ARE ANDREASSEN 19. OKTOBER - 17. NOVEMBER 2019, GALLERI LILLE KABELVÅG
Tekst: Anne Silje Kolseth – kunsthistoriker, frilans skribent og kunstkritiker.
Foto: Adrian Aressønn Norwich og Are Andreassen:
Publisert 10.12 2019 | SeKunstMagasin nr 04 2019
KUNSTKRITIKK
- UTSKÅREDE FORTELLINGER
Han formidler med entusiasme og kjærlighet for både historien og tresnittet, om fiskerne og Røst i sin utstilling på Galleri Lille Kabelvåg. Spørsmålet er bare om historiene kunne vært gjort mer subtile?
v. Are Andreassen og eieren av Galleri Lille Kabelvåg kunstner Thor Erdahl.
Det kunstnereide Galleriet Lille Kabelvåg har siden 2006 vært drevet av Thor Erdahl og Inger Anne Nyaas. Galleriets navn står i kontrast til de innholdsrike utstillingslokalene på over 600 kvadrat som inneholder kunstnernes egen kunstsamling, deres egne arbeider, et grafisk verksted samt en kunstbutikk. Her er også stor plass viet til å vise skiftende utstillinger hvor grafikeren og kunstneren Are Andreassen er invitert inn denne høsten.
Are Andreassen (f. 1957, Tromsø) har sin utdannelse fra Cardiff og Trondheim, byen hvor han senere var han med på å opprette Lademoen kunstnerverksteder. Nå lever han i pendel mellom Bodø og Fleinvær, som initiativtaker og pådriver for prosjektet NorlandiART, med eget grafikkverksted bygget opp i øyværet på Fleinvær.
Querini, hjeller og gjerder
I utstillingen på Galleri Lille Kabelvåg dras man raskt inn i Andreassens historier. Han har mye på hjertet. Dette kommer til uttrykk gjennom 43 fargesterke tre- og linosnitt fordelt på ulike serier som RØST-N556, Vinbærerne i Piemonte, Barndom, Rødlistet og Sort Jord.
Størstedelen av arbeidene er fra serien Andreassen laget til Querini-dagene 2018 på Røst. Med motiver som kretser rundt øyene, naturen, kulturen og historien leker Andreassen med utskjæringer av figurative komposisjoner kombinert med påtrykkede sjablonger med tekster og numre.
På Røst lot Andreassen seg inspirere av beretningen om Pietro Querini. Hans skute var på vei fra Kreta til Brugge i 1432, men forliste og endte opp på Røst. Her fikk de mat og husly, bekjentskap med lokalbefolkningen og dens fiskekultur. Querini er kjent som han som tok med seg den første tørrfisken fra Røst til Italia. Dette ble starten på det enorme salget av tørrfisk til italienerne og Querinis navn står fortsatt høyt i dagens Røst-samfunn, som blant annet har restaurant, opera og en egen festival i Querinis navn. Den sorte ornamentale karnevalsmasken i Andreassens Maskert Querini (2018) trekker tankene vekk fra Røst og fisk, og peker mot fargerike karneval og Querinis sørligere hjemland. Masken svever mot en gulgrønn bakgrunn med sterke konturer av hav, landskap og en skyet himmel. På sidene kan man ane teksten Hollender, Italo Grande og Westre Piccolo.
Are Andreassen, Maskert Querini, (RØST-N556), tresnitt, 92x63cm.
Sjablongtekst og tørrfisk
Andreassens bruk av slike sjablongtekster og numre er et gjennomgående grep i arbeidene. Funnet på fiskebruket Glea N-556 har sjablongene tidligere blitt brukt til å merke de forskjellige tørrfiskbuntene før utskipning og bokstavene ble valset på poser eller kasser. Sjablongtekstene bruker kunstneren effektivt som referanser i arbeidene. Spesielt i serien Røst der han rendyrker det tekstmessige mest. Her består motivet i hovedsak av tekst, med vertikale tekstlinjer med typebetegnelser på tørrfisk av prima kvalitet beregnet på det italienske markedet.
Øylandskap og kultur
De vakreste og mest fascinerende gjengivelsene fra Røst finner vi i Andreassens skildringer av landskapet. I Vedøya finner vi øylandskapet gjengitt «som det er». Her rydder og rendyrker han komposisjonen og fremhever Røstlandskapet gjennom tydelige knivstreker og ypperlig teknikk. Lignende landskapsmotiver finner vi igjen som bakgrunn i flere av Andreassens bilder, men da som bakgrunn i lagvis komposisjoner hvor jeg synes de ikke på samme måte kommer til sin rett.
Som konsekvens av omfattende tørrfiskproduksjon er store deler av Røstlandet dekket av hjeller til tørking fra januar til juni. Lofotfisket preger øyene med hektisk aktivitet. Sauedriftens historie er synlig i de mange steingjerdene. Røsts karakteristiske kulturlandskap tolkes og gjengis av Andreassen som motiver i arbeider som Røsthjell og Gjerde mens i flere andre finner vi dyrene som i Haliaeëtus albicilla (havørn), Larus Argentatus (Gråmåke) og Gardus Morhua (torsk).
Are Andreassen, Sjømannsenka og kapteinen, tresnitt, 92x63cm.
En kjærlighet for trykk
Tresnitt og linosnitt er gamle teknikker, som har opplevd svingninger i popularitet. Are Andreassen har holdt hardt på grafikken og jobbet med ulike typer trykk i nesten 40 år. Denne insisteringen viser hvor godt han behersker håndverket. Arbeidene er detaljrike og gjennomarbeidet, sporene og skjæringen er tiden av Andreassens iherdige arbeid.
Selv i valg av eldre teknikk gir flere av Andreassen arbeider et nikk til både street art og den digitale verden. Med sterke farger og tydelig strek, sjablonger og tekst satt sammen i leken komposisjon, nærmer Andreassens arbeider seg den urbane gatekunsten i både form og uttrykk. Komposisjonenes store sorte felt viser at selv om linjene er lange i tid, finnes likhetene i teknikk.
I en vital og energisk kunstform binder Andreassen urbanitet med gamle fisketradisjoner i et forblåst øylandskap. De gjennomarbeidede bakgrunnene i flere av hans arbeider maner også frem rutemønstre og striper som minner om pixler og datarekker, eller rastre i avistrykking. Med titler som Deformert tastatur løfter han hatten og hilser den digitale verden. Selv om dette nok ikke vil gjøre utslag i hans eget valg av trykketeknikk.
Tilbake til Italia, minner og reiser
I serien Vinbærerne ved Piemonte tar Andreassen oss igjen mot Italia og sørligere følelser. Mens han i bilder som Sjømannsenka og kapteinen, Skipet, Gaven og Kortbølgen viser han oss minner og reiser fra en oppvekst med Svalbardfart, kull, reiser og lengsel på 1960 tallet. Aner jeg en viss nostalgi?
Det er mange historier, mye å se og mye å lære i Are Andreassens utstilling i Kabelvåg. Tematisk klarer utstillingen å samle trådene til en forståelig linje med historier om handel og reise til steder som Røst og Italia. Spørsmålet jeg sitter igjen med er bare om Andreassens historiefortelling blir for direkte, eller om han heller kunne ha åpnet noen rom og dører for betrakterens egne tilføringer? Det er tydelig at Andreassen selv har latt seg begeistre av Røst og øyenes særegne historie, og dette evner han godt å videreformidle. Men kanskje forsvinner noe av begeistringen og fortellergleden på veien? Historiene er spennende, men presentert på rekke og rad i galleriet flater de ut og det føles etter hvert som repetisjon. Resultatet er at bildene føles ferdig forklarte. Noe som gir mindre rom for videre historiediktning og bruk av egen fantasi hos den som blir stående og tar imot.
Annonser: