Artikkel om Nordland kunst- og filmhøgskole
Tekst: Astrid Fadnes, arkitekt og frilansskribent
Publisert i trykket utgave av Se Kunst Magasin Nr. 2 / 2021
En skikkelig forvaltningsfloke
En gråblå trebygning like ved sentrum av det lille tettstedet Kabelvåg trekker til seg unge studenter og etablerte kunstnere fra hele verden. Det de kommer for, er om mulig enda mer unikt enn øygruppas steile fjell og tusenårlange kulturhistorie: en bachelorutdanning i moving images.
Nordland kunst- og filmhøgskole, som den heter i dag, ble startet i 1997 som en fagskole med separate linjer innenfor film og billedkunst. I 2017 la skolen om til bli en høgskole og slo sammen fagene til et samlet utdanningsløp. Bachelorutdanningen som har bygd seg opp på kompetanse fra både kunst- og filmfaget, står nå imidlertid ustøtt uten sitt finansielle fundament.
Strukturell omlegging og lovendringer har satt skolen på randen til nedleggelse. Protestene kommer både fra innsiden og utsiden av skolen. Den faglige kvaliteten og skolens unike tilnærming og beliggenhet, er de fremste argumentene for å bevare den.
I februar kom Nordland fylkeskommune med et vedtak som gjør at Nordland kunst- og filmhøgskole er sikret opptak av nye studenter til høsten for skoleåret 2021–22 og til å videreføre driften midlertidig. I mellomtida håper rektor Katja Eyde Jacobsen at de kan finne varige løsninger for å bevare skolen.
Forvaltningsfloke
– Hadde vi ikke fått et vedtak for å ta inn studenter nå, så hadde vi i prinsippet stått uten en skole. Og ingen er interessert i å redde et tomt bygg, forteller Katja Eyde Jacobsen, som er kunster, filmskaper og rektor ved skolen i Kabelvåg.
Konsekvensene som fulgte omleggingen, kaller rektor Eyde Jacobsen en skikkelig forvaltningsfloke:
– Skolen gikk fra å ligge som en fagskole under Nordland fylkeskommunes budsjetter, til å bli en høgskole. Et lovtillegg fra 2019 stakk imidlertid kjepper i hjulene for videre finansiering av skolen – da ble det stilt krav om at høyskoler utelukkende kan få statsstøtte ved å være en akkreditert institusjon.
Skolen falt på et vis mellom to stoler; og kvalifiserer verken til finansiering fra fylkeskommunen og heller ikke fra staten, forklarer Katja Eyde Jacobsen.
Siden den gang har det blitt jobbet iherdig for det som synes å være den beste løsningen: å innlemme skolens utdanningsløp under en akkreditert høyskole, eller et universitet. Eyde Jacobsen forteller at skolen har vært i dialog med både UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet i Bodø og NTNU i Trondheim. Hun kan i midlertid ikke uttale seg om de interne forhandlingene og politiske prosessene som nå foregår, men understreker at fylkeskommunens vedtak i vinter gir et kjærkomment pusterom, men er ingen varig løsning.
– Noe av problematikken er at vi har hatt veldig dårlig tid på en prosess som tar lengre tid. Når koronaepidemien kommer på toppen av det hele – som igjen forsinker prosessen, så har det vært en veldig stor utfordring for oss. Men med vedtaket i Fylkestinget har vi stor tro på at vi nå skal komme i mål.
Samarbeid og alternativ struktur
Å beskrive en utdanningsinstitusjon som «unik», kan i mange sammenhenger beskyldes for å være både en forslitt og overdreven betegnelse. Det er likevel en beskrivelse som gjentas av både studenter, ansatte og politikere som et argument for hvorfor det er viktig å bevare Nordland kunst- og filmhøgskole.
Skolens unike faglige tilnærmingen, har sammenheng med sammenslåingen av kunst og film til ett samlet utdanningsløp forklarer kunstner, filmskaper og lærer ved skolen, Knut Åsdam.
– Kunst og film ble kanskje holdt litt kunstig fra hverandre før. Samtidig hadde det oppstått et nytt felt siden 90-tallet, «art of moving image», som vi oversetter på ulike måter; kunstnerdrevet film eller bevegelige bilder. Det er et fagfelt som ligger mellom den tradisjonelle filmen og billedkunsten og denne nye retningen ble forsterket av ny teknologi som muliggjorde nye måter å både lage og vise film på, sier Åsdam.
Han begynte å undervise på skolen omtrent samtidig som omleggingen skjedde i 2017. Det vokste fram en ny form for film som kunne bevege seg mellom kinoen, museer og gallerier, og det var denne retningen skolen baserte sitt nye utdanningsløp på.
– Vi er en av de første skolene som jobber spesifikt i det området. Det er relativt nytt, det er ikke mange skoler internasjonalt som jobber på denne måten, fastslår Åsdam.
Studentorientert læring og delingsøkonomi
Skolen hentet inn fagfolk fra begge leire og undersøkte hvordan utdanningen kunne hente strategier fra begge felt, redefinere dem og lage noe nytt.
Studentorientert læring tar utgangpunkt i hver students kunstneriske utvikling – typisk for en kunstskole. Samtidig er samarbeid sentralt – en arbeidsform som i større grad er hentet fra filmverdenen.
Tidligere student ved skolen, kunstner Anna Näumann, bekrefter denne kollektive tilnærmingen som sentral i utdanningen, parallelt med et rom for å eksperimentere. I dag bor Näumann i Tromsø og er meddriver av Kurant Visningsrom.
Hun forteller at til forskjell fra andre filmskoler, hvor man vanligvis læres inn i forhåndsbestemte roller, kaller Näumann produksjonsteamet på Nordland kunst- og filmhøgskole for det kunstneriske kollektivet, og beskriver arbeidsmåten som en form for delingsøkonomi.
– Jeg kan bruke bachelorprosjektet som eksempel – til det trenger studenten mye hjelp. Noen lager kortfilmer, andre lager installasjonsprosjekter eller stedsspesifikke vandringer. Vi kan ikke leie inn folk, så da står på en måte hele skolen til disposisjon og det lages en plan som fordeler prosjekter utover året. På noen prosjekter er det et crew på kanskje femten personer, noen har lyd, noen kostyme, catering…og så bytter man på rollene.
Denne arbeidsmåten som skolen benytter, representerer en alternativ struktur til den konvensjonelle filmbransjen, og som mange av de uteksaminerte studentene tar med seg videre ut i arbeidet. Høsten 2020 gjennomførte Nordland kunst- og filmhøgskole en kandidatundersøkelse blant skolens fem uteksaminerte bachelorkull: nær 70 prosent oppgir at de fortsatt arbeider innenfor film/billedkunst/media, og et overveiende flertall oppgir at de i stor grad har lært seg å gå inn i ulike roller og funksjoner.
Filmskaper Marin Håskjold fullførte sin bachelor i 2017 som en del av det andre kullet ved skolen. Håskjold lagde kortfilmen «Hva er en kvinne» med metoder fra skolen, og med et produksjonsteam som nesten utelukkende inkluderte folk med tilknytning til skolen, både foran og bak kamera.
Marin Håskjold er tidligere student ved Nordland kunst- og filmhøgskole. Håskjold sin kortfilm «Hva er en kvinne» (2020) er laget gjennom produksjonskollektivet Alternativet. Nesten alle involverte i filmen har en tilknytning til skolen. I kortfilmen eskalerer diskusjonen i garderoben om kvinne er noe man blir, eller noe man blir født inn i. Foto: Alternativet Produksjon.
– Det som har vært fint, er at skolen også har blitt en struktur som kan samle et slags fagmiljø – med lærerkrefter og studenter som jobber i krysningsfeltet mellom billedkunst og film, forklarer Eyde Jacobsen.
Hun var med å starte produksjonskollektivet Alternativet i 2017 med en rekke andre kunstnere og filmskapere med tilknytning til skolen. En av stifterne, filmskaperen og lektor ved skolen Guro Brusgaard, slapp i år filmen «Han» som hadde premiere på TIFF, og ble produsert gjennom Alternativet. Håskjolds film «Hva er en kvinne» ble også produsert her. Produksjonskollektivet omtaler seg som en «gjennomføringsstruktur»: hver kunstner eier sitt eget verk og alle jobber tett med hverandres prosjekter og inntar forskjellige roller – ikke ulikt hvordan utdanningsløpet på skolen er organisert.
Guro Brusgaard er filmskaper og lektor ved Nordland kunst- og filmhøgskole og spillefilmdebuterte i år med filmen «Han» som hadde premiere under Tromsø Internasjonale Filmfestival. Foto: Alternativet Produksjon.
Beskytt det kritiske blikk
Kampen for å redde kunst- og filmskolen i Lofoten har mobilisert bredt. En lokalpolitisk enighet på tvers av alle partier har gått inn for å opprettholde skolen, innbyggerforeninga i Kabelvåg initierte fakkeltog og fagpersoner i regionen har offentlig vist sin støtte. I likhet med studentene selv, trekker de fleste fram skolen unike faglige kvalitet som er sterkt argument for å bevare skolen – og et langt fra ubetydelig poeng: skolens beliggenhet.
– Vi banket på dører, skrev kronikker, lagde kampanje og snakket med politikere, kveld på kveld i eksamenstida vår, forteller Anna Näumann.
Kort tid etter studentene fikk vite om skolens manglende videre finansiering, mobiliserte de en kampanje under slagordet «Beskytt det kritiske blikk – bevar Nordland kunst- og filmhøgskole».
«Vi står i en prekær situasjon hvor vi er i ferd med å miste tilførselen av nye, kritiske og selvstendige stemmer (…) i en ellers konvensjonell filmbransje», skrev Naümann med medstudentene Magnus Holmen og Sanjey Sureshkumar i en kronikk i Morgenbladet høsten 2019.
Med like over 1800 innbyggere, gjør skolen seg bemerket i lokalsamfunnet i landets eldste fiskevær. Lærere flys inn fra Berlin, og unge kreative mennesker fra flere titalls nasjonaliteter søker på studieplassene. Filmskolen er ikke bare viktig for utviklingen av faget – den er også viktig for lokalmiljøet – og vice versa.
Det forklarer rektor Eyde Jacobsen med at skolen har hatt en bevisst strategi med å forholde seg til det stedet skolen er på. Skolen oppfordret studentene til å finne historier i lokalmiljøet og også gjort et mer uvanlig grep: å sende studentene på arbeidspraksis.
– Jeg har gått fra å være naiv journalist i Oslo som lærte å ta et steg tilbake og lytte til historiene som allerede fantes rundt meg, før man går inn i sine egne arbeider og forsøker å konstruere en ny historie. Vi har hatt mange kurs som har vært lokalt forankret, reist rundt i regionen, møtt ulike mennesker fra ulike felt og bakgrunner. Vi har møtt algedyrkere, forskere, vært på gårdsbesøk. Det har vært viktig for å forstå hvordan vi portretterer og lager historier om en region vi ikke er fra, men likevel er en del av, forteller Anna Näumann.
Skolen ble startet opp av kunstnere i Lofoten, med et mål om å styrke kunstmiljøet i Nord-Norge. Som eneste høyere utdanningsinstitusjon innen kunst og film i Nordland har utdanningsinstitusjonen blitt godt forankret i samarbeid både lokalt i og rundt Kabelvåg, men også i hele Lofoten og Nord-Norge. Skolen samarbeider med LIAF – Lofoten Internasjonale Kunstfestival, Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær, gallerier og kulturinstitusjoner i Lofoten. I tillegg samarbeider også skolen med TIFF – Tromsø Internasjonale Filmfestival, Kunstakademiet i Tromsø, Arctic Moving Images i Harstad, Pikene på broen i Kirkenes, og Internasjonalt Samisk Filminstitutt – for å nevne noen.
Mellom fjell, film og kunst
Selv om bachelorutdanningen i bevegelige bilder og fremtiden til Nordland kunst- og filmhøgskole henger i en tynn tråd, har skolen denne våren mottatt 79 søkere fra over 15 nasjonaliteter til de 15 studieplassene. I Oslo har et representantspørsmål resultert i at Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere å opprette studieplasser over statsbudsjettet.
Mens dette pågår fortsetter skolen i Kabelvåg sitt arbeid for å utvikle fagfeltet, produsere bilder og fortelle historier fra et nordlig og lokalt perspektiv fra det lille fiskeværet i Lofoten. Studentene bruker flittig nærområdene. Foto: Nordland kunst- og filmhøgskole