L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Dark Ecology Journey III, 8. – 12. juni 2016

Hva kan kunsten bidra med i den pågående debatten om geografiske, sosiale og politiske utfordringer relatert til jordas økosystem? Et reisefølge på femti personer bevegde seg i juni i år mellom kontrastfylte natur- og industrilandskaper i Finnmark og Nord-Russland for å reflektere rundt nettopp dette.

KUNSTKRITIKK
17.08.201610:48 SE KUNST

DARK ECOLOGY JOURNEY III, 8. – 12. JUNI 2016, KIRKENES, PASVIK, ZAPOLYANYJ OG NIKEL
Tekst og foto: Hilde Sørstrøm
Publisert 17.august 2016 | SeKunstMagasin nr 02/03 2016


KUNSTKRITIKK
- NY VRI PÅ ØKOLOGI
Dark Ecology er et kunst- og forskningsprosjekt ledet av den nederlandske organisasjonen Sonic Acts og den norske kuratoren Hilde Methi. Siden 2014 har de invitert internasjonale og norske kunstnere, kuratorer, akademikere, skribenter og andre med tilknytning til kunstlivet til å utforske grenseområdet mellom Norge og Russland.

Prosjektets tredje og siste reise startet på Norsk institutt for bioøkonomi i Pasvikdalen i Finnmark. Videre gikk turen over den russiske grensen til fjellene bak Nikel og til det nedlagte anlegget ved ‘det superdype borehullet på Kolahalvøya’ i Zapolyarnyj. Tilbake i Norge avsluttet turen i Kirkenes med et besøk i turområdet på Langøra og nylig nedlagte Sydvaranger Gruve. På reisen ble det presentert syv stedsspesifikke kunstverk, to foredrag og arrangert guidede turer til et særdeles entusiastisk publikum.

Grønt ble til grått i det vi kjørte fra frodige Pasvik – som selv i pøsende regn viste seg i sin skjønneste prakt – til Nikel hvor brent mark og truende røykskyer av svoveldioksid fra smelteverket preget landskapet. En påminnelse om at natur er mer enn guddommelige grønne skoger. Det er også forurenset jordområder, vær og vind.

I Nikel ble et hundretalls engasjerte besøkende fra lokalområdet, inkludert prosjektdeltakerne, møtt av den norske kunstnerduoen Espen Sommer Eide og Signe Lidén. Sammen presenterte de lydverket Altitude & History som gjennom akustiske opplevelser – skapt av egenproduserte og meteorologisk inspirerte lydinstrumenter – åpner for nye måter å erfare lyd, vind og historie på.

Akustikk og atmosfære
Med sine utforskninger av akustiske fenomener i naturen i Nikel treffer Signe Lidén og Espen Sommer Eide spikeren på hodet. Vi ble tatt med på fjelltur i fjellene bak Nikel, på en såkalt «lydvandring» ledet av Sommer Eide. Etterhvert som vi nådde forskjellige høydenivåer stoppet han for å spille på et slags blåseinstrument. Ut flommet stemmer som fortalte historier og minner fra lokalområdet samlet inn gjennom prosjektet «Nikel Sound History Club» som Sommer Eide og Lidén gjennomførte i 2015. De intervjuet da lokale beboere og ba dem beskrive lyder og lydlandskaper knyttet til spesielle områder og tidsepoker i Nikel. Om prosessen bak kunstprosjektet skriver Sommer Eide i sin tekst, «A Vertical Perspective», om hvordan beboernes fortellinger om lyden av vedhugging, dyrelyder og fuglekvitter som nå er forsvunnet som følge av skogbrann, demonstrerer hvordan lyd evner å iverksette assosiasjoner og frembringe glemte minner. At lydkunst kan utfordre den kronologiske, og mer tradisjonelle, tilnærmingen til historiefortelling.

På fjellet fikk vi også oppleve andre lydinstrumenter. Vi fikk selv utforske disse og oppleve hvordan lyden ble formet av bevegelse, høydenivåer, vær, vind og generelt hele atmosfæren med sine egenskaper som tetthet, temperaturendringer og turbulens. En slags avsløring av andre sider av vinden enn det vi vanligvis tenker på. Kanskje særlig relevant i grenseområdet mellom Norge og Russland hvor den forurensede østavinden fra Nikel lenge har vært et tema for diskusjon. I flere år har norske myndigheter ønsket en reduksjon i forurensede svovelutslipp som stadig blåser over til norsk side.

I tillegg til Signe Lidén og Espen Sommer Eide bidro også seks andre kunstnere. Dark Ecology Journey III bestod i det hele tatt av et svært godt sammensatt program hvor lydvandringer, visuelle installasjoner og performance satte sterke spor. Gjentatte ganger ble det bevist at kunstens åpenhet tilbyr nye og verdifulle vinklinger for å forstå vår plass i økosystemet. Selv opplevde jeg Dark Ecology Journey III som en arena hvor kunst og vitenskap fikk bidra til nye opplevelser, diskusjon og refleksjon i et felt hvor politikerne ofte kan se ut til å ha stagnert. Vi trenger uten tvil å tenke nytt om vår plass i verden. Og selv om Dark Ecology ikke alene kan formidle et nytt natursyn, så kan prosjekter som dette i alle fall iverksette refleksjoner som i framtiden kan få stor betydning.

 

Les flere aktuelle saker