Unik kulturavtale i oppløsning

Tekst: Eva Skotnes Vikjord | Se Kunst i Nord-Norge
Publisert 20.juni 2017 | Se Kunst Magasin nr 02 2017

I Nord-Norge har vi lang tradisjon for samarbeid om kulturfeltet på tvers av fylkesgrensene. Enkelte aktører i det nordnorske kulturlivet har samarbeidet på tvers av fylkesgrensene siden midten av 1960-tallet og flere kom til utover på 1970-tallet. Intensjonen i det nordnorske samarbeidet var i tråd med nasjonal kulturpolitikk. Det skulle være vilkår for kunstnere å skape kunst i hele landet. Og folk flest skulle få tilgang til profesjonelle kunstopplevelser, der de bor. Samarbeid resulterte i at flere kulturaktører kom inn på statsbudsjettet og det forpliktet et regionstilskudd ved de tre nordlige fylkeskommunene. I 1991 ble samarbeidet politisk forankret i en nordnorsk kulturavtale, mellom Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. En unik avtale for å sikre vekst og utvikling av det nordnorske kulturlivet.

SKINN som ble etablert i 1976 med formål om å fremme og organiserer kunstformidling i Nord-Norge, ble inkludert i samarbeidsavtalen i 1994. Etter 40 års virke i landsdelen er vi tatt ut av avtalen. Det samme gjelder den tradisjonsrike landsdelsutstillingen Nordnorsken. Det er oppsiktsvekkende!
Det økonomiske ansvar for våre regionstilskudd er overdratt til et fylke, Nordland. Det skjer uten at følger for landsdekkende strukturer, som er bygd opp over flere tiår er avklart. Det bærer bud om at kulturpolitikken forankret gjennom flere tiår under skiftende politisk styring er i ferd med å løses opp. Konsekvenser av et svekket nettverk for samarbeid for kunstformidlingen i Nord-Norge gir grunn til bekymring. At også Samisk senter for samtidskunst i Finnmark og Trastad Samlinger i Troms er tatt ut av samarbeidet forsterker uroen. I kulturavtalen påpekes det at det visuelle kunstfeltet i nord er avhengig av sterke formidlingsinstitusjoner. Da er spørsmålet hvorfor man risikerer å redusere opparbeide strukturer som har fungert gjennom flere tiår?

SKINN er grunnlagt på en idé om ressursutnyttelse gjennom samarbeid med lang erfaring med utstillingsproduksjon, turné og andre faglige områder i regionen. Det omfatter også Nasjonalmuseet for kunst, for koordinering og formidling av deres utstillingsproduksjoner i Nord-Norge. Det er viktig med regionale aktører som har nærhet til nettverket. Det utgjør en forskjell for at aktivitet skapes der folk bor. Et nettverk og infrastruktur som smulder vil spre seg som ringer i vann. Konsekvensen av å stå utenfor Den nordnorske kulturavtalen vil resultere i begrenset tilgang til nasjonale midler og resultatet blir langt mindre aktivitet til folk der de bor.

Det politiske samarbeidet for kulturen i Nord-Norge var helt frem til 2013 en ren økonomisk samarbeidsavtalen. Det ble i arbeidet med fornyelsen for fire år siden innført spesifikke landsdelsoppdrag for de ulike aktørene. En felles plan for kunstfeltet ble utarbeidet, Strategi for visuell kunst frem mot 2020, og lagt til grunn for Den kulturavtalen f.o.m. 2014. Behovet for å styrke kunstformidlingen i Nord-Norge var i dette arbeidet sentralt og det ble også nedfelt i stortingsmelding 23. Visuell kunst. SKINN fikk i sitt landsdelsoppdrag et ansvar for å bidra til å gi befolkningen i landsdelen et bredest mulig tilbud innen visuelle kunstopplevelser gjennom utvikling av nettverk, styrking av lokalt basert formidlingsapparat gjennom kompetanseheving. Turné og formidling av utstillinger/produksjoner og Informasjon om kunstformidling i landsdelen.

Reforhandling av avtalen gir en klar indikasjon på at Nordland vi redusere sitt engasjement i landsdelssamarbeidet. I motsetning ser vi  at Troms og Finnmark styrker sitt kultursamarbeid. I en sideavtale med de som er tatt ut av hovedavtalen. I lys av dette skuer vi ny regiondeling for Nord-Norge. Den nasjonale regionreformen vil i seg selv påvirke kulturlivet ved at flytting forvaltning av statlige driftstilskudd til institusjoner allerede er planlagt  flyttet til regionene v/ fylkeskommuner. Det berører SKINN, som er foreslått flyttet til Nordland fylkeskommune.
Konsekvenser er ytterligere usikkerhet og uforutsigbarhet, i forhold til hvordan den bebudede regionale kulturpolitikken vil forvalte midlene, som så langt ikke er øremerket. Vi stiller også spørsmål ved hensikten av at dette skal skje i forkant av en kommende kulturmelding, som skal ferdigstilles om 2 år. Vi må stå samlet om helhetlig kulturfelt for å få dekket de primære kulturoppgavene, da må enten alle stå innenfor eller uten en nordnorsk kulturavtale. Et sterkere nordnorsk kultursamarbeid vil nettopp kunne utgjøre den store forskjell. 

Avtalen er et godt og viktig redskap for å sikre et godt kulturtilbud for alle innbyggere i Nord-Norge. Den har gitt en forutsigbarhet som er nødvendig for å bygge opp fagmiljø, kompetanse og infrastruktur. Det er uforståelig at våre fremste kulturpolitikere i landsdelen i sin pressemelding 21. mai utrykker tilfredshet at de har kommet til enighet om en reforhandlet kulturavtale for de neste fire år, på tross av at deres arbeid har resultert i et svekket kultursamarbeid og ikke minst at det visuelle kunstfeltet blir den største taper.

Eva Skotnes Vikjord
Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge