Tekst: Eva Skotnes Vikjord | Se Kunst i Nord-Norge
Publisert 20.juni 2018 | Se Kunst Magasin nr 02 2018
Identitet er en aktuell tematikk på dagens kunstscene. «Det popper opp overalt og er vår tids omdreiningspunkt», påpeker kunstkritiker Anki Gehardsen i sin tekst om utstillingen Okside rihpesieh (Dørene åpner seg) som du kan lese i denne magasinutgivelsen. Kunstnere tematiserer livets mange faseterte sider. I denne sammenhengen er det en identitet som er knyttet til samisk kultur. Her fremtones en kultur som ikke hegner om enkeltmenneske, men likevel er et akseptert fenomen. På samme måte kan identiteten til et sted risikere å forsvinne i byutvikling og i beslutningsprosesser hvis man ikke er påpasselig.
Kunsten kan bidra til at vi får ny innsikt og blikk på våre levde liv og de valgene vi tar. Det bringer meg videre over til fokus på kunstens rolle i samfunnet. Den tematiske rammen i Bodø Biennale 2018 er nettopp identitet. Hvor agendaen er Bodø sin identitet som sted og som by i rivende utvikling. Bodø har lansert sitt kandidaturskap for å bli Europas kulturelle hovedstad i 2024. Kommunen har nylig vedtatt en visuell kunstplan og arbeider med et storstilt byutviklingsprosjekt «Ny by – Ny flyplass». Her satser man på å utvikle «en ny, smart, kompakt og miljøvennlig fremtidsby.» Et slikt momentum innen byutvikling som Bodø kommune nå er i ferd med, skaper et spennende materiale for å bli tematisert fra et kunstnerisk ståsted. Biennalen initiere nyproduksjoner og skaper rom for kunstnerstemmer, hvor kunstnere får samfunnsaktuelle utfordringer å jobbe med. Den tverrkunstnerisk produksjon Caprice er Bodø Biennales eget bestillingsverk av bodøkunstneren Aleksander Johan Andreassen og koreograf Maria Landmark fra Alta. Biennalen for visuell kunst og dansekunst ble startet i 2016 av BAREDANS og SE KUNST, som den første i sitt slag i Nordland. Den fanget stor interesse og engasjement og ble opptakten for videre satsning.
I en by der mye skjer. Hvor viljen er stor og mange krefter drar i samme retning kan man sammen oppnå å få mange ting til å skje. Høstens biennale som i år vil foregå 6.–9. september får en opptakt allerede 11.–12. august med prosjektet BODØ BODYSCAPE av den amerikanske kunstneren Spencer Tunick. I skrivende stund har prosjektet allerede fått stor oppmerksomhet. Reaksjonene lot heller ikke vente på seg da kostnadsrammen til prosjektet ble offentliggjort og dekkes av Bodø kommune og Nordland fylkeskommune. Tenke seg til at man våger å satse på en kunstner for å fremme byens identitet og posisjon i forhold til en ønsket kultur-hovedstad. Og dertil med en amerikansk kunstner!
Spencer Tunick har skapt et verdenskjent kunstkonsept. Gjennom å nøye regissere iscenesettelser av store grupper av nakne mennesker løfter kunstneren frem stedsspesifikke markører ved ett gitt sted, landskap, eller urbant byrom m.m. Når en kunstner lykkes og skaper stor interesse og det oppstår et marked, da kommer også reaksjoner blant kollegaer i kunstfeltet. Slik Knut Almås påpeker i sin artikkel i Aftenposten 6. mai, at det faktisk er en utsatt tilværelse å arbeide som kunstner, og at det å skape kunst er for de fleste ikke et økonomisk lønnsomt prosjekt. Kunstnerens rolle fremstiller han gjennom et utsagn fra den finsk-svenske forfatteren og komponisten Elmer Diktonius:
«En kunstner må ikke si bare hva andre mennesker ikke kan si, men også hva de ikke våger»
Bodø Biennale starter med et symposium med tema «Kunst + Samfunn» hvor nettopp kunstens samfunnsmessige rolle skal debatteres. Gerhardsen mener at kunsten som identitets markør er et vendepunkt i vårt samfunn. Vi spør; har kunsten en rolle i samfunnsutvikling? Trenger vi kunstnerisk kompetanse i samfunnsutvikling?
God sommer!
Velkommen til Bodø Biennale i september.
Eva Skotnes Vikjord
Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge