L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

"IRL" Linn Rebekka Åmo, Hilde Frantzen og Christine Malnes

Med et bein plantet i det digitale og et i det analoge, med topografiske målinger, tekstile collager og en fireskjerms videoinstallasjon tegner de tre kunstnerne i utstillingen IRL i Stormen kunst i Bodø opp rom i indre og ytre landskap, for slik å få publikum til selv å fargelegge rommet som oppstår der i imellom.

KUNSTKRITIKK
22.06.202000:00 SE KUNST

"IRL" LINN REBEKKA ÅMO, HILDE FRANTZEN OG CHRISTINE MALNES,
Stormen kunst, Bodø 15. februar – 29. mars 2020
Tekst: Anne Silje Kolseth, kunsthistoriker, frilans skribent og kunstkritiker. Foto: Raymond Engmark
Publisert 20.06. 2020 | SeKunstMagasin nr 02 2020.

KUNSTKRITIKK
- LIMINAL TILSTAND

Tittelen "IRL" gir umiddelbare hint til kontrast og en udefinert mellomfase. IRL – in real life, i det virkelige liv impliserer en motsetning til det digitale liv, og setter opp skillet mellom det fysiske og immaterielle. Hvor skillelinjen mellom det virkelige og det digitale liv virker stadig vanskeligere å definere. På den gjengse buss i en vilkårlig norsk by vil man, om man tar øynene opp fra sin egen skjerm, se telefonen fungere som en videreføring av hånden og nærme seg en integrert del av kroppen. Med den sveipende fingeren som et bindeledd mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Og der, bak fingeren, i forlengelsen av hånda, i det hvite lyset (eller inn i det dypeste mørket), kan du bore deg inn i internettets uendelighet og scrolle bilder av naturens mindfulness i rasende fart.

Christine Malnes, Wisdom 2.0., og Linn Rebekka Åmo, Revet, serie med innrammede tekstilarbeider i lin og bomull.

Oppmålingen av verden
Hilde Frantzens arbeider Målinger er direkte avtrykk av naturen, gjengitt i hennes egenoppfunnede måleenhet. Frantzen tar med lerret ut i naturen, legger det på bakken og måler landskapets former. Her fotograferer hun lerretet og dets naturlige bevegelser, humper, hull – dens helhetlige form. Resultatet i utstillingen er hvitmalte, illusorisk «krøllede» lerret i varierende størrelser, med sorte rute, stripe og prikkemønstre.

Om Frantzens målinger er et stykke unna å representere opplysningstidas oppfatning av rasjonell vitenskap, setter de tankene i gang om hvordan og hvorfor vi måler jorden som vi gjør. Og ikke minst, kunne det vært gjort annerledes? Sammenlignet med kartets gjengivelser i 1:50 000 er det fascinerende hvordan hver stein, sprekk og dump får sitt avtrykk i Frantzens 1:1 målinger og videre gjengis i rutemønstrenes avstand.

Hilde Frantzen, Målinger, 2017-2020.I Stormen kunst er de malte tekstilene montert i forskjellige høyder. De strekker seg fra gulv til tak over to av utstillingens vegger, og viser todimensjonale gjengivelser av landjordas tredimensjonale overflate. Illusjonen om bevegelse i maleriene, i kombinasjon med den levende monteringen, gjør at målingene nærmest svever rundt på utstillingsveggene. Som om vinden har tatt tak og sendt de tynne dukene opp og rundt. Montert noen centimeter ut fra veggen, og (av og til) belyst av den nordnorske sola utenfor gis arbeidenes oransjefargede baksider en lysende neonaura.

Teknologisk struktur
Midt i rommet står den stilsikre videoinstallasjonen Wisdom 2.0 av Christine Malnes som består av fire skjermer med hver sin video. En enslig, avkuttet, svevende hånd gjør mekanisk snirklende bevegelser mot en grønn bakgrunn. På gulvet står en vifte som rastløst svaier frem og tilbake uten stopp. I en lang gang, i noe som ligner en server farm, lyser og blinker det bak hullete vegger. Og et vennlig estetisk nikk sendes opp mot Frantzens sorthvite mønstre. Det zoomes inn og ut på lys og vegger, fra det nære og ufokuserte til det oversiktlige og gjenkjennelige. Og på den fjerde skjermen helt til høyre står en slags skulpturell fontene med røyk som sakte ruller ut.

