L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Inger Johanne Grytting - "Recent works"

Den New York-baserte norske kunstneren Inger Johanne Grytting (f. 1949) er tilbake i Norge og viser et utvalg av nye arbeider på det lille galleriet The Boiler Room Gallery, som ligger sentralt ikke langt fra Kunstnernes Hus i Oslo. 

KUNSTKRITIKK
20.03.201310:42 SE KUNST

INGER JOHANNE GRYTTING - RECENT WORKS THE BOILER ROOM GALLERY, OSLO 26.01 - 17.02 2013 
Tekst: Ann Lisbeth Hemmingsen, Skribent, Kunsthistoriker. Foto: Inger Johanne Grytting / The Boiler Room, Oslo. Publisert 20.03. 2013 | SeKunstMagasin nr 01 2013.

KUNSTKRITIKK
VISUELLE SPOR AV TID

Inger J. Grytting, som er født i Svolvær, og også har tilknytning til Tromsø, reiste til USA i 1972, og tok sin kunstutdannelse i New York. Hun har bodd i New York siden, men båndet og tilknytningen til Nord-Norge er på ingen måte brutt. Grytting har blant annet vært representert på gruppeutstillingen Paralleller ved Nordnorsk Kunstmuseum i 2011, en utstilling som presenterte et utvalg av kunstnere som arbeider innenfor en minimalistisk tradisjon. Utstillingen omfattet ved siden av Grytting, også navn som Tone Vigeland, Iver Jåks, Arne Malmedal og Jan Groth, for å nevne noen. Sistnevnte har også vært veldig viktig for Grytting, som mangeårig personlig venn og kunstnerisk mentor og inspirator. Grytting er også inkludert i utstillingen Higher Ground, som viser et utvalg av tegninger i Nordnorsk Kunstmuseums samling, og som har reist rundt i Nord-Norge det siste året. En stor del av det nordnorske publikummet har dermed hatt sjansen til å se og bli kjent med Gryttings kunst de senere årene. Arbeidene hennes er i tillegg kjøpt inn til museer, samlinger og offentlige bygg.   

Gryttings arbeid består hovedsakelig av tegning, et uttrykk hun har jobbet med gjennom mange år, selv om hun i sin tidligste karriere også malte figurativt. Det figurative uttrykket er for lengst tilbakelagt, og Gryttings kunstnerskap kan innordes under minimalismen og det monokrome maleri, slik vi finner den hos amerikanske kunstnere som Agnes Martin, Brice Marden og Robert Ryman, kunstnere Grytting selv nevner som inspirasjonskilder. Grytting presenterer i Recent Works tre malerier og tre tegninger, alle fra 2012. Utstillingen er dermed liten men fortettet, nærmest som et konsentrat. Gallerirommet og verkene utgjør en helhet, det lille og renskårne lokalets interiør matcher hvert enkelt verk. Gryttings kunstverk er skåret ned til det absolutt nødvendige - en repeterende undersøkelse av hva som er mulig å få til med så få hjelpemidler eller materialer som mulig. Strekene er det sentrale i verkene, og det minimalistiske uttrykket forsterkes gjennom bruken av det samme materialet: Faber 8B- blyanten. Grytting går metodisk til verks i sine arbeider, og har en bunt ferdigspissede blyanter som utgangspunkt for en hver tegning. Deretter er det blyantens strek som bestemmer form og innhold.

Arbeidene er renskårne og av relativt små av format, og kan ved første øyekast virke lukket. Titlene hjelper oss heller ikke på vei: Drawing # 49 og Painting # 13 er eksempler på titler og antyder bare at verkene er del av et arbeid som strekker seg over tid, der prosessen er det viktige, tiden det tar å lage et arbeid. For kunstneren selv betyr det at verkene åpner opp for ulike tolkningsmuligheter, vi som betrakter verkene blir ikke opphengt i en tittel som skal fortelle oss noe om verkets mulige innhold. Dette er en velkjent strategi i moderne kunst- både frustrerende og spennende på samme tid. Når vi tar oss tid til å betrakte verkene, vil vi oppdage at det finnes spor av bakgrunnshistorier i bildene. De små oppholdene, eller hullene i strekene, hinter om ulike typer av avbrudd: enten knekker blyantspissen, eller noe annet forstyrrer kunstneren i arbeidet hennes - et eller annet uforutsett inntreffer underveis i arbeidsprosessen, og etterlater et lite hvitt tomrom mellom strekene på papiret. Også strekene i seg selv varierer: noen ganger holder Grytting hardt rundt blyanten, andre ganger lettere, og ingen strek er dermed identisk. Strekene er rytmiske, nesten som et partitur til et stykke musikk, og tankene føres mot John Cage og hans musikk uten lyd - som en slags parallell til Gryttings tittelløse verk der vi selv fyller inn meninger og assosiasjoner. 

Som nevnt er dette en forholdsvis liten utstilling, og om man ikke kjenner til Gryttings kunst eller norsk minimalisme fra før, blir man heller ikke veldig godt opplyst gjennom denne utstillingen. Recent Works gir oss derimot en liten åpning inn til en kunstretning som kanskje kan oppleves som underkommunisert eller vanskelig tilgjengelig for et større, mer allment publikum. Det ville vært spennende å se en større del av Gryttings kunstnerskap, sett i lys av en norsk og internasjonal kontekst, og godt formidlet til et bredere publikum. Der har de større galleriene og nasjonale institusjonene en oppgave å gjøre.

Selv om utstillingen på The Boiler Room nå er over, vil vi få flere sjanser til å se Inger J. Gryttings kunst i 2013. I oktober vil Grytting stille ut nye tegninger på Galleri Svalbard sammen med Eva Faye, som skal vise papirarbeider.  

Les flere aktuelle saker