Kvenske perspektiver i samtidskunsten

Tekst: Gyrid Øyen
Publisert mars-utgaven | Se Kunst Magasin nr. 01/2022

Utstillingen som i høst åpnet i Rovaniemi, og deretter ble vist i Alta kunstforening, er del av en serie der Lappland Kunstnerforbund løfter frem unge kunstnere i det arktiske nord. Denne gangen for å gi verdifulle innblikk i hva kamp kan bety.

Kvener er en av Norges fem nasjonale minoriteter som lenge har mobilisert for å ta vare på, og utvikle, egne tradisjoner, språk og kultur i kjølvannet av en sterk fornorskingspolitikk. Fortsatt må kvener kjempe for medbestemmelse i saker som angår en selv. Kvenske perspektiver på hvordan det er å stå i kamp over generasjoner bidrar med å fremme en tematikk som er høyst relevant på flere måter. Den skarpe tittelen «Kamppailu / Fight» holder derfor det den lover.

I utstillingen presenteres multidisiplinære verk fra ti unge kunstnere med arktisk tilknytning. Kampene som utspiller seg i utstillingen handler om det tilsynelatende usynlige slaget, som er personlig, nært og tidvis uendelig sårt. For hvordan forholder en seg til konsekvensene av assimileringsprosesser, der tap og/eller hemmelighold av kulturelle uttrykk og språk er blitt en del av hverdagen? Og hvilket arbeid må utføres for å finne frem i et storsamfunn som ikke alltid ønsker å anerkjenne, eller bryr seg om situasjonen som minoriteter befinner seg i? Dette er noen av spørsmålene som løftes i utstillingens tekstlige innramming.

M. Seppola Simonsen sitt dikt "Syntymäkieli / Morsmål", 2020. Foto: Gyrid Øyen.

Det første verket besøkende møter i utstillingen er diktet Syntymäkilei / Morsmål av forfatter M. Seppola Simonsen. Diktet er montert på vinyl på veggen, plassert ut mot et hjørne som setter tonen for hva som venter videre i det første visningsrommet. Flere av verkene i rommet er av kunstnere med kvensk tilhørighet. Tre dikt av Seppola Simonsen inngår i utstillingen. Hver av dem er oversatt til kvensk, og plassert som en motvekt til det norske språket slik diktene originalt er publisert i diktsamlingen «Nord». Oversettelsene er ikke nødvendigvis plassert ved siden av hverandre på veggen, noe som krever et årvåkent blikk fra betrakteren for å finne tekstens motpart et annet sted i visningsrommet. For de som ikke kan kvensk, trengs oversettelsen for å forstå betydning av de kvenske ordene. Først på vei ut av utstillingen er motstykket til Syntymäkieli plassert, som peker til ordets norske betydning - Morsmål. Fortellingene i diktene gir uttrykk for at det ligger en sårhet i å ikke kjenne til sitt eget språk eller kulturelle uttrykk, i omgivelser der grenser er flytende. Dette skaper uvisshet om hvor en hører til, med betydning for hvilken kamp som kan kjempes.

Kunstverket Jerijärvi / Jerijervi (2021) til kunstneren Maiya Syrstad Jerijervi er et svart-hvitt maleri med to personer som sitter, ventende, i noe som minner om et frodig landskap. Skikkelsene har med seg oppakninger med innrullete soveposer eller tepper. Ansiktene har formen etter dødninghoder, mens kroppene ellers er kledd med hud. Kontrastene i bildet skaper litt forvirring Er de død eller levende, har de slått leir eller er de klare for oppbrudd, trenger de å bre over seg de opprullete posene, eller har de nettopp tatt de av seg? Det er et motsetningsfylt maleri som synliggjør det som er borte. Syrstad Jerijervi har uttalt at personene på bildet er hennes bestefar og hans bror, familiemedlemmer hun aldri har møtt, men som lever videre gjennom deres etterkommere. Arbeidet med å ta tilbake egne kulturelle uttrykk er krevende når det ikke lengre er noe å spørre.

Tittelen på maleriet peker også til hvordan en utskiftning av en vokal endrer et etternavn, og minner om hvordan krav om å være norsk kunne være utslagsgivende for kjøp av jord, men som kan bidra til å viske ut kulturell symbolikk og tilhørighet. Samtidig får navnet i videre generasjoner et annet innhold knyttet til den som bærer det.

Åsne Kummeneje Mellem, "I Never Learnt my Mother Tongue", 2021, ull farget med steinlav. Foto: Åsne Kummeneje Mellem.

Et annet blikkfang i utstillingen er Åsne Kummeneje Mellems mye omtalte tekstilarbeid I Never Learnt my Mother Tongue (2021). Et 35 meter stort stykke med ullstoff i brunaktige nyanser kommer veltende ut av en glasskube. Kummeneje Mellem utforsker i sin kunstpraksis kvensk tradisjonshåndverk, käsityö, og har tatt i bruk teknikker som plantefarging, never- og tegerfletting. Stoffet er farget med steinlav, og er både taktilt og visuelt forlokkende. Ved første øyekast er det ikke helt lett å avgjøre om stoffet er på vei opp i – eller ut av – boksen. Uansett er det ikke plass i kuben til det hele, og stoffet motsetter seg den sirlige formen boksen forsøker å gi den.

I en overført betydning kjemper både verket, kunstneren og käsityö om en plass som ikke nødvendigvis er gitt av andre. Å skape denne plassen, og parallelt utforske vilkårene for kvenske håndverkstradisjoner, er en tidkrevende kamp. Ved å stille ut tekstilarbeidet på nye måter slik Kummeneje Mellem har gjort det seneste året, forsterkes kunstverkets symbolikk samtidig som utforskningsprosessen gjør seg gjeldene i nye kontekster.

Diktet til Seppola Simonsen, maleriet til Syrstad Jerijervi og tekstilarbeidet til Kummeneje Mellem tar på hver sin måte opp tap eller fravær av morsmål, slektskap og landskap. Hvem spør man når det ikke er noen å spørre? Hva skjer med kunnskap om tradisjoner som ikke lengre overleveres? Hvordan lære noe en ikke kan? Samtidig som disse spørsmålene kan virke tilnærmet håpløse å skulle ta fatt på, signaliserer kunstnerne at dette tapet er noe det er verdt og mulig å kjempe for.

Kuratorisk organisering

I utstillingen uttrykker kunstnerne kampens mange ansikter på mangfoldig vis. Samtidig utspilles det også en saktegående kamp i kulissene for å sette en mer inkluderende kuratorisk praksis på agendaen.

Kuratorgruppen som står bak kunstutstillingen «Kamppailu / Fight» har bestått av kunstnerne Savu Korteniemi (FI), Panu Johansson (FI), Åsne Kummeneje Mellem (N) og Katriina Pedersen (N). Jeg har invitert Katriina Pedersen og Savu Korteniemi til en samtale om utstillingsarbeidet over Zoom. Katriina Pedersen, som er kvensk språkkonsulent, forteller ivrig om sitt engasjement som medkurator.

- Behovet for en slik praksis springer ut fra erfaringer med tidligere kunstprosjekter der kvensk tematikk har hatt svak forankring i kvenske miljø og få kvenske stemmer, forteller Pedersen.

-Når jeg har sagt at noe ikke fungerte godt i et annet kunstprosjekt, føler jeg at en må forsøke å bidra til å finne ut om det er en annen måte å gjøre det på, forklarer hun. Kunstprosjektet hun refererer til, er «Kven Connection».

Jeg spør hvordan de har arbeidet for å løfte frem kvenske perspektiver og sørge for en bedre forankring av utstillingsprosjektet i det kvenske miljøet. 

-Vårt prosjekt har arbeidet med å tenke kunst i nordlige kontekster, hvordan vi kan utvikle konseptene om kunst, om og fra forskjellige perspektiver og av flere minoriteter, og hele tiden vurdere måten vi må jobbe på for å endre praksiser og tenkemåter, forteller Savu Korteniemi engasjert.

I kurateringen av «Kamppailu / Fight» er det nettopp vektlagt en tidlig involvering og medbestemmelse, hvor personer med kvensk tilhørighet som Pedersen og Kummeneje Mellem bidrar med inngående kjennskap og erfaring. Erfaringer fra et minoritetsperspektiv er selve utgangspunktet i utformingen av den overordnete tematikken, kamp, og i invitasjonen for utstillingsbidrag.

Pedersen mener det er en forpliktelse å sørge for at et kunstprosjekt med utgangspunkt i minoriteters kultur bør bygges på en annen måte.

- Som kurator må man ta hensyn til den eller de minoritetene kunstprosjektet omhandler og legge til rette for tidlig involvering i den kuratoriske utviklingen av konsept, prosess og fremvisning. Tiden inngår også som et viktig element, forklarer Pedersen. 

-Vi er jo ikke kvener for at andre skal se på oss. Vi skal ikke på utstilling, noe vi ofte glemmer i arbeidet med revitalisering av språk og kultur. Intensjonen om å synliggjøre den kvenske minoriteten kan noen ganger overskygge kvenenes egne behov, utdyper Pedersen.

Korteniemi og Pedersen har tidligere samarbeidet rundt tilsvarende spørsmål i Finland i en performance tilknyttet kunstutstillingen «Kveniit – kainulaisten jäljillä» og sammen har de skrevet artikkelen «Taidetta toisen kanssa?» (oversatt til «Kunst med hverandre?»). Dette samarbeidet sprang ut av Korteniemis deltagelse som en av ti kunstnere i Kven Connection, der hen traff Pedersen. Dette var bakgrunnen for at Korteniemi, sammen med Panu Johansson inviterte Pedersen og Kummeneje Mellem med til å utforme utstillingskonseptet i den seneste utgaven av Young Arctic Artists.

På spørsmål om hvordan de kvenske erfaringer som er vevd inn i utviklingen av utstillingens kuratoriske konsept er relevante for andre enn kun personer med kvensk tilhørighet, svarer Pedersen: 

-Kvenske erfaringer er et minoritetsperspektiv som mange kan relatere seg til. Vi befinner oss, til forskjellige tidspunkt i livet, som majoritet eller minoritet. Det er en eller annen felles erfaring i det å være minoritet.

Et meningsfullt prosjekt

Det høres kanskje helt grunnleggende ut å involvere personer som har bakgrunn, kompetanse og nettverk tilknyttet den aktuelle minoriteten som en kunstutstilling ønsker å løfte frem, men involvering kan jo gjøres på så mange måter. Ofte er virkemiddelapparatet for prosjektfinansiering førende for hvordan et prosjekt innrettes, hvem det skal samarbeides med og hvem som skal få være sluttbrukeren av kunsten. Jeg spør Korteniemi og Pedersen om hva de tenker om det?

-Antallet mennesker som får oppleve en utstilling er også et viktig måltall. Et jag etter kvantitet harmonerer sjeldent med en minoritets behov for å uttrykke seg kunstnerisk, forteller Savu Korteniemi. 

-Vi må lage prosjekter som er meningsfulle on-site, selv om det er for et lite antall mennesker, forklarer Korteniemi.

- Vi må stille spørsmål ved maktstrukturene som finnes og utfordre måten vi tenker på. Er det mulig at folk som tilhører en minoritet kan gjøre andre folk mer sensitive og bevisste på hvilke strukturer som finnes?

I prosessen rundt «Kamppailu / Fight» har kuratorene drøftet inngående hvilken kunst som lages og hvem den lages for. Andre konsepter som har vært diskutert er forestillingene om det arktiske, det nordlige, minoriteter og selve kunstbegrepet. Det sentrale omdreiningspunktet for utstillingskonseptet Young Arctic Artists er nettopp arbeidet med å løfte frem og bygge nettverk for unge lovende kunstnere i det arktiske området. Utstillingen bidrar derfor til å utvide og forbedre konseptet, og prosjektet gir gjenklang i retning av feministisk tenkning og urfolksmetodologiske perspektiver.

-Det verdifulle i dette prosjektet er at det bidrar til utvikling av det kvenske samfunnet, det er ikke bare er et utstillingsmonter for oss, sier Pedersen.

Leger tiden alle sår?

Selv om noe er i ferd med å skje med vilkårene for kvensk kunst, som høstens etablering av Kvensk Kunstnerforbund – Kväänitaiteilijat på initiativ av blant andre Åsne Kummeneje Mellem, er det fremdeles et fåtall som trer frem som kvenske kunstnere.

Det har derfor vært viktig for kuratorgruppen å senke terskelen for hvem som kunne kvalifiseres som deltakende kunstner i utstillingen «Kamppailu / Fight». I tillegg er det gjort et større arbeid for å oppfordre kunstnere med kvensk tilhørighet til å søke. 

-Men uten at det å leve som en kven, og være interessert i kvenske tema skal redusere deg til å bare være en kven, poengterer Pedersen. 

Savu Korteniemi forteller at temaet har berørt både deltakerne og det kuratoriske teamet dypt på flere måter. Fortellingene er sterke, men med en mildhet som skaper et rom for helbredelse.

-For meg kan kamp være en form for helbredelse. Kamp er ikke alltid noe høylytt, og denne typen smerte er ofte veldig stille og skjer under overflaten.

- Jeg kjemper også i positiv forstand med å skape energi for å leve et kvensk liv. Vi må fortsatt kjempe for å gjøre det. Vi kan ikke sette oss ned, men må aktivt søke det og kreve det, forsetter Katriina Pedersen.

-Derfor er det viktig at vi alltid er med fra start!

Faktaboks:
LAPPLAND KUNSTNERFORBUND: Finsk forbund for kunstnere, etbl. i 1990 for å presentere og promotere samtidskunst produsert i regionen. Forbundet driver Galleri Napa i Rovaniemi og Galleri Kellokas i Ylläs.

Les mer: https://www.lapintaiteilijaseura.fi/en/

YOUNG ARCTIC ARTISTS: YAA promoterer unge kunstnere (under 35 år) fra det arktiske området i Norden og Russland. Årets kunstutstilling er den fjerde utgaven med Young Arctic Artists. Utstillingskonseptet ble etablert i 2016. Flere kunstnere fra Norge/ Sápmi har deltatt. Les mer: https://youngarcticartists.wordpress.com/

KUNSTNERE SOM DELTOK: Johannes Heikkilä, Olga Krüssenberg, Henna Mattila, Maiya Syrstad Jerijervi, Åsne Kummeneje Mellem, Annika Sellik, Ida Isak Westerberg, M Seppola Simonsen, Karin Keisu & Josse Thuresson.

KURATOR-TEAMET: Savu Korteniemi, Panu Johansson, Åsne Kummeneje Mellem og Katriina Pedersen.

Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.

Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.

Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!

Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no