Fotoutstillingen «Slash and Burn» av kunstner og fotograf Terje Abusdal

Vi lever i en tid der menneskene leter etter historien sin, identiteten sin, flokken sin og en indre erkjennelse. Terje Abusdal har fanget denne dype lengselen i sine fotografier.

KUNSTKRITIKK

TERJE ABUSDAL «SLASH AND BURN», 26. FEBRUAR – 23. APRIL 2022, ATELIER NŌUA
Tekst: Anki Gerhardsen
Publisert for Se Kunst Magasin nr 02 2022

KUNSTKRITIKK
Drømmen om tilhørighet

 

På en lysegrønn skogbunn, omgitt av mørk granskog, står en eldre mann og lener seg mot en ljå. Eller kanskje han heller omfavner den, klemmer den inntil seg. Ansiktsuttrykket er tankefullt, innadvendt, og huden på den bare overkroppen er hyllet inn i et oransje lys. Som om det var et bål i nærheten.

Slash and Burn #18. Skogfinsk tilknytning er i stor grad en følelsessak, i følge Terje Abusdal. Han har førsøkt å fange tilknytningen gjennom en rekke menneskemøter. © Terje Abusdal

Alle bildene, også dette fotografiet, er uten tittel og en del av fotoutstillingen «Slash and Burn» til kunstner og fotograf Terje Abusdal. Det er den andre utstillingen som nå vises hos NŌUA i deres nye utstillingslokaler i Bodø. Som visningssted har NŌUA et særlig fokus på fotografiet. Det har Abusdal også, selv om han i tillegg arbeider med lyd.

Abusdal er opptatt av begrepet «å høre til», og denne gangen er det den skogfinske tilhørigheten fotokunstneren undersøker. Arbeidene hans vipper mellom fiksjon og dokument, og denne tosidige dualiteten gir bildene hans en interessant dybde, og et stort rom for refleksjon.

Skogfinnenes bakgrunn

Skogfinnene er en av Norges fem nasjonale minoriteter. Dette er folkegrupper som kom til Norge som innvandrere. Etter århundrelang tilknytning til landet bevarte de språket og kulturen, samtidig som de ble utsatt for større eller mindre grad av fornorskingsprosesser.

Skogfinnene kom fra Finnland på 1600-tallet, og slo seg ned i de store barskogene på Østlandet. Der drev de såkalt svedjebruk. Det er en jordbruksmetode som krever store arealer og tar flere år fra igangsettelse til innhøsting: Først hogges skogen ned, deretter skal tømmeret tørke et par år før det hele brennes ned til aske. I den næringsrike asken sår man rug, som etter to års vekst og utvikling gir aks med korn.

Svedjebruk gir enorme avlinger, men er ikke akkurat en god metode i en verden der avskoging truer både naturmangfold og klima.  Så ble det også forbudt, selv om datiden la helt andre argumenter på bordet. Mange var for eksempel opptatt av å anvende tømmeret til sagbruksindustrien.

Lengsel etter ånd

Den skogfinske kulturen handler om mer enn svedjebruk. I utstillingen til Terje Abusdal hos NŌUA finner jeg et lite kunnskapshefte som kunstneren har skrevet sammen med Birger Nesholen fra Norsk Skogfinsk Museum. Her kan man lese om kunsthåndverk og byggeskikk, om språk, kultur og naturforståelse. Det er særlig i dette siste momentet utstillingen reflekterer og dveler over.

For i dag finnes det ikke lenger noen som snakker den finske dialekten som skogfinsk kommer fra. Språket døde ut i andre halvdel av 1900-tallet, og det er også ganske uklart hvem som har skogfinsk avstamming i Norge. Noe register finnes ikke, men det er mange mennesker som søker i både kirkebøker og DNA-tester for å finne sin skogfinske tilknytning. Selv om det ikke finnes noen biologiske spor, går det allikevel an å definere seg som skogfinne, i følge Abusdal. Han forteller at å være skogfinne, er en følelsessak.

Det er særlig det mytiske universet, den sjamanistiske virkelighetsforståelsen, åndeligheten og de historiske sporene som mange finner tiltrekkende og engasjerende. Det er også denne tiltrekningen og lengselen kunstneren klarer å fange gjennom sine store fotografier.


Slash and Burn #14. Den tradisjonelle skogfinske kulturen har en sterk sjamanistisk åre. © Terje Abusdal

Ett av bildene, som er like stort som en veggplakat, viser en kvinne i brun dunkåpe fotografert stående utendørs holde opp en sjaman-tromme foran ansiktet. Et annet fotografi i stort format, viser et portrett av en mann med askestøv i håret og på skjorta. Abusdal har også fotografert en kvinne med langt, grått hår stående i et landskap av snø og skodde ikledd fotsidt skjørt, og bærer en reinpels over skuldrene. I et annet motiv går kunstneren tett innpå et utstoppet dyrehode og et krusifiks, festet til en stuevegg. Flere av fotografiene til Abusdal viser skog, måneskinn og ild.

Faktisk og fiksjon

Bildene varierer i størrelse, og er dels realistiske og dels abstraherte. Det er bilder som ligner rene øyeblikks-dokumenter, og det er bilder som har vært gjennom stor kunstnerisk bearbeiding, enten før eller etter fotografering. Et tre meter langt svart-hvitt fotografi av en skog med høye, tunge grantrær mot en bunn av snø, kan fungere som eksempel på det siste.

I motivet, foran de tette trestammene, svever en langstrakt ildkule. Rundt er det røyk eller kanskje tåke. Oppå bildeflaten er det montert en mengde små, gullfargede rundinger av metall som fungerer som små høyttalere. Ut av disse små høyttalerne strømmer lyden av en kvinnestemme som mumler fram ni ulike besvergelser på skogfinsk.

Fotografi, brente papirtrykk og lydopptak danner utgangspunktet for dette sammensatte og besnærende kunstverket Foto: Dan Mariner / NŌUA

Besvergelsene ble på tidlig 1900-tallet tatt opp på voksrull av finske språkforskere. Abusdal har fått en skuespiller til å framsi dem på nytt. I tillegg har han printet ut papirbilder av den mørke granskogen, satt fyr på papirbildene, fotografert ilden i farger, og så lagt ild-bildene innover det opprinnelige motivet. Slik skaper Abusdal en forbindelse mellom skogen og den gamle svedjetradisjonen, nåtiden og fortiden.

Den svevende formasjonen på ilden, helt løsrevet fra bakken og omgivelsene, gir også motivet et magisk preg som forsterkes av besvergelsene.

Kunstnerisk forskningsarbeid

Mye av utstillingen speiler denne viljen til å tolke, reflektere, assosiere, og leke med flere lag av betydninger. Men under det hele ligger kunstnerens omfattende research, mange intervjuer og en stor nysgjerrighet for en kultur som lever selv om den også er død.

Utstillingen og prosjektet «Slash and burn» framstår som et grundig forskningsarbeid. Analysen er Terje Abusdals kunstneriske og skapende behandling av funnene han har samlet inn.

Slash and Burn #2. © Terje Abusdal

Tilsammen gir altså bildene en besnærende tilgang til faktisk kunnskap, parallelt med en vid og stor klangbunn for nysgjerrighet og ettertanke. Ikke bare relatert til den skogfinske historien og tradisjonen, men også til den veldige søken etter identitet og opprinnelse som preger tiden vi lever i. I alle fall her i vesten.

For hvorfor er det så presserende for så mange å være noe mer, noe i tillegg eller noe helt annerledes enn et enkelt menneske i verden og samfunnet? Hvor kommer den veldige lengselen etter kunnskap om bakgrunn, aner og opprinnelse fra? Både i Norge og i andre vestlige samfunn ser vi en ny og forsterket interesse for både urbefolkninger og eventuell egen tilknytning til disse. Spørsmålet om transidentitet er et spørsmål som tar stor plass i det offentlige ordskiftet, og kan leses i samme kontekst: Hvem er jeg, og hvem vil jeg være?

Oppå dette vokser det også fram en holdningsendring til en religiøs verdensanskuelse som tidvis setter hele vitenskapsidealet under press: Er det rom for det såkalt irrasjonelle også, eller det ikke?

Alt er i bevegelse. Alt er dynamisk. Alt preges av impulser og inntrykk fra både historie og nåtid. Kanskje er den skogfinske kulturen ikke død, men bare annerledes enn før. Eller kanskje er det i økende grad opp til hver og en av oss å definere hvem vi er og hva som er. Jeg kan bli skogfinne hvis jeg opplever meg som skogfinne. Men i og med at alt er i bevegelse og alt henger sammen: Hvor lenge vil det vare?

Terje Abusdal har laget en fascinerende, vakker og tankevekkende utstilling som det går an å snakke om lenge, og på mange ulike måter.

ABONNERE PÅ SE KUNST MAGASIN

Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.

Betalingsalternativer:

Faktura eller




Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.

Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!

Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no





Foto: Dan Mariner / NŌUA
Foto: Dan Mariner / NŌUA