Tekst: Astrid Fadnes
Publisert juni | Se Kunst Magasin Nr. 2 / 2021
– Det var først etter jeg hadde malt, at jeg oppdaget at det faktisk var den samme grønnfargen jeg har i stua hjemme! Så på et vis har jeg bragt hjemmekontoret mitt til galleriet!
Mellom malingsspann og mengder av lyse kvister og bjørkerøtter på gulvet, monterer Åsne Kummeneje Mellem opp kunstverkene sine «I Never Learned my Mother Tongue» og «Ruto». Et langstrakt brunfarget tekstil henger flere meter ned fra taket til gulvet, mens kvistene som utgjør «Ruto», festes i hull i veggene i et hjørne av det grønnmalte gallerirommet. I 2. etasje hos Tromsø kunstforening disponerer Kummeneje Mellem og Jillian Toshie Suyono hvert sitt rom i bygningen som skal huse avgangsutstillingen til Tromsø kunstakademi. Ni bachelorstudenter skal stille ut, mens Kummeneje Mellem og Toshie Suyono er de eneste masterstudentene som uteksamineres dette året.
Jillian Toshie Suyono «The Sink is Leaving», videoinstallasjon.
Foto: Vsevolod Kovalevskij / Tromsø kunstforening
Åsne Kummeneje Mellem innrømmer at det har vært et spesielt år å være kunststudent. I fjor stengte skolen ned i mars – i likhet med alt annet i landet og verden for øvrig. Kunstakademiet i Tromsø var likevel blant de første til å åpne skolen igjen for studentene under pandemien.
– Vi var raske med å få privilegier. Vi har kunnet være på skolen – noe som ikke har vært tilfellet for resten av landet, eller for andre studenter i Tromsø, forteller Kummeneje Mellem. Likevel påpeker hun hvordan pandemien og smitterestriksjonene har endret praksisen hennes det siste året.
– For meg, har det vært som et filter. Da jeg begynte på mastergraden, tenkte jeg at nå skal jeg «step up the game»: bruke fasilitetene, være til stede, gå på alle forelesninger. Så får vi plutselig dette filteret – det er som en vegg av plast. For meg ble det viktig å skifte fokus. Jeg har vært mye mer utendørs en planlagt, og samlet materialer. Ute har jeg kunnet være til stede, møte opp så mye jeg vil. Så på den måten har pandemien påvirket praksisen min.
Fleksible kunstnere
Jillian Toshie Suyono hjelper Kummeneje Mellem med å bore små hull i galleriveggen. I naborommet monterer hun parallelt sin egen utstilling «The sink is leaving». I hovedsak består hennes avgangsprosjekt av videoverk, bestående av parallelle prosjekteringer satt sammen av fargesaturerte bilder, 3D-tegnede interiørbilder og en rekke setninger som kan både leses og lyttes til – «absurde oneliners», som Toshie Suyono kaller dem selv.
Hun forklarer at i starten av pandemien gikk hun inn i panikkmodus, spesielt på grunn av oppdateringene fra venner og familie hjemme i Singapore, Japan and Hong Kong. Etter hvert som skolen gjenåpnet, har hun innsett hvordan Tromsø er som en annen verden, også sammenlignet med flere steder i Norge. Samtidig er ikke Toshie Suyono avhengig av tilgang på verksteder, maskiner, spesielle fasiliteter eller folk for å utføre arbeidet sitt, så nedstengingen begrenset henne ikke nevneverdig i studiene.
– Fordi jeg har flyttet mye rundt, og arbeider primært med foto, og videoopptak, er jeg ofte bare avhengig laptopen min, og er derfor vant til å jobbe alene i et lukket rom, forklarer kunstneren.
Åsne Kummeneje Mellem forteller at situasjonen har gitt noen nye perspektiver på arbeidsmetoder.
– Jeg skapte meg et fleksibelt arbeidsrom, ved å være ute i naturen, mens Suyono på et vis allerede hadde det fleksible rommet, bemerker Kummeneje Mellem med henvisning til sin medstudent.
Zoom og lokale ressurser
Jeg tenkte at det var det perfekte tidspunkt å komme til Tromsø på, beskriver Olga Gry Becker det, da hun i januar forlot København og bestemte seg for å fullføre sin bachelor i Tromsø. Like etter ankomst, stengte grensene.
– Selv med studieplass var det flere andre studenter som ikke fikk komme inn i landet denne vinteren, forteller Becker.
Olga Gry Becker Lauritsen sitter på trappa ved sin vinylfane «On the Background”.
Foto: Astrid Fadnes
Hun gikk på scenekunstskolen i den danske hovedstaden da pandemien inntraff og landet ble satt i lockdown. Med manglende opplegg fra den danske skolen, begynte hun og de andre kunststudentene med ‘selvorganisert undervisning’. De møttes på facetime hver morgen og etter hvert i grupper på ti, og de lagde workshoper for hverandre. Kontrasten fra Danmark er stor - etter hun kom til Tromsø i januar, har hun til tider glemt at det var korona, men påpeker samtidig at den konstante usikkerheten har vært slitsom.
– Det har vært mye fram og tilbake med tilgang på verkstedene. Langt ut i prosessen med utstillingen vår, har mange gjentatt «ja, vi får se om det blir noe av». Det har vært umotiverende, og gjort noe med oss psykologisk. Samtidig har Tromsø på mange måter vært «the place to be», påpeker Olga og legger til at situasjonen hadde vært en helt annen om hun hadde blitt værende i København.
– Vi har hatt artist talks på Zoom hver fredag i perioden fram til påske. Det har fungert fint. Særlig siden vi har fått forelesninger av personer som kanskje ikke hadde kommet til Tromsø uansett, selv om det ikke hadde vært korona, forteller Gry Becker.
Åsne Kummeneje Mellom trekker også fram en annen positiv konsekvens av smittvernsrestriksjonene: nemlig at utdanningsinstitusjonen har satset på flere lokale og regionale ressurser.
I en av salene i bachelorutstillingen presenterer Rebecka Bergman «I consent to lose her, I have not lost her», og i bakgrunn Marije Jenssen «Tida e ikje ei linje. Foto: Vsevolod Kovalevskij / Tromsø kunstforening
– Vi har vært på besøk hos universitetsmuseet i Tromsø og i tillegg til digitale forelesninger har vi hatt én-til-én veiledninger. Forrige semester hadde vi broderingsworkshop med Britta Marakatt-Labba og veveworkshop med Hilde Hauan. Denne våren hadde vi video-workshop med kunstner Anne Haaning og en professor i robotikk fra universitetet.
Etterlengtet utstillingskø
At skolen har opprettholdt store deler av aktiviteten gjennom pandemien, henger sammen med at det har vært lite smitte i Tromsø, og skolens størrelse.
– Med relativt få ansatte og studenter er det lett å holde oversikt over hva som skal til for å overholde smittevernreglene, forklarer instituttleder ved Tromsø Kunstakademi, Kjell Magne Mælen.
– Studentene som har hatt størst utfordringer, var jo studentene som ble ferdig i fjor vår. Det øyeblikket det ble klart at alle eksamener i fjorårets semester ble digitale, besluttet vi samtidig at vi skulle ha en fysisk avgangsutstilling, forteller instituttlederen.
I september 2020 ble avgangsutstillingen, «Post Exit – The Gardens of Liminality», for fjorårets bachelor- og masterstudenter omsider avholdt i smittevernsvennlige omstendigheter i de gamle fabrikkhallene til Macks ølbryggeri. I år kunne derimot årets avgangsutstilling i Tromsø gjennomføres som ‘normalt’ som en felles gruppeutstilling i den gamle ærverdige gule murbygningen til Tromsø kunstforening.
Åpningen lørdag 14. mai ble holdt utendørs på trappa foran en godt spredt forsamling på plassen utenfor. Kun ti personer var tillatt inn i utstillingen om gangen, og for første gang på lang tid dannet det seg dermed kø utenfor kunstforeningen.
Kunsten bestod koronatesten
– Det er godt å se at vår kunstpraksis kan overleve selv en pandemi, ler kunstner Åsne Kummeneje Mellem, før hun igjen påpeker hvor heldige de har vært, sammenlignet med kunststudenter andre steder.
Hun har bestemt seg for å bli værende i Tromsø. Det kvenske miljøet i byen er blitt viktig i praksisen til kunstneren. Nå skal hun søke felles studioplass med sin kunstnerkollega Jillian Toshie Suyono.
– Nå for tiden framstår Tromsø som et trygt og sikkert sted for en kunstner, fastslår Toshie Suyono, som også planlegger å bli værende.
MABA — Avgangsutstillingen 2021 ble vist i Tromsø kunstforening 14.04.–30.05.
Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no
Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.
Betalingsalternativer:
Faktura eller
Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!
Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no
