Ingri Haraldsen, utstillingen "Grus, is, sand, støv & stein"

KUNSTKRITIKK
INGRI I INGENMANNSLAND

Fotografi og naturalistiske illusjoner
Petter Dass var opptatt av naturen, gud i naturen – gud i alt, og Du skal ikke ha andre guder enn MEG var da også tema for årets Petter Dass-Dagene, der billedkunstneren Ingri Haraldsen var valgt som årets festivalkunstner. Ingri Haraldsen (f. 1984, Sandnessjøen) har funnet mye inspirasjon til sine tegninger fra barndomsopplevelser og ferier gjennom oppveksten i Sandnessjøen. Utstillingen "Grus, is, sand, støv & stein" inneholder ni blyanttegninger på papir - i svært forskjellige størrelser. Alle utførte med nøyaktig detaljer enten de illustrerer landskap, mennesker eller abstrakte motiv. Små tegninger av store motiv, som et fjellmassiv, og store tegninger av små motiv, som hjertet i verket Do I feel the endless nights. De fleste av tegningene er tradisjonelt montert bak glass og ramme, mens enkelte tegninger, som White and Black, er presset mellom to glassflater og frittstående nedfelt i mørkbeiset trestokker slik at den framstår som installasjoner i rommet.

Leker med forestillinger
Haraldsen tegner bildene sine etter fotografier hun har funnet i ei gammel bok, blad eller album. Hun påstår at det er noe som skjer i tegningene som ikke skjer i foto. Tegningene er jo døde, men det er akkurat som illusjonene om virkelighet er større enn i foto, på tross av at fotoet gjengir nøyaktig det som øye ser.

Man kan forstå hva kunstneren sikter til. For bruker man litt tid på tegningene, skjer det forunderlige ting. Man tror man ser hva bildene forestiller, men så trer det fram noe helt annet. Tegningen, Do I feel endless nights, som er det største i utstillingen, kan se ut som et kart over Afrika, men det fremstår også som et levende hjerte, sett innenifra. Hvis du ikke har noe å sammenligne med – kan du heller ikke finne forståelse for hva bildet forestiller. Hjernen leter og reagerer på gjenkjennelser. Den prøver å finne en mening og slår sammen bilder for å forstå. Så finner den kanskje en sammenheng, der det egentlig ikke finnes en forbindelse fra før. Som for eksempel i de to arbeidene, The forgotten letters og The air is so soft here, it keeps one from dying har hun tegnet to ulike bilder som kan ut som de er fra to ulike verdensdeler. Når man ser på dem samtidig får man opplevelsen av at det er en forbindelse mellom dem og skaper en fortelling ut i fra det.

Ingri i ingenmannsland
Ingri er opptatt av det ukjente – dit vil hun, der vil hun være. Det er i dette ingenmannslandet, Ingri befinner seg i sitt kunstnerskap. Stein kan se ut som et gamle prospektkort av De syv søstre. Det er svart, rått og skarpt. Som en mørk, uhyggelig bevegelse er landskapet i motivet i ferd med å forsvinne foran øynene våre, det flyter bort som en rennende, seig masse, som så går over til lett, svevende støv. Det kan se ut som at fjellene i tegningene til Ingri Haraldsen er i ferd med å si oss noe, at de har noe å fortelle. Hva om fjellene og isen var levende – hva da? Hva skjer? Det kan se ut som de er i ferd med å bevege på seg, forsvinne, kollapse eller for å ta det helt ut: Tar et oppgjør med inngrodde forestillinger.

I utstillingskatalogen kan man lese at tegningene handler om relasjoner, menneskelige forhold, og Haraldsen sikter til menneskets relasjoner til naturen. Hvordan mennesket forholder seg til naturen – at man forsøker finne seg selv i naturen, besjeler naturen, som om den skulle være en del av en selv. Og at man leser sine egne tanker inn i naturen.

Fra naturmytologi til framtidsvisjoner
Det er akkurat som om Haraldsen har forsøkt å fange det usynlige eller usette. Deler av motivet blir tegnet med kraftig blyant for så å gå over svakere nyanser. Motivet glipper foran øynene våre når både form og innhold endrer seg. Det er som hun leter etter det usynlige, også i fotografiene hun har funnet i gamle bøker. Hun fører strekene inn i forestillingenes verden der ulike vesener trer fram i fjellene. Ja, det kan være de underjordiske som trer fram av tåka.

Kunstneren aktualiserer motivene med å plassere mennesker og dyr inn en ny tidsalder eller framtid, kanskje dommedagsprofetier. Ville fortidens mennesker sitte på den måten de gjorde i dagens miljøforstyrrede landskap? Beveger reinen seg i flokken som i gamle dager? Hvor vil det hele ende. Hun holder samtalen gående med naturen. Det er naturen selv som sitter med svarene, om det er noen som vet. Det finnes ingen over naturen, uansett hvor flinke vitenskapsmennene blir, klarer de ikke å styre over naturen.

Med Du skal ikke ha andre guder enn MEG setter Petter Dass-Dagene tro og religion i fokus. I utstillingen Grus, is, sand, støv & stein har Ingri Haraldsen sin egen frie og personlige oppfatning av festivalens tema – som hun på en underfundig og stillferdig, men bevisst måte deler med publikum. For henne er det i naturen hun finner svarene hun leter etter. Men hun må lete, lete i det ukjente, Terra Inkognita.