"Balsamarium" av Linda Morell

Linda Morells delvis humaniserte og dehumaniserte skulpturer nærmest svever inne i gallerirommet til Nordnorsk kunstnersenter. Rommet fremstår for anledningen som en blanding av operasjonssal, fremtidslaboratorium og raritetskabinett. Eller kanskje som et tempel, siden inngangen voktes av Asklepios, den antikke greske guden for medisin og helbredelse. Jeg undrer meg om innholdet i Morells balsamarium er helbredende – eller dødbringende.

KUNSTKRITIKK
25.03.202107:21 SE KUNST

Linda Morell «Balsamarium», Nordnorsk Kunstnersenter, 30. januar – 4. april 2021
Tekst: Øystein Voll – kunsthistoriker, frilans kunstskribent og kritiker.
Foto: Øystein Voll, Kjell Ove Storvik / Nordnorsk kunstnersenter
Publisert 15.mars 2021 | Se Kunst Magasin nr 01 2021

KUNSTKRITIKK
BALSAM FOR HELBREDELSE, ELLER DØD?

Asklepios er framstilt som et stykke grønn silke hengende fra et delvis porselensbeslått stålstativ montert oppe på veggen. I antikkens Hellas fungerte Asklepios´ templer som hellige kurbad og steder for helbredelse, og hadde den samme funksjonen som sykehus har i dag. Forskjellen var bare at templene var basert på datidens mer spirituelle tilnærming til medisin.

Kunnskapen om dette tilfører for meg likevel en større dimensjon til opplevelsen av de delikate keramikkskulpturene og installasjonene til Linda Morell i «Balsamarium». For hva vil Morell fortelle oss med sine fragmenter av skjelett, torsoer og indre organer.
"Balsam". Foto: Kjell Ove Storvik / Nordnorsk kunstnersenter

Gallerirommet har laboratoriehvite vegger og lysegrønt gulv, begge farger som indikerer noe klinisk og sterilt. Stål, porselen, keramikk og glass går igjen som materiale i hennes skulpturer. Det er kalde og harde materialer som kler uttrykket godt. Samtidig er det noe mykt og taktilt over mange av skulpturene.

"Colon" (2020) i blåst glass har fått en vegg for seg selv i galleriet. Foto: Øystein Voll

En tykktarm i tilnærmet naturlig størrelse, Colon, i blåst farget glass kunne vært laget i fløyel, og har fått en hel vegg i laboratoriet for seg selv. Aloe vera-blader i sandblåst glass ligger som visuelt krydder i flere av installasjonene, og fremstår så delikate og friske i fargene som om de nettopp er skåret av en levende plante. 

Det hele innbyr til både nærhet og distanse. Jeg får lyst til å ta på de vakre formene. Og jeg får lyst til å riste følelsen av død av meg. Det er som å komme inn på materialrommet på den gamle skolen min, hvor naturfagplansjer, utstoppede dyr og fugler og en hoggorm på sprit er tiltrekkende spennende og samtidig frastøtende.

Skulptur og kropp
Utstillingen kan lett ses som en kommentar til skulpturhistorien. De siste tusenårene er menneskekroppen framstilt, perfeksjonert, og etter hvert abstrahert, av kunstnere i materialer som marmor, bronse, tre, voks og andre formbare materialer. Men jeg tror Morell vil noe mer. Jeg tror hun vil fortelle om muligheter og begrensinger i kroppen, om biologisk liv og død, sykdom og behandling.

Jeg tror hun vil sette søkelys på hvordan jeg forholder meg til min kropp. Ikke den overflatiske tanken på om jeg er for tynn eller for tykk, om jeg er pen eller stygg. Jeg opplever at hun peker inn i meg, og ber meg tenke på kroppen min som et balsamarium. Som en krukke som rommer mitt liv.

"Solar Plexus" (2021) er utstillingens hovedverk. Foto: Øystein Voll

Solar Plexus
Skulpturene er tydelig formet etter menneskelig anatomi, og førsteinntrykket er både morsomt og surrealistisk, tiltrekkende og frastøtende. Men disse anomaliene, misdannelsene og eksperimentene tilsier at det er noe mer her. Hva er vår forventning til hva en kropp er? Og hva kan kropper bli til? Tankene beveger seg mot medisinske behandlingsmetoder, transplantasjoner og proteser. Og videre mot altruistisk, kommersiell og kriminell deling og bruk av organer fra levende og døde mennesker.

Til sist tenker jeg på dagens muligheter for kunstig dyrking av organer og genmanipulering. Vitenskapen besitter store muligheter til både godt og ondt. Og disse mulighetene fordrer et bevisst forhold til etikk og ansvar.

Skulpturene i utstillingen peker både bakover og framover. Panacea og Iaso var begge døtre av Asklepios og gudinner for henholdsvis universelle botemidler og restitusjon etter sykdom. Her er Panacea en korsettlignende formet torso med assosiasjoner til utenomjordiske vesener i glasert keramikk og stål.

"Iaso" (2021) er merkelig, vakker og livgivende. Foto: Øystein Voll

Iaso er en hjerneformet skulptur i keramikk med ett aloe vera-blad i sandblåst glass liggende oppå. Det er merkelig, det er vakkert, og det får meg til å tenke at hjernen, og dermed mennesket, har kraft til å lege. Men også at mennesket er avhengig av naturen for å kunne overleve og helbrede.

Skålformede bord i glasert keramikk med livgivende organer og en magesekk i blåst glass danner kunstverket Balsam. Er det noe som skal smøres inn og dermed lindres? Eller er det noe som skal balsameres for å bevares? En åpen brysthule definert av ribbena med en del av et luftrør og bronkier i blått glass danner Inhale. Er det mangel på oksygen og indikasjon på kvelningsdøden? Eller er de dekonstruerte delene noe som skal erstatte allerede dødt vev?

Hovedverket til Morell i utstillingen ser ut til å være Solar Plexus, et skjelett torso i krakelert hvit keramikk hvor det fra ryggraden henger noe som kan ses som en hale. Det hele er montert på et stålstativ som ligner en gigantisk sårhake. Er det urtidens opprinnelse til alt liv som vokser fram foran oss? Er det en illusjon av våre forfedre i apeslekten? Eller er det en tenkt videreføring av dagens homo sapiens mot en mer motstandsdyktig menneskeart, som på nytt må lære seg å klatre i tre for å slippe unna et stigende hav?

Samtidsrelevant
Linda Morell er utdannet ved Kunsthögskolan i Umeå og Kunstakademiet i Bergen 2019 med en mastergrad i kunst. Dette er kun Morells andre separatutstilling. Allikevel utstråler hun en imponerende selvsikkerhet, med gode materialkunnskaper og en fantastisk utførelse. I høst deltok hun for første gang på Årsutstillingen til Norske Kunsthåndverkere og mottok debutantprisen for sin skulptur Epidaurus. Juryen roser Morell for skulpturens kunstneriske kvalitet og samtidsrelevans. 

"Inhale" (2020). En dekonstruksjon av brysthule og luftveier i glasert keramikk og blåst glass. Foto: Øystein Voll

I Morells «Balsamarium» er det ingenting å sette fingeren på. Morell behersker ikke bare kunstens ideer og konsept. Hun behersker også håndverket. Utstillingen får meg til å ønske å se mer, og Morell kunne godt fylt rommet med enda flere verk. Denne kunstneren skal jeg følge videre.


"Panacea" (2021) var gudinne for universelle botemidler i gresk mytologi. Foto: Øystein Voll