"OCEANIC FEELING", FESTSPILLUTSTILLINGEN 2015, 20. JUNI – 01. AUGUST
Tekst: Marit Opsahl – Kunsthistoriker og frilans kunstkritiker. Foto: Marit Opsahl, Torbjørn Andersen
Publisert 20.september 2015 | SeKunstMagasin nr 03 2015
KUNSTKRITIKK
EN FØLELSE AV SAMMENHENG
Innen psykologien benyttes begrepet "oceanic feeling" for å beskrive en følelse av grenseløs tilknytning til verden og hele menneskeheten. Forfatteren Romain Rolland (1866 - 1944) mente denne følelsen av sterkt samhold særlig oppleves hos religiøse mennesker. Trangen til å se sammenhenger, tolke og prøve å gjøre det vi ser forståelig er en høyst menneskelig egenskap, og en følelse man får kjenne på kroppen i utstillingen Oceanic Feelings.
En reise i maleriets historie
Martin Gustavssons (f. 1964) malerier gir oss tematisk sett en smakebit på hva vi har i vente i utstillingen som helhet. Her legges det opp til at man som publikum skal finne egne sammenhenger. I første etasje i Galleri Nord-Norge har den svenske kunstneren dekket et sammenhengende felt med 61 like store malerier, som strekker seg rundt hjørnet på en av galleriveggene.
Som tittelen, In No Particular Order, tilsier handler kunstverket nettopp om en form for tilfeldighet, hvor Gustavsson for hver utstillingsarena tar med seg et tilfeldig utvalg av sine malerier og henger de opp i en rekkefølge som ikke er bestemt på forhånd, men som er tilpasset arkitekturen og rommet de skal henge i. In No Particular Order har tidligere blitt vist blant annet i Berlin og London, hvor serien med malerier, som i Harstad, har blitt hengt opp i en ny og unik rekkefølge tilpasset visningsstedet.
Gustavssons malerier drar veksler på kjente motiver fra kunsthistorien, religiøse motiver og fra populærkulturen. Noen av motivene har referanser til klassiske og naturalistiske portretter, torsoer og kropper, mens andre kan minne om modernistiske, abstrakte malerier fra begynnelsen og midten av 1900-tallet. I takt med motivene varierer han også maleteknikken; fra det presise og nesten fotorealistiske til det mer ekspressive. Til sammen danner Gustavssons malerier et fascinerende puslespill av ulike uttrykksmåter, hvor man som publikum selv kan lage seg sammenhenger - enten man velger å se de som en reise i maleriets historie, eller som en samling situasjoner og motiver.
Tegninger i rommet
I likhet med Gustavsson finner man heller ikke hos Kjell Varvin (f. 1939) noen veiledende informasjon om verkstitler eller årstall. Varvin viser et knippe arbeider installert i galleriets utstillingsrom i 2. etasje. Og med mindre man ikke har inngående kjennskap til Varvins kunstnerskap er det derfor vanskelig å avgjøre hvilke av arbeidene som er laget når. Så istedenfor å lete etter en sammenheng basert på kronologi og utvikling i formspråk, lar jeg meg heller begeistre over de mer sanselige sammenhengene som skapes mellom de ulike verkene når jeg beveger meg rundt i rommet. Her finner vi både non-figurative tegninger og malerier, vegghengte skulpturer og tynne gulvskulpturer som er hentet fra Kjell Varvins mangeårige karriere. Sammenstillingen av kunstverkene kan oppleves som for stram og uangripelig ved første øyekast, men etter hvert er det veldig befriende å kunne vandre rundt disse skulpturene, som visuelt sett kan gi assosiasjoner til russisk konstruktivisme, som Vladimir Tatlins såkalte counter-reliefs og hjørneskulpturer.
En ferie med bismak
Kunstnergruppa AES+F har norgespremiere med sin timelange film The Feast of Trimalchio (2009–10). Filmen har en ekstrem finpolert estetikk som oppleves utmattende, men samtidig svært fascinerende. Den er satt sammen av en rekke stillbilder av ulike tablåer og animasjoner. Skuespillerne beveger seg derfor med sakte og glidende bevegelser som drar veksler på iscenesatt dataspill-estetikk. Av og til brytes dette gjennom hakkete bevegelser.
