ØYVIND NOVAK JENSSEN «SKULPTURER FRA TESTKJØKKENET», 29. AUGUST - 25. OKTOBER 2020,
NORDNORSK KUNSTNERSENTER
Tekst: Sofia Lång, frilans kunstskribent. Foto: Kjell Ove Storvik / Nordnorsk kunstnersenter
Publisert 14.12. 2020 | Se Kunst Magasin nr 04 2020
KUNSTKRITIKK
ALT SMAKER BEDRE MED SALT
Øyvind Novak Jensens testkjøkken danner base for arrangement med spiseopplevelser vil bli donert til Kunstnerhuset i Lofoten.
I Øyvind Novak Jenssens utstilling iverksettes ideen om testkjøkkenet. Fristedet for restaurantkokkens mer eller mindre uhindrede eksperimentering gis nye betydninger gjennom Novak Jenssen sin kunstneriske tilnærming til landskapene i Lofoten. Med fagbakgrunn innen kokekunst og senere billedkunstdanning benytter han lokale råvarer sanket i havet og på land. Ned til minste detalj er det aller meste laget av kunstneren selv. Forsøk på smeltet glassmateriale av sand, stortare og knuste hjerteskjell. Keramiske fliser og fritert skreiskinn, alt tjener som en eksistensberettigelse for det eksperimentelle.
En type feltversjon av et fungerende testkjøkken i impregnert tre står sentralt plassert i utstillingen. Åpningsdagens testmeny titter fram fra en underhylle. Fra fryseren i et hjørne kan utstillingsbesøkeren ta med seg en pakke fiskekraft og kjøtt fra fiskehode. Men med unntak for slike konkrete spiseopplevelser får smakssansen heller tre tilbake for uventede sammenhenger mellom de ulike sanseopplevelsene. Det visuelt estetiske kobles på en delikat og underfundig måte til det lett ubehagelige.
Skreimager formet av værforhold og kunstnerens innblanding. Detaljer fra Garderobene.
Å være en del av miljøet
Det første som møter meg i utstillingen er luftig konstruerte hyller. Festet til disse med kroker av keramikk henger det forskjellige lett rundede, langstrakte formasjoner i et organisk materiale. De er ravgule, små og enkle. Vakre på den måten lett gjennomsiktige gjenstander som formidler en egen type lys, er vakre. Lyset liksom samler seg i de noe skrumpne, men subtilt mangfoldige formene som minner om små poser, som beholdere. De små, skulpturale verkene inngår i installasjonen Novak Jenssen har gitt tittelen Garderobene. Men i kunsterens garderobe henger ikke ytterklær, som i den fine restauranten. Her henger i steden tørkede skreimager formet av både kunstnerens og naturelementenes innblanding.
Skreimagene har hengt ute, de har blitt skylt og vrengt, noen fylt med olje eller preparert på andre måter. Installasjonen leder tankene mot torsk på tørkehjeller. Den får meg også til å tenke på hvordan de ytterste lagene vi ikler oss, både for pynt og beskyttelse mot vær og vind, i Novak Jenssens garderobe blir byttet ut mot en indre hud. En påminnelse om hinnen som omslutter og oppbevarer det som gir vår organisme næring.
Gjennom hele utstillingen sin gang finner en fordampningsprosess sted. Under varmelamper etterlates salt fra sjøvann i Alt smaker bedre med salt.For vi har noen ting felles med fisken, det er tydelig. Men det handler ikke her om hvem som spiser hvem, eller om hva som i den globale oppvarmingens tid egentlig burde blitt spist. Kanskje handler det mer om hvordan. Ved å synliggjøre prosesser utenfor øyets rekkevidde. Ved å tilføre en forhøyet estetisk verdi til noe som vi kun er vant til å forbinde med det kroppslige funksjonelle. Øyvind Novak Jensen utvider således forståelsen av en sammenheng mellom oss, og det rundt oss. På en intim måte vises det hvordan vi formes av miljøet vi oppholder oss i, det blir en del av oss slik som vi blir en del av det.
Sandreolene med keramiske fliser, og i hyllene flasker med bl.a. kråkebollejuice
Transformasjoner
Det spiselige på grensen til det uspiselige tar form. I tillegg til skulpturer av torskemager, har kunstneren laget ark av skreiskinn, som er lagt i kaustisk soda og kokt i flere timer. Lignende forsøk med eksempelvis slog, potetmel og galleblærer presenteres i forskjellige formasjoner rundt omkring i rommet. I installasjonen Sandreolene henger grå keramikkfliser i bølgerelieff, formet av avstøp fra sandstrender, og i de mange hyllene ligger tørket tarmgrønske, kråkeboller, fermenteringsglass og mindre gjenkjennelige objekter.
