Kunstfeltets verdikjede - offentlige rammevilkår

Tekst: Eva Skotnes Vikjord | Se Kunst i Nord-Norge
Publisert 20.mars 2017 | Se Kunst Magasin nr 01 2017

Å skape gode og innsiktsrike møter mellom publikum og kunsten er kunstformidlingens viktigste oppgave. I den gjeldene offentlige kulturpolitikken er tilstandsvurderingen slik at kunstscenen består av en rekke institusjoner og formidlingsarenaer over hele landet. Ikke minst befestes det at offentlige føringer til kulturlivet skal innrettes med sikte på at alle skal få tilgang til profesjonelle kunstopplevelser, uavhengig av hvor de bor, ifølge Regjeringens kulturpolitikk Prop. 1 S (2016-2017). Hvem sikrer kvalitet og profesjonell formidling?  Se Kunst i Nord-Norge erfarer fremdeles et merkesverdig fravær av politisk satsning på lokale utstillingssteder de senere tiårene.

Til tross for dette skapes det et bredt mangfold av kunstopplevelser i landsdelens ulike lokale kunstforeninger, gallerier og visningsrom. Unge og gamle inkluderes i opplevelser som berører og engasjerer, gjennom identitetsbærende tematikk og lokal forankring på tradisjonelle arenaer, eller gjennom eksperimentelle møter i utradisjonelle offentlige rom. Et fellestrekk for alle disse lokale initiativtakerne og arrangørene er at de dessverre blir møtt av lite forutsigbarhet på grunn av mangel på ressurstilgang i lokale forvaltningsnivå.

Kunstfeltets verdikjede er sammensatt av mange ledd som er avhengig av hverandre for at kunst skal skapes og nå frem til et stort og bredt publikum. Formidling er et komplekst ledd som skal binde sammen kunstnerisk virksomhet og kunstopplevelsen rettet mot publikum. Dette apparatet skal bidra til å gi hele befolkningen tilbud til kunstopplevelser av høy kvalitet. Det befestes også i regjeringens kulturpolitikk, at kunst- og kulturaktørene må satse på høy kvalitet, kunnskap og aktiv formidling for å tiltrekke seg publikum. Dette er opplagte faglige rammer definert i kunstfeltet selv. Utfordringen ligger snarere i hvordan man skal løse ressursbehovet? Koordinering av nasjonalt, fylkeskommunal og kommunal kulturpolitikk syntes fraværende og bidrar til stor ubalanse i det visuelle kunstfeltets verdikjede. I Nord-Norge slår det kraftig ut – sett ut fra det geografiske perspektivet vi jobber i.
Se Kunst i Nord-Norge er opptatt av arenautvikling og hvordan den nasjonale kulturpolitikkens prioriteringer og rammebetingelser innvirker på den lokale formidlingsaktøren i Nord-Norge. Det heter i Prop. I S: ”Statens faste årlige overføringer er et viktig fundament for norsk kulturliv. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene skal ha forutsigbare rammevilkår, som fremmer kunstnerisk frihet og kreativ kvalitetsutvikling.”
De aller fleste mindre regionale kunstaktører, har i likhet med Se Kunst i Nord-Norge, svært marginale offentlige driftstilskudd. Utstillings-og formidlingsaktiviteter skapes i hovedsak i kraft av søknadsbaserte prosjektmidler. Det påvirker i stor grad omfanget av formidlingsaktivitet vi kan generere ut til vårt ladsdelsomfattende medlemsnettverk. Rådsleder Tone Hansen i Kulturrådet som er ansvarlig i å foreta tildeling av disse statlige driftsmidlene, har uttrykt bekymring for at små summer med tildelingsmidler bidrar til å utvikle et A – og et B- lag. (Kulturrådets nettside publisert 16.12.2016.) Prioritering av det regionale leddet i verdikjeden vil kunne bidra til mer utstillings-formidlingsaktivitet lokalt i kommunene. Herigjennom vil lokale kunstarenaer profesjonaliseres og kunstnere få flere oppdrag for å utvikle sin kunstneriske næring. I kulturutredningen 2014 (jfr. NOU 2013:4 ) gav Enger- utvalget en anbefaling til regjeringen at de i sin kulturpolitikk måtte rette større oppmerksomhet mot aktiviteter som kommer publikum til gode og forsterke vektlegging av kunstnerisk faglig kvalitet.

Økte offentlige rammebevilgninger til aktivitet er en forutsetning for å nå disse aktuelle kvalitets- og kvantiteten målene for at befolkningen skal få tilgang til kunstopplevelser uavhengig av hvor i Nord-Norge de bor. De nasjonale politiske satsningene må tillegge produksjonsmidler inn i driftstilskuddene til de mindre institusjonene. Det vil skape gode synergier og gjøre oss bedre rustet til en felles innsats for utvikling av en innovativ Nord-Norsk Kunstscene.

Kulturministeren må «Gi oss en kulturmelding» er budskapet i kronikken som Kulturrådets rådsleder Tone Hansen og nestleder Anne Otterholm skrev 1. mars 2017. De mener det er på høy tid at kulturministeren reiser en debatt om kulturpolitikk for framtiden. Ett av deres åtte foreslåtte punkter til en ny kulturmelding passer fortreffelig som en oppsummering av denne leder:

”Et nasjonalt kunst- og kulturliv er avhengig av institusjoner som kan bringe sterk og viktige opplevelser ut til folk. Det krever institusjoner over hele landet som er villige, og som har økonomiske muskler, til å ta den risikoen som kreves for å bygge et bredt og mangfoldig tilbud, og langsiktig invitere publikum med som en aktiv deltakende part i den videre utviklingen. En kulturmelding må undersøke hvordan både private og institusjoner kan være med på å utvikle kunstfeltet videre.”

Se Kunst i Nord-Norge ser frem til engasjerende debatter for et sterkere og samhandlende kunstfelt!

Eva Skotnes Vikjord
Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge