Tekst: Susanne Hætta
Publisert i høstutgaven 2021 | Se Kunst Magasin nr 03 2021
Ny optimisme rundt Samisk Kunstmuseum
I snart 50 år har det vært kjøpt inn kunst med tanke på å etablere et Samisk Kunstmuseum. I 1972 ble det første samiske muséet i Norge etablert, Sámiid Vuorká-Dávvirat (SVD) / De Samiske Samlinger i Kárášjohka/Karasjok, som begynte på oppgaven med innkjøpene.
Utover 1970-tallet ble det sporadisk presentert utstillinger med duodji og samisk samtidskunst på SVD – og innkjøpene fortsatte. Ifølge professor i kunsthistorie ved UiT – Norges arktiske universitet, Hanna Horsberg Hansen, fungerte Sámiid Vuorká-Dávvirat på denne tida som et kraftsentrum for samiske kunstnere, politikere og filosofer. Et tydelig motstandsprosjekt mot den norske statlige assimileringen, og et møtested for diskusjoner og læring blant samer (NOTE 1). Det samme kan sies om drivkraften som kunstnersenteret i Máze/Masi bidro med, der kunstnergruppa Mázejoavku/Masigruppa holdt hus i perioden 1978 til 1983 (NOTE 2).
En enorm samisk kunstsamling
Kunstinnkjøpene fortsatte gjennom 1980-tallet og i de neste tiårene. Etter hvert har innkjøpene blitt til en enorm kunstsamling som per våren 2021 rommer minst 1400 kunstverk.
Jeg har ikke tall på de dokumenter, utredninger og rapporter jeg har lest i løpet av mitt arbeid med å skrive boken om Mázejoavku. Dokumenter som inneholder både direkte krav og velformulerte bønner om å realisere et Samisk Kunstmuseum spesielt fra SDS. Jeg har lest like mange høytidelige løfter fra ulikt statlig og politisk hold, men ofte formulert utydelig, og aldri med medfølgende midler.
I 2006 ble imidlertid SVD - De Samiske Samlinger i Karasjok med sitt mandat om å samle samisk kunst, underlagt RiddoDuottarMuseat (RDM), som er en konsolidert museumsenhet med de samiske museene i Kárášjohka, Guovdageaidnu/Kautokeino, Leavdnjá/Lakselv og Jáhkovuotna/Kokelv.
SDS ønsker autonomt styre
Gjennom disse femti årene har flere forsøk på å få etablert et Samisk Kunstmuseum strandet av ulike årsaker. En av grunnene er manglende forankring i lokale miljøer. Er det derfor noen grunn til å være optimistisk denne gangen? Nestleder i Sámi Dáiddačehpiid Searvi / Samisk Kunstnerforbund (SDS), Inger Blix Kvammen, tror det.
– Vi har hatt trykk på saken i lengre tid, uten at det har skjedd så mye som vi har ønsket, men det er et fremskritt at Samisk Kunstmuseum har kommet med i regjeringens nye museumsmelding, sier Inger Blix Kvammen.
Inger Blix Kvammen, nestleder i Sámi Dáiddacehpiid Searvi (SDS). Foto: privat.
– Noen premisser er lagt på dette stadiet, men SDS er glade for å bli inkludert av RDM i det videre arbeidet av RiddoDuottarMuseat. Vi lytter også til stemmene som har jobbet med Samisk Kunstmuseum i mange tiår tidligere, og har lagt ned en særlig stor innsats, sier Kvammen.
I forprosjekt til Statsbygg skal et fremtidige Samisk Kunstmuseum lokaliseres i Karasjok, som et tilbygg til RiddoDuottarMuseat og De Samiske Samlinger. Men i motsetning til Sametinget og RiddoDuottarMuseat forteller Inger Blix Kvammen at Samisk Kunstnerforbund har et sterkt ønske om at Samisk Kunstmuseum skal bli en autonom institusjon med et eget uavhengig styre.
– Samisk Kunstmuseum skal være et visningssted og et hjem for den store samlingen av samisk kunst. Det skal være et sted for aktiviteter og forskning, poengterer Blix Kvammen.
- Nå vil vi i SDS holde saken varm, og vi håper det ikke blir nye skuffelser, avslutter hun.
Da de samiske museene ble underlagt Sametinget i 2006, havnet også ansvaret for etableringen av Samisk Kunstmuseum på Sametingets bord, der politikerne nå er i dialog med Kulturdepartementet (KUD), Statsbygg og RDM. Hva sier de til Samisk Kunstnerforbund sitt krav om et eget autonomt styre?
– Samisk Kunstmuseum er en del av RDMs organisering, fordi RDM har hatt ansvar for innkjøpsordningen for samisk kunst de siste 15 årene. Samisk Kunstmuseum får en nasjonal funksjon, og vi har en dialog med RDM og andre om den beste organiseringen av det fremtidige kunstmuseet, sier Henrik Olsen (NSR), som er sametingsråd for kultur og kirkesaker.
Sametingsråd Henrik Olsen (NSR). Foto: Kenneth Hætta/Sametinget.
Til tross for at prosessen i forprosjektet er i en veldig tidlig fase, er Olsen optimistisk, både når det gjelder den lokale forankringen som tidligere ikke har vært den beste og når det gjelder den politiske viljen for en endelig realisering av et Samisk Kunstmuseum.
– Dette er veldig høyt prioritert fra Sametingets side, fastslår Olsen.
Et utforskende initiativ i Tromsø
Samtidig med at Samisk Kunstmuseum planlegges etablert i Karasjok, formes et nytt initiativ et helt annet sted. Eller er det virkelig det? Romsa/Tromsø er også en del av Sápmi. Romsa Kunsthall er en hybrid av et navn, blandet sammen av samisk og norsk. Til tross for en flat struktur, er Maria Utsi prosjektleder for det nye initiativet, og følger saken om Samisk Kunstmuseum. Hun er svært positiv til det som skjer nå og tenker at kunstmuseet er en mulig samarbeidspartner for Romsa Kunsthall.
– Samisk Kunstmuseum er et av de tydeligste eksemplene på at samisk kunst og infrastruktur har blitt marginalisert. Det er ikke til å fatte at det ikke har blitt bygget før, og derfor er jeg fryktelig glad for at det nå ser ut til å bli realisert, sier Utsi, som er tidligere festspilldirektør og medlem av Norsk Kulturråd, og enormt engasjert i saken.
Romsa Kunsthall mener Utsi skal ha en mer utforskende rolle i kunstfeltet både i Tromsø og i regionen. Det er et «nedenfraprosjekt», som hun formulerer det, startet av arkitekt og kunstner Joar Nango og henne selv.
– Romsa Kunsthall skal være et visningssted, et produksjonslokale, og et sted som utforsker og utfordrer hva en arena for visuell kunst skal være, med det samiske som omdreiningspunkt, sier Utsi.
Maria Utsi, prosjektleder for Romsa Kunsthall. Foto: Knut Åserud.
Kompletterer infrastrukturen
Som kunstner bosatt i Vadsø i det østligste hjørnet av landet, sier jeg til Maria Utsi at jeg synes at Tromsø i grunnen har godt med visningssteder, med Tromsø kunstforening og Nordnorsk Kunstmuseum som de to største kunstinstitusjonene. Sistnevnte skal dog sies å ha fått en flekk på omdømmet som er vanskelig å vaske vekk. Men ifølge Maria Utsi og resten av arbeidsgruppa mener hun at Tromsø allikevel mangler noe, og ser derfor de andre institusjonene og et fremtidig Samisk Kunstmuseum som mulige samarbeidspartnere.
– En kunsthall skal kunne situeres mellom disse og komplettere den kunstneriske infrastrukturen i Tromsø og Nord-Norge, sier Maria Utsi.
Kunst konstituerer folk
Etter å ha intervjuet Maria Utsi, Inger Blix Kvammen og Henrik Olsen tenker jeg tilbake til da jeg besøkte det gamle Nasjonalmuseet den siste gangen før det stengte dørene. Opplevelsen var som å betrakte et motiv på et fotopapir tre fram i fremkallervæske. Langsomt ser man konturene, og til slutt er kontrastene tydelige og skarpe. Motivet blir synlig, og du legger bildet i fikseringsvæsken, for å bevare og eviggjøre det.
Å være sammen med all denne kunsten på Nasjonalmuseet i noen timer, gjorde meg til en fremmed. Erkjennelsen trådte frem gradvis, som i et mørkerom: Dette var ikke mitt Nasjonalmuseum. Hvorfor følte jeg meg så fremmed, så utenfor på Nasjonalmuseet, til tross for den vakre og interessante kunsten? Jeg led ingen nød der jeg vandret i de store salene og nøt maleriene til Munch, Backer og Sohlberg. Det var en like fantastisk opplevelse som å gå i Louvre i Paris, på MoMa i New York eller Galleria Degli Uffizi i Firenze, men der var jeg bevisst på at jeg var langt hjemmefra, i flere betydninger av ordet.
Hva er det som konstituerer et folk, og nærmere bestemt det samiske folket? Av alt som samler et folk, er de kunstneriske uttrykkene særdeles viktig. Bredde, kontinuitet, utvikling, variasjonene i stiler, brudd, teknikker og motiver forteller historiene om oss i går, i dag og i morgen. Museer er samlende, nasjonsbyggende og nasjonsbekreftende. Mange vil derfor følge med argusøyne hvordan bygget, organiseringen og oppbygningen tar form. På åpningsdagen håper jeg Samisk Kunstmuseum føles som mitt nasjonalmuseum.
FOTNOTE:
[1] Hanna Horsberg Hansen 2021: “The Sámi Art Museum: There Is No – Or Is There?”
UiT – Norges Arktiske Universitet. https://septentrio.uit.no/index.php/nordlit/article/view/5450/5239
[2] Susanne Hætta 2020: Mázejoavku. Indigenous Collectivity and Art. DAT/OCA.
Har du husket å fornye abonnementet ditt? Lyst til å motta tidsskriftet i postkassen? Bestill online på tekstallmenningen.no