifisert til å søke offentlige prosjektmidler. Det er en godt forankret tradisjon i Nord-Norge at flest mulig av befolkningen skal få mulighet til å oppleve varierte kunstopplevelser gjennom vandreutstillinger, tilrettelagt for ett nettverk av lokale visningssteder.

Som ressursbase for dette arenanettverket har Se Kunst i Nord-Norge utforsket turnéformatet med fokus på også å legge til rette for eksperimentell og stedsspesifikk kunst i lokale kunstarenaer. Her har kunstnere forflyttet seg, for å produsere utstillinger tilpasset de utvalgte utstillingsstedene, med gode resultater. Slike produksjoner viser seg å skape engasjement hos det lokale publikum. Samtidig ivaretar vi et breddeperspektiv i vårt turnéprogram.

Kunst som tematiserer aktuelle spørsmål i samfunnet og/eller er undersøkende har et annet potensiale når det skaper uventede møter med publikum i hverdagen. Eller når kunsten tiltrekker oppmerksomhet til utradisjonelle steder som for eksempel en bunkers, som har en forankring til stedets kulturelle identitet. Stedsspesifikke kunstprosjekter er gjerne kortvarige som fører til at kompetansen og apparatet rundt slik sett forsvinner fra stedet når prosjektet er avsluttet.

Et godt eksempel på å forhindre dette er Lofoten Internasjonale Kunstfestival som arrangeres annen hvert år og er tilknyttet Nord-Norsk Kunstnersenter, men som har et eget, uavhengig kunstnerisk råd og nye kuratorer for hver gang. Pikene på Broen og Barents Spektakel er et annet eksempel. Her er kuratorgruppen fast, men hvor utstillingsarenaene er flyktige. For å få til økt kapasitet, kompetanse og ressurstilgang for lokale arenaer kan utvikling sikre et profesjonelt utstillings- og formidlingsprogram som gjør kunsten mer tilgjengelig for befolkningen. Dessverre er det tegn på at den viljen vi har sett i etablering av nye visningsrom for visuell kunst her i Nord-Norge, i de nye kulturhusene, kun ender opp med et fysisk rom. Stormen Bibliotek og Kulturfabrikken på Sortland rommer begge visningsrom for kunst. Alstahaug kommunes nye kulturhus Kulturbadet åpner nå i høst, og her tilkommer enda et rom for visuell kunst, men hvilken driftsform som kunstforeningen skal innta her er høyst usikker. Hvem skal sikre kvaliteten og formidlingsformer og arbeide mot publikumsbesøkende?

Kunstens rolle krever større oppmerksomhet, det holder ikke bare med et fysisk rom. Ansvaret for hva slags kunst som skal vises, samt drift og kompetanse kan ikke alene falle på små kunstforeninger drevet av frivillige kunstinteresserte medlemmer. Et mangfoldig tilbud av kunstopplevelser fordrer en bærekraftig plattform. Vi må satse på at arenaer også tilføres den nødvendige faglige kompetansen som skal sikre for de gode opplevelsene av visuell kunst!