Den smått absurde og glidende visuelle sammensetningen akkompagneres av en intens støy som strømmer ut av hodetelefonene. Og når man setter i gang det meningsskapende puslespillet i eget hode, følges arbeidet først og fremst av en kjølig og avstumpet stemning. Wisdom 2.0 lar deg kjenne på ubehaget og nysgjerrigheten, forvirring og absurditet, og samtidig tenke over hvordan vår digitale verden henger sammen. Den flytende strømmen av informasjon utfordrer vår forståelse av struktur og kontekst.

Tingenes og naturens fysiske tilstedeværelse
Med seriene Trea og Revet står Linn Rebekka Åmos tekstile collager som en naturrik kontrast til teknologien og det sterile uttrykket hos Malnes. I serien Revet møter vi naturlige materialer som lin og bomull, duse rosa og jordlige bruntoner avbrutt av blått hav og det som ligner et fiskegarn.

Materialene legges lagvis i et løst system og sys sammen. Med flytende former og farger vokser bildene etter hvert som man ser på dem frem som bølgende landskap. I organiske, abstrakte figurer, gitt innenfor mellomstore firkantede rammer, spiller materialenes overflate og tekstur mot hverandre i fin kontrast.

I de større arbeidene i serien Trea omslutter trærnes røtter, blader og stamme hverandre og de utklippede, applikerte elementene gir historisk gjenklang i faner og vev. Særlig er det gjennomarbeidede verket Trea (2) et høydepunkt. Vertikale tråder renner ned gjennom hele verket og ender i frynser nederst. På samme måte som i Revet er fargene preget av natur, men innslag av neon gir arbeidene friskhet og originalitet. Også det lyse arbeidet Trea (4) stjeler oppmerksomheten med sin nærmest skinnende tilstedeværelse og gir glød til de dusere arbeidene i Revet ved siden av.

Fortid og nåtid, natur og kultur
Innerst i Stormen bibliotek, bak kafeen, ligger galleriet noe gjemt, selv om folietekstens størrelse på veggen viser rommets viktighet. Med tanke på utstillingens plassering i både by og bygg, og selv om arbeidene i utstillingen selv formidler diskusjon og innhold, hadde utstillingen hatt godt av et større hjerte i formidlingen for publikum.

For å gi utstillingen en tydeligere visuell helhet kunne utstillingen også hatt godt av større flate og åpne rom. Særlig Åmos arbeider kunne fått tre bedre frem ved en reduksjon i antall arbeider. Siden galleriet i Stormen ikke har fått samme arkitektoniske omsorg for innholdet som andre deler av bygget, skaper de store vinduene i galleriet rom, men forrykker også balansen.

Med en gjennomgående god dialog sender arbeidene i «IRL» hverandre estetiske og tematiske hint og nikk. Arbeidene komplementerer hverandre, og sammenstillingen av de tre kunstnernes arbeider bidrar til utvidede perspektiver og mangfoldige tankesprang.

Med Åmos håndapplikerte tekstiler, møysommelige sting og tidkrevende arbeid tar hun oss med inn i tekstilhistoriens lange tradisjoner og dens mange hardtarbeidende kvinnehender, mens vi i Malnes arbeid ser mot den kroppsløse mekaniske hånden. Malnes føyer seg her inn i rekken av flere norske forfattere og kunstnere som har satt fokus på hvordan det manuelle arbeidet gradvis erstattes av det automatiske, ofte med et dystopisk tilsnitt.

I sine direkte, individuelle møter med naturen, sine avtrykk og oppmålinger, spiller Frantzen på kontrasten mellom det rasjonelle og det irrasjonelle med en naivitet og åpenhet for ideer og tankeverk. Åmos tekstiler viser gjennom former og materialer en omsorg for håndverket og naturen, og samtidig en historisk og politisk bevissthet og bekymring. Malnes videoer stiller spørsmål ved den digitale utviklingen og fremtiden vi i stor grad beveger oss mot.

Kontrastene i kunstnernes arbeider og arbeidsmåter igangsetter diskusjoner knyttet til hvordan vi skal leve våre liv, bygge våre samfunn – våre grunnleggende verdier og søyler. Sammen utforsker de det emosjonelle og det rasjonelle, fortid og nåtid, natur og kultur, gjennom å sammenstille det analoge og det digitale. Totalt stiller «IRL» store spørsmål om hvordan mennesket påvirker verden gjennom teknologi, og hvilke konsekvenser det får for naturen og livet slik vi kjenner det.

Mens vi grubler på svar, vil mange av oss heller sveve rundt i den vektløse tilstanden midt mellom.

Denne kritikken er tidligere publisert i Tidsskriftet Kunsthåndverk på www.kunsthandverk.no 18.03.2020.

Les flere aktuelle saker