BARENTS SPEKTAKEL 2013 - TICKING BARENTS - KIRKENES 5.02-20.02
Tekst: Amalie Marie Selvik, kunstkritiker og frilans kunstskribent. Foto: Monica Anette Svorstøl
KUNSTKRITIKK
Kunst i tikkende Barents
Første uka i februar var det igjen tid for Barents Spektakel. Festivalen som lover spektakulære og grenseoverskridende opplevelser av samtidskunst. Tematikken følger til en hver tid den rådende aktuelle politiske og sosiale agendaen. Årets slagord var Ticking Barents. De inviterte kunstnere valgte å rette sin oppmerksomhet mot regionens utfordringer når det gjelder menneskeskapte miljøforandringer.
Royal åpning
Kronprins Haakon, og kulturminister Hadia Tajik, var begge til stede for å gi den den tiende Barents Spektakel en høytidelig åpning. Åpningsshowet til franske Easyweb innledet hele festivalen. Deres 6 minutter korte videofortelling om Barentsregionens fortid, nåtid og framtid, ble prosjektert rett på fasaden til den gamle dampsentralen på Kimek.
Midnatt erklærte kulturministeren festivalutstillingen, Ticking Barents, for åpnet. I over 20 minusgrader gikk et hutrende publikum på åpningsrunde. Festivalens fire verk var fordelt i uterom og ledige butikklokaler på Amfi kjøpesenter i Kirkenes sentrum. I tillegg til Nordnorsk Kunstnersenter sitt bidrag med et ekstra verk; Kjetil Berges mobile kunstprosjekt, Breaking The Ice, som ble stilt ut på torvet.
Iskrem i 25 minusgrader
Kjetil Berges kunstprosjekt startet allerede tre uker før åpningen. Da hadde Berge, og den russiske filmfotografen Andrei Kurochkin, lagt ut på reise i en rusten engelsk iskrembil. Turen gikk nordover fra London gjennom Russland via Murmansk, for å ende opp i Kirkenes. Reisen gikk ut på å dele ut gratis iskrem til folk kunstneren møtte – i bytte mot samtaler om været og den globale oppvarmingen.
Den tilbakelagte reisen ble vist i loop bak et av bilens sidevinduer. Festivalpublikumet kunne derfor betrakte Berges strabasiøse ferd og alvorlige samtaleemne preget av Berges begrensende russiske vokabular. Filmen inneholder humor, misforståelser, skepsis og til en viss grad varierende bekymring for den globale oppvarmingen; – Is? Hvorfor deler du ikke ut varm te? Hva jeg synes om været? Det er jo iskaldt! Hva – heter du Mitya? No, I said nice to "meet you"!
Magali Daniaux og Cedric Pigot, Becoming Seed, 2013
en duft av arktisk i en konteiner på torvet.
Duften av arktisk
Duftverket til Daniaux & Pigot befant seg også plassert på torget. Inspirasjonen til verket, Becoming Seed, fikk den franske kunstnerduoen etter et besøk til Svalbard globale frøhvelv. De ble fascinert av ideen om å samle millioner av forskjellige typer frø i et gigantisk sikkerhetshvelv dypt inne i fjellet, men entret selv aldri hvelvet. I Becoming Seed er kunstopplevelse overlatt til luktesansen. En sans hvor hjernen bruker sine erfaringer for å bestemme hvilken duft nesen lukter. Stående i den hvite tomme konteineren på torvet i Kirkenes i 22 minus grader, var det mulig å erfare en tiltalende, søtlig, lett stikkende metallisk duft. Et lavmælt verk som forsøker å øke vår bevissthet tilknyttet spørsmål om klima og økologi, i lys av et sikkerhetshvelv som kanskje er verdens mest pessimistiske innretning.
Syngende konflikter
Kirkenes er en pulserende internasjonal grenseby. Bare en kort busstur unna storbyen Murmansk. Dette skaper kontakt mellom mennesker fra ulike kultur, språk og miljø over landegrensene. Den russiske kunstnergruppen Chto Delat fra St Petersburg søkte etter mulige konflikter i dette naboforholdet mellom Russland og Norge. Resultatet ble den politiske filmmusikal, Border Musikal, vist utendørs i Paviljongparken. Her følger man Tanja og hennes sønn fra Nikel som flytter til kjæresten i Norge. Gjennom et overdramatiserende blikk utenifra, bærer sang, dialog og teaterkulisser frem en flerkulturell utfordring i holdninger til barneoppdragelse. I handlingen oppstår misforståelser i møtet med en bastant norsk familiepolitikk.
Oljesprut
Barents Spektakel er ikke bare en møteplass for kunstnere, musikere og forfattere. Under festivalen samlet årets Kirkeneskonferanse politikere og næringslivslederefor å diskutere Nordområdesatsningens fremtid, sjøfart, næringsutvikling og petroleumsindustri i Barentshavet. Store uoppdagede olje- og gassressurser antas å befinne seg i Arktis. Men oljeboring i de sårbare områdene er svært omstridt.
Amund Sjølie Sveen, Fountain Of Youth, 2013
prosjektskisse.
Amund Sjølie Sveens idé om en oljefontene midt i Kirkenes sentrum demonstrerer den farlige risikoen. Prosjektskissene til Sjølie Sveens, Fountain of Youth, var stilt ut på Amfi kjøpesenter. En klassisk rund fontene utformet som en etterligning av jordkloden. Praktfulle vannfontener har i århundrer vært tilknyttet politisk og økonomisk makt. Men i Sjølie Sveens feiring av oljen (som i dag er det mest treffende symbolet på det norske livsgrunnlaget) med en to meter høy oljesprut på toppen av Nordområdene, fører samtidig til at resten av kloden drukner i bassenget som dannes av den fritt rennende råoljen.
Organisk arkitektur
Lokale endringer i klimaet kan få store konsekvenser for menneskers levekår og biologisk mangfold. Det lille stedet Shoyna i russiske Nenets Okrug ved Kvitsjøen lider allerede under menneskeskapte miljøforandringer. Hensynsløs tråling har ødelagt havbunnen, og innbyggerne kjemper en daglig kamp for å hindre sanden i å begraver husene deres. I sin presentasjon av, Shoyna Dissected - Chests Of Sand, i Amfi kjøpesenter, viste arkitekt Jan Gunnar Skjeldsøy tegninger og eksempler på kubiske bygninger, utviklet til å hjelpe boligeierne til å spille på lag med naturkreftene. En arkitektur som følger de daglige endringsmønstrene forårsaket av vind og sand som legger seg langsmed husveggene. Den kreative befolkningen nekter å gi opp kampen mot naturen – og den russiske sentraliseringspolitikken. Arkitekten er derfor grunn til å være optimistisk. Spørsmålet vil være om Shoyna kan bruke sin forespeilte fremtid som en oppdagelse av en ny start.
Kutter støtten
Siden 2003 har kurator Luba Kuzovnikova og Pikene på Broen fremhevet Kirkenes og Barents Spektakel som et sted for å oppleve tankevekkende samtidskunst, og interessen for den ambisiøse festivalen har derfor økt betraktelig fra år til år. Nå kutter Sør-Varanger kommune sin økonomiske støtte. Dette truer resten av festivalens finansielle utsikter, og gjør fremtiden svært usikker for Barents Spektakel. Vil det bli en 11. festival neste år? Det får vi håpe.