Eksperiment med skreien sine bestanddeler danner utgangspunkt for bladlignende formasjoner i "Skogen holder meg oppe". På veggen henger informasjonstavler.
I et ellers jevngrått utstillingsrom finner jeg rødlilla tangformasjoner, turkise glassprøver, og grønne oppbevaringskasser langs veggene. Mot dette lysegrå avtegner seg også naturlige bruntoner i den frittstående trekonstruksjonen i Skogen holder meg oppe. På de avbarkede grenene hviler halvt gjennomsiktige, tynne dannelser av enslige, store blader. Noen er glatte, noen rue og buklete. Fargeskalaen følger materialene og deres tillblivelsesprosesser. Buskformasjonen kaster skygger på betonggulvet, et spill som minner om sollysets speilinger i vann. De stive grenene fremstår uant som sjøgress, og land transformeres plutselig til hav, eller jord til vann.
At noe forvandles til noe annet – transformeres – var et svært viktig fokus i kunstnerskapet til den innflytelsesrike tyske kunstneren Joseph Beuys (1921-1986) Beuys var aktiv i etterkrigstiden, og var opptatt av ideer om økologi og tanker om sosial skulptur. Kunsten var for ham en humanitær måte å omforme samfunnet på. Han benyttet organiske materialer som filt, dyrefett og andre råstoff i sine kunstverk som kunsthistorien ikke tidligere hadde akseptert. I noen tilfeller av direkte konfrontasjon, vekker materialene i disse kunstverkene reaksjoner og følelser av ubehag.
I Novak Jenssen sine verk er det ubehagelige med, men på avstand, som en litt fjern tankeassosiasjon. Opplevelsen blir en annen, mindre rå og mer subtil. Felles med Beuys er dog sammenhengen mellom kunsten og livet, og at basis for det menneskelige er det grunnleggende kreative.
Hendenes kunnskap
I kontrast til denne kreative, utforskende drivkraften gir Øyvind Nova Jenssen et humoristisk nikk til dagens jakt etter instagram-vennlige opplevelser. På veggene henger informasjonsplakater med overskrifter som lover ufiltrerte, autentiske og ultimate landskaps- og innvollopplevelser. Visuelt ligner de på gammeldagse skoleplansjer. Prosesser som ført til de ulike organiske formasjonene beskrives i ord og i bilde, komplettert med kunstnerens kommentarer til utviklingsforløpet sin gang og ulike nivåer av vellykkethet.
Skjærefjølene med inskripsjoner for filetering av torsk.
Plansjene peker, sammen med kunstnerens Skjærefjølene, på en kunnskap som er forankret i det vedtatte, tradisjonsbærende og samtidig i hendene. Fjølene som ligger på benken i testkjøkkenet, har inskripsjoner langs kantene om hvordan torsken fileteres. Det er som om kunnskapen gjennom gjenntatt bruk integreres i verktøyet, slik som den integreres i kroppen som en erfaring og ferdighet – et håndverk. En kunnskap som gir friheter til å skape en egen virkelighet.
Prosesser og tidens gang
Kunstnerens humor og lekenhet viser seg igjen i utstillingens andre del; lageret som også er en kombinert gave- og innredningsbutikk. Her kan du eksempelvis gjøre et kupp for 333 kr og få en replika av en lysestake laget av en krabbe, som har «bare litt annen farge» enn det originale kunstobjektet i hovedutstillingen. Hva er det egentlig som er verdt noe, når attraksjonskraften tilskrives (en tilsynelatende) lav pris? Hva er det som travesteres når en krabbelysestake med hjemmelaget preg danner lag i betydningen for kunstverkets aura? Kanskje er det helt enkelt en påtvungen konsumentidentitet som stilles mot gleden i det selvlagde. For hva er det som egentlig smaker noe, virker spørsmålet å være her.
I Øyvind Novak Jenssens «Skulpturer fra testkjøkkenet» finner det eksperimentelle nye former. Organiske og kunstneriske prosesser snakker sammen. Bakterier omformer materien, den kokes og endrer konsistens og skreiskinnet kan bli til konfekt. Under varmelamper fordamper vann fra Vestfjorden, og tidens gang materialiseres i saltet som blir igjen. Helt uten salt overlever vi ikke, og Novak Jensen gir tilværelsens prosesser tekstur og dybde gjennom det kreative. Her, i det selvskapte universet, er det også slik at alt smaker litt bedre med salt.