Intervju med kunstneren Maija Liisa Björklund

Solrose i (ti) tusen år

Maija Liisa Björklund er en kunstner som bidrar til å sette fokus på kvensk kunst og kultur for et større publikum. I hennes kunstnerskap er skjulte, eller glemte former for kunnskap et tilbakevendende tema. Det siste året har hun jobbet med kunstprosjektet 10(00) vuotta tekkeