«Andres liv» Fortellinger av Francois-Auguste Biard m.fl. Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, 02.mai – 29. august 2021
Tekst: Øystein Voll. Foto: Nordnorsk Kunstmuseum
Publisert for Se Kunst Magasin nr 03 2021
KUNSTKRITIKK
Å lete etter andres liv
Utstillingen starter i andre etasje med utstillingens minste maleri. Det er overraskende. Jeg ville tro at kuratoren ønsket å sette tonen for utstillingen med et monumentalt storslagent motiv fra nord, for eksempel det ikoniske Kamp med isbjørner fra 1839. Dette maleriet av Francois-Auguste Biard har vært i kunstmuseets eie siden tidlig 2000-tallet, og viser tre menn i en synkende båt som forsøker å holde fire sultne isbjørner fra livet. Den dramatiske scenen utfolder seg omgitt av majestetiske isfjell og frådende kaldt hav.
I stedet skjer første møte med Francois-Auguste Biard med hans lille bilde Den blinde mannen, hunden og papegøyen fra 1846. Motivet er hentet fra malerens reiser til Nord-Afrika som viser en gammel mann med fiolin på gaten sammen med dyrene sine, hvor han sannsynligvis spiller for noen slanter fra de forbipasserende. I bakgrunnen sitter en mann og røyker pipe, og kikker i retning av opptrinnet i det duse ettermiddagslyset. Publikums møte med dette maleriet demonstrerer kunstmuseets ønsker om å formidle et blikk inn i livet til «de andre». Men hvem er egentlig disse andre?
Francois-Auguste Biard, Den blinde mannen, hunden og papegøyen fra 1846.
Storslått og imponerende
Jeg har store forventninger til denne utstillingen. Jeg liker gamle malerier, og synes Francois-Auguste Biard er en dyktig maler av eventyrlige og dramatiske scener. Jeg har også sett andre gode utstillinger ved Nordnorsk kunstmuseum med utfordrende tematiske twister, og vet at museet leverer kunstutstillinger av høy kvalitet. Det er bare å si det med en gang: Dette er storslått og imponerende!
Takket være samarbeid med Maison de Victor Hugo i Paris vises for aller første gang en retrospektiv utstilling med Biards malerier i Norge. Nordnorsk Kunstmuseum stiller ut malerier og en samling grafiske trykk av Biard, og setter den franske malerens kunst i sammenheng med malerier av norske kunstnere som Erik Werenskiold, Henrik Lund og Peder Balke, samt tresnitt av John Savio. For å løfte de gamle samtidige kunstnerne fra 1800-tallet inn i en mer kontemporær kunstsammenheng, har utstillingens kuratorteam Espen Johansen, Julie Leding og Jerémié McGowan også hentet inn fotografier, video og installasjoner av samtidskunstnerne Marja Helander, Aslaug M. Juliussen, Raisa Porsanger, Tomas Colbengtson, Annika Dahlsten & Markku Laakso og Crispin Gurholt.
Raisa Porsangers ramme i rosafarget reinskinn, Å skjule i det åpne, 2021.
Her er vi ved denne utstillingens kjerne: En kunstnersamtale om nordområder, urfolk og det eksotiske som strekker seg over tre århundrer. Nordnorsk Kunstmuseum ønsker å markere seg som et museum som setter urfolkskunst og den samiske kunsten på kartet. Det er derfor både interessant, morsomt og tankevekkende å vandre gjennom museets andre og tredje etasje, og møte figurativt 1800-tallsmaleri blandet med foto, film, skulptur og installasjoner fra kunstnere virksomme i det 21. århundre. Jeg opplever at kunstverkene, enn så forskjellige de er bekrefter og levendegjør hverandre.
Annika Dahlsten & Markku Laakso, Hagenbeck Zoo, Hamburg (Tyskland), 2013, fra serien «Jump in Diorama».
Fra Finnmark til Amazonas
Francois-Auguste Biard er kjent for sine reiseskildringer fra det som hans samtidige franskmenn så på som eksotiske steder. Den gang ble maleriene hans oppfattet som realistiske og sanne. Så langt det var mulig var dette en ærlig framstilling av verden for et publikum som selv aldri hadde mulighet til å reise.
Biard var elev ved École des Beaux-Arts i Lyon, men siden hans oppmøte ved kunstutdanningen var nokså sporadisk, regnes han like mye som selvlært. Som ung mann startet han på sine reiser, i første omgang i Middelhavsområdet og Midtøsten. I 1839 ble han med på den franske statsfinansierte la Recherce-ekspedisjonen til Spitsbergen. På denne vitenskapelige ekspedisjonen var Biard med som maler for å dokumentere reisen, naturen og oppdagelsene. Her møtte han blant annet samer i Finnmark.
På 1850-tallet oppholdt han seg i lengre perioder i Brasil og USA, hvor han skildrer livet til amazonas-indianere og svarte slaver. De fleste av maleriene i hans kunstnerskap er basert på skisser han gjorde på sine reiser, for så å bli malt ferdig når han kom hjem til sitt atelier. Dette gir rom for at kunstneren måtte bruke fantasien for å ferdigstille arbeidene sine. Med samtidens romantiske syn på kunst og verden for øvrig, gjør dette Biards malerier til tolkninger like mye som objektive vitenskapelige dokumenter.
Heterogen installasjon
«Andres liv» er en tematisk utstilling jeg velger å se på som en heterogen installasjon. En kunstopplevelse med flere ulike uttrykk som strekker seg over mange rom, men som likevel henger sammen. Museet har kunnet velge blant ypperlige kunstnere når utstillingen skulle kurateres, men enkeltkunstnere eller enkeltverk står ikke alene, selv om Francois-Auguste Biard naturligvis er i en særstilling. Det er en viss estetisk og tematisk oppdeling av kunstverkene, men det overordnede blikket, det å lete etter andres liv, går som en rød tråd gjennom hele utstillingen.
Derfor er det blikket som er viktig her. Kunstnerens blikk. Kuratorens blikk. Og vårt blikk, som besøkende og som betraktere av kunstverkene. Det handler om betraktninger av verden, syn på det ukjente, det eksotiske og ‘de andre’.
Francois-Auguste Biard, Blanding av giften curare, av de eldre kvinnene i en stamme av villmenn, 1861.
Noen av Biards ikoniske malerier og titler oppleves i dag nærmest som parodiske. For eksempel Gammel nomadisk same i snøen fra 1839, som viser en mann kledd i skinnpels som sitter og sover mellom busker og kratt. Eller Blanding av giften curare, av de eldre kvinnene i en stamme av villmenn (1861) fra regnskogen i Amazonas. Andre malerier er mer nøkterne, som Sameleir fra 1840, hvor unge og eldre er samlet rundt ildstedet.
Fotoserien til Annika Dahlsten & Markku Laakso svarer Biard med parafraseringer over motivene hos den gamle mesteren. Motivene oppleves i denne sammenhengen parodiske, og det er sannsynligvis kurators intensjon. Dahlsten og Laakso har besøkt tyske dyreparker og iscenesatt seg selv stående i slitte kofter, omgitt av kunstige kulisser av arktisk natur. Bakgrunnen for kunstnerduoens fotoreise er blant annet at Marrku Laaksos oldefar i 1930 var del av en samisk gruppe som reiste rundt i dyreparker i Tyskland, og med dette underholdt tilskuere med livet i en sameleir.
Tradisjon og kontraster
Raisa Porsanger har laget ekstra bilderammer rundt flere av Biards malerier. Rosafarget reinpels og garvet skinn av rein og geit omkranser maleriet Same fra 1839. Porsanger har gitt rammen tittelen Å skjule i det åpne (2021), og er et eksempel på kunstnerens bruk av elementer fra duodjitradisjonen for å knytte samisk historie til vestlig kunsthistorie. Det er en morsom materialbruk i Porsangers fantasifulle rammer. Men kunsten hennes har alvorlige undertoner om identitet og kultur, og blir en sterk kommentar til utstillingens problematisering av fortidens – men også vår tids - syn på «de andre».
Marja Helander, Eatnanvolus lottit – Birds in the Earth, 2017, video.
Marja Helanders videoverk Eatnanvolus lottit – Birds in the Earth fra 2017 er en aldeles nydelig film. De to ballettdanserne i filmen beveger seg ubesværet mellom sine ulike arenaer – på vidda eller i byen – og viser med tydelighet at synet på urbefolkninger, både hos Biard og mange av dagens mennesker er for snevert. Dette er typisk for Helander, som i mange fotografier og videoverk spiller på kontrastene mellom det urbane livet og livet i naturen som mange samer opplever i dag. Det peker også på fremmedgjøringen når mange samer enten av lyst eller nødvendighet lever både i sin historiske kultur og i den moderne verden.
Kunstnersamtaler i tradisjonell utstilling
Jeg synes «Andres liv» er en utstilling som for det meste forener det tradisjonelle med det moderne på en god måte. Storsatsingen fra NNKM er en vellykket presentasjon av Francois-Auguste Biards kunstnerskap, og ikke minst en spennende og viktig kommentar inn i debatten om vårt syn på urfolk og minoriteter. Fotografiene, videoverket og installasjonene danner interessante samtaler med de klassiske maleriene, som i sine gullrammer henger på rekke og rad i rom etter rom, som i en lang parademarsj.
Høydepunktet er en rødmalt vegg fylt av malerier som etterligner Salongen i Paris på 1800-tallet, hvor Biard i en årrekke ble antatt med sine monumentale og eksotiske «sannhetsskildringer» av folk og natur i sør og nord. Her henger malerier av Biard sammen med dramatiske landskap og heroiske krigsscener malt av Peder Balke, Knud Baade, Otto Sinding og Frits Thaulow med flere, og utfordres på denne måten av kunstnere med et potensielt mer realistisk syn på livet på de nordlige breddegrader.
Montering og utstillingsdesign hadde for meg kun vært staffasje om ikke den overordnede tematikken ble ordentlig belyst. Men det blir den, og publikum får en solid innføring i Francois-Auguste Biard sitt (ut)daterte romantiske syn på «det eksotiske». Samtidig blir både hans kunst, og kanskje også våre egne tanker utfordret, når vi møter fortid og nåtid i slike opplysende og utfordrende sammenstillinger.
ABONNERE PÅ SE KUNST MAGASIN
Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no
Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.
Betalingsalternativer:
Faktura eller
Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!
Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no
