Intervju med kunstneren Kiyoshi Yamamoto

Kom ikke hit og klag over bagateller

-Jeg har egentlig ingen ting til felles med eldre mennesker, sier Kiyoshi Yamamoto, og forteller at det var en ny tanke for ham å skulle jobbe med eldre mennesker i kunsten sin. Samtidig har det blitt viktig for ham at alle skal inkluderes.

-Likevel, nå er jeg midt i karrieren min, og jo eldre jeg blir, dess viktigere blir jeg jo i samfunnet. Kanskje dette er min 40-årskrise?

Kunstneren arbeider med tekstil på ulike måter. Han jobber blant annet med silketrykk. Mest kjent er han for sine store rominstallasjoner i tekstil, og sine kostymer og masker. Materialene kan være gjenbruk, eller store fargerike bomullsstoff eller tynn silke som han farger selv. Han bruker sterke farger, som gir både installasjonene og draktene hans et kraftfullt og livlig uttrykk.

Yamamoto har laget utsmykninger til flere offentlige bygg, blant annet Deichmanske bibliotek i Oslo og Helsevakta i Trondheim.

Seksti pluss

Nå er Yamamoto aktuell med bestillingsverket Go Cry On Sombody Else´s Shoulder til Bodø Biennale 2022. Dette er et deltakerbasert kunstverk, hvor kunstneren inviterer personer som er 60 år og eldre inn i den kunstneriske prosessen som medskapere i å lage kunstverket, og til å bli selve verket. 

 I juni var det tid for fargelegging av tekstiler og prøvefotografering. Foto: Bodø Biennale / Christine Karijord (Molobyen)

-Jeg har lenge hatt lyst til å jobbe med kurator Hilde Mehti. Da hun skulle være del av kuratorteamet for Bodø Biennale 2022 og jeg ble spurt om å delta, sa jeg ja med en gang, forteller kunstneren begeistret.

-Jeg hadde veldig lyst til å lage noe stedsspesifikt, noe som handlet om Bodø. Og for å få til det, var det fint å ha mer tid enn bare de fire biennale-dagene. Det måtte vare lenger, være mer, være større. Jeg ville ha det på min måte. Så ble jeg kjent med Tusenhjemmet og dermed var vi i gang!

Tusenhjemmet kultur- og kunnskapssenter i Bodø legger til rette for aktiviteter og arrangementer på tvers av generasjoner. Mange av de som benytter seg av tilbudene der er pensjonister, og Yamamoto har fått flere ivrige deltakere til kunstprosjektet sitt via kontakt med kultursenteret.

Eldre/60 pluss i Bodø har deltatt på flere maskebroderi-verksteder i april og mai. Bodø Biennale / Kontrafei Media

Kunstprosjektet startet i mars og har bestått av en serie med fire verksteder fram til juni. Her har medvirkning og samarbeid mellom kunstner og deltakere stått sentralt. Selve prosessen påvirker både utviklingen i arbeidet og resultatet. I prosjektet legger Yamamoto til rette for økt sosial deltakelse på tvers av generasjoner, og skaper spennende møter mellom mennesker med forskjellige ferdigheter og ulike bakgrunner.

-Jeg er bevisst på å ikke kalle de som er med i prosjektet for eldre. Jeg føler det er stigmatiserende. Jeg liker bedre betegnelsen seksti pluss, sier Yamamoto.

Kunstneren er interessert i temaer som omhandler identitet, kultur og språk, eksistens, samfunnskritikk og underrepresenterte grupper. Men det var ikke gitt at det var gruppen seksti pluss som skulle utgjøre stammen i arbeidet fram mot Bodø Biennale.

Masker, kostymer og notater

Yamamoto omtaler seg selv som profesjonell immigrant. Han har foreldre fra Japan og Portugal, er oppvokst i Brasil, har studert i London, og bor og jobber nå i Bergen.

-Bakgrunnen min har gjort meg bevisst på å studere stedet jeg er på eller kommer til. Rundt om i verden er biennaleutstillinger ofte laget av folk utenfra. Derfor ble det viktig for meg at dette prosjektet skulle lages i Bodø, for Bodø og med folk fra Bodø, forteller kunstneren.

-Da jeg begynte på prosjektet tenkte jeg på hva som mangler i en biennale: En fotoshoot!

Yamamoto har invitert deltakerne til å delta på verksteder med brodering av masker og farging av tekstiler i bomull og silke. Etter det siste verkstedet i juni tok kunstneren alle tekstilene med seg hjem til Bergen. I løpet av sommeren har han sydd kostymer som deltakere i prosjektet skal fotograferes i når selve biennalen starter i september.

-På verkstedene brukte vi egentlig bare to teknikker; broderi på masker og innfarging av tekstil. Til fargingen brukte vi reaktive fargepigmenter og salt. Innfarging med reaktive pigmenter gjør fargene lysekte, så de tåler vask og påvirkning av lys uten å falme, forklarer kunstneren.

I løpet av to verksteddager, og med økter opp mot seks timer hver dag, ble totalt 50 meter hvit silke og 20 meter ubehandlet bomullsstoff ved hjelp av batikkteknikk forvandlet til fargerike stoffstykker.

I juni var det tid for fargelegging av tekstiler og prøvefotografering. Foto: Bodø Biennale / Christine Karijord (Molobyen)

-Det ble produsert utrolig mye de dagene, men for å få nok å jobbe med må jeg farge ytterligere 50 meter med silke – og noe bunadsstoff i lin fra Trøndelag, forteller kunstneren.

Av dette materialet skal det sys flere unike kostymer. Parallelt arbeider Yamamoto med et stort tekstilarbeid som skal vises i Stormen bibliotek.

Foto: Bodø Biennale / Kontrafei Media

-Alle maskene som skal brukes til fotoshooten er laget av deltagere selv. Lokal produksjon er et viktig element i hele prosjektet. Alle perlene som vi bruker på maskene er gjenbruk fra karnevalet i Rio de Janeiro.

I løpet av biennaledagene i september skal modellene fotograferes på offentlige steder og i byrom i Bodø, iført sine selvlagde masker og de fargerike kostymene.

-Det skal være verdig, elegant og ekstravagant!

Yamamoto forteller at alle deltakerne ved første møte fikk hver sin lille notatbok med tittelen Å drømme. Niegadit. To dream.  Her inviteres hver enkelt person til å skrive og tegne for å dele erfaringer, historier og drømmer. Bøkene blir så samlet inn igjen, og utdrag fra bøkene er tenkt utstilt i Stormen Bibliotek mens biennalen varer.

Nysgjerrig og leken

I fjor høst var Yamamoto i Tromsø under kunstfestivalen Open Out. Her ble kostymer som han hadde sydd brukt i en performance med skeiv tematikk.

-Selve kunstprosjektet til Bodø Biennale er totalt annerledes enn prosjekt til Open Out. Samtidig er det kunstneriske uttrykket det samme i begge prosjektene. Men siden bakgrunnen og utgangspunktet er forskjellig, håper jeg på et annerledes resultat i Bodø enn i Tromsø.

Kombinasjonen av prosjektets lengde, involvering av byens seksti pluss-generasjon og at han slipper løs kunsten på den måten; alt dette gjør at metoden kunstneren bruker i Bodø skiller seg noe ut.

-Den er unorsk, annerledes og fremmed, konstaterer Yamamoto.

-Jeg har en idé og en overordnet plan, men resultatet blir på mange måter tilfeldig, avhengig av hvem og hvor mange som deltar. Det er et sjansespill.

-Og jeg som egentlig er en kontrollfreak!

Men kunstnerens egen nysgjerrighet og lekenhet gjør det hele mulig. 

Yamamoto snakker på inn- og utpust, er engasjert og dedikert.

-Jeg som kunstner føler jeg har blitt rikere av å arbeide på denne måten. Vi har snakket sammen, arbeidet sammen, og laget noe sammen. Og det er spennende å kunne se min egen kunst i et annet perspektiv. Det er rett og slett en drøm for meg å kunne få en bodøværings perspektiv på det jeg gjør og lager.

På den siste workshopen deltok tre ivrige og arbeidsomme kvinner. Kunstneren hadde nok håpet at flere ville være med.

-De eldre gjør seg så opptatt. Jeg tror det handler om at de ikke skal være alene. Og for at de skal kunne fortsette å være velfungerende, sier han.

-Samtidig har det å kunne gi de tre kvinnene en opplevelse denne dagen vært nok for meg. De hadde en fin dag. Det hadde jeg også.

Kunstneren forteller at prosjekter med og for eldre generelt får lite pengestøtte. Men akkurat dette prosjektet har fått tilstrekkelig støtte til å gjøre det skikkelig.

-Derfor ble det ekstra morsomt å kunne gjøre prosjektet akkurat på denne måten. Det er viktig å synliggjøre en underrepresentert gruppe.

Privilegiene

-Hudfargen min har stått i veien for prosjekter. Samtidig føler jeg meg som en miks av «ikke nok»; ikke maskulin nok som mann, ikke feminin nok som homse, ikke hvit nok til å være europeer, ikke mørk nok til å være farget.

Men i år har Yamamoto blitt tildelt 10 års stipend for etablerte kunstnere fra Norsk kulturråd.

-Nå er jeg plutselig innafor. Nå kan jeg ikke lenger klage på at jeg er utafor, sier han alvorlig.

Før han bryter ut i latter.

-Jeg har måttet skifte strategi. Men jeg må likevel ta mine egne steg, lage min egen fortelling. Og det er fortsatt viktig for meg at jeg kan gjøre noe uventet. 

Kunstneren synes det er vanskelig å akseptere at han faktisk er privilegert.

-Fordi det er nytt for meg. Men da jeg for noen år siden jobbet med flyktninger fra Syria skjønte jeg virkelig hvor privilegert jeg er. Det er viktig å huske på sine privilegier. Hver dag.

-Selv er jeg full av kontraster og paradokser. Jeg er svært opptatt av menneskerettigheter, samtidig som jeg er veldig overflatisk, sier han og ler.

De vanskelige spørsmålene

Når Kiyoshi Yamamoto nå har jobbet med eldre mennesker 60 pluss måtte han ta et oppgjør med seg selv.

-Jeg har måttet akseptere at jeg en dag skal dø. Forsvinne. Og jeg har funnet ut at jeg elsker å jobbe med mennesker som er helt ulik meg selv. Aldersgruppen 60 pluss er så effektive. De er vante til å jobbe, og de står på til vi er ferdige.

-Jeg kunne faktisk ikke gjort dette med 18-åringer. De har mange kvaliteter, men de er ikke effektive, sier kunstneren med et smil.

Midt oppe i jobben med å sy, dekorere masker og farge tekstiler, har kunstneren ennå ikke spurt deltakerne om hva dette prosjektet har betydd for dem.

-Det har jeg ikke våget. Jeg blir redd av å tenke på det. Jeg må spare det spørsmålet til etter biennalen. Vi må først gjennomføre, og så kan vi evaluere. Jeg kan uansett ikke endre på prosjektet nå, sier han ettertenksomt.

-For meg er det en ære å være sammen med disse flotte menneskene. Og kanskje gjør det at de er sammen med meg at de får et nytt syn på kunst?

Kunstprosjektet avsluttes med en publikasjon i desember med resultatet av fotoshooten, med bilder av modellene ikledt drakter og masker rundt omkring i Bodø.

Og til dem som lurer på hvorfor kunstverket heter Go Cry On Sombody Else´s Shoulder.

-Bodø er en by som har måttet reise seg fra asken etter andre verdenskrig. Derfor har mange fra den eldre generasjonen i denne byen vokst opp i barske omgivelser og levd gjennom harde tider. Derfor – kom ikke hit og klag over bagateller.

I perioden 1. - 4. september foregår performancen Go Cry on Somebody Else’s Shoulder, bokutstillingen Å drømme - Niegadit - To Dream og tekstilinstallasjonen Å drømme - del II, som er kunstneren Kiyoshi Yamamoto produksjon under Bodø Biennale 2022.

DET SKJER MYE PÅ KUNSTSCENEN I NORD - VI FØLGER MED!

Bestill abonnement for å sikre deg tidsskriftet i postkassen!

Se Kunst Magasin utgis fire ganger i året. I hver utgivelse som er på over 50 sider, kan du lese kunstkritikk, reportasjer, artikler og intervjuer med kunstnere, m.m.

Abonnement bestiller du på nett via tekstallmenningen.no