Historien i The Feast of Trimalchio har AES+F basert på et kapittel fra romanen Satyricon (ca. 50-60 e.kr), som handler om den tidligere slaven Trimalchio som har arbeidet seg opp til å bli en velstående og rik mann. I sitt nye liv har han en livsførsel som oser av dekadens og overflod - noe han også velvillig viser frem og deler med sine middagsgjester.
I AES+Fs film fremkalles den stramme bismaken av det dekadente liv både estetisk og narrativt gjennom et møte med vår tids luksusturister – en gjeng uniforme mennesker som ankommer en ferieøy med kofferter, vesker og ikledd kritthvite klær. Turistene blir møtt av et stort servicepersonale av ulikt slag, hvor flere av dem ikledd nasjonale klesplagg som kan spores til ulike verdensdeler. Øya er rikt utstyrt med alt det en turist måtte ønske seg av kultur, fritidsaktiviteter og god mat. Men bakenfor den forlokkende estetikken utspiller det seg også dramatikk. Forholdet mellom turist og ansatt endrer seg stadig mellom underkastelse og makt for begge parter. Trimalchios middag anno 2015 er et inferno av golfballer, rødvin og turistskip, hvor ingen til slutt vet hvem som tjener hvem.
Med tung bagasje
Drama finner vi også i Trygve Luktvasslimo (f. 1978) sin nyeste film The Emotional Sherpa, men her med et større fokus på det indre livet. I filmen til Luktvasslimo møter vi en far (Thor, spilt av Luktvasslimo selv) og hans datter Sandy Belle, som sitter ved kjøkkenbordet og spiser frokost. Plutselig haster de seg ut fra kjøkkenet og inn i en limousin som bringer dem til TV-studioet til Ocean - en blåkledd dame som intervjuer de to i et mørkt studio uten publikum. Dialogen og samtalene mellom de tre er teatralsk og tung, og dreier seg rundt identitet og selvbekreftelse - hvor Sandy Belle blant annet anklager Thor for å være for selvbevisst. Avslutningsvis møter vi Sandy Belle og Thor på kjøkkenet igjen, men nå i en tydelig avskjedssituasjon. Thor er ikledd en oransje romdrakt, og forsvinner ut av rommet med et oppdrag, som kanskje handler om å rydde opp i tingene.
En emosjonell sherpa er en beskrivelse av en person som bærer rundt på mye emosjonell bagasje. Istedenfor å ta et oppgjør med dagliglivets grums, tabber, feiltrinn og misforståelser, samler det seg som en tung bagasje som vi bærer med oss. Dette er et tema som ofte er oppe til diskusjon i dagens TV-talkshows og noe vi enhver muligens kan relatere oss til.
Det kan være utfordrende å se The Emotional Sherpa om man ikke har kjennskap til Luktvasslimos prosjekter. Men den som har sett Luktvasslimos tidligere film, A More Robust Sense of Identity som han viste i Stormen Bibliotek tidligere i år, vil kjenne igjen den oransje romdrakten til Thor hvor han går rundt i et ørkenlignende landskap på jakt etter en sterkere identitet.
Den oseaniske følelsen
Oceanic Feelings er kurator Joakim Bordas tredje og siste utstilling for Festspillene i Nord-Norge. Som i de forrige to festspillutstillingene, inneholder også denne en blanding av både norske og internasjonale kunstnere. Med film, skulpturer, malerier og installasjoner fra Trygve Luktvasslimo, Kjell Varvin, svenske Martin Gustavsson og det russiske kunstnerkollektivet AES + F berører de ulike kunstverkene på mange måter en form for følelse av å enten gå glipp av noe, eller av å forstå og være en del av det hele. Opplevelsen forandrer seg avhengig av om du er inne i mytene, kunstnerskapene og de kunsthistoriske referansene eller ikke. Men om du ikke ser akkurat disse sammenhengene kan du likevel danne deg en egen, som kanskje ikke er av det oseaniske slaget - men som like fullt gir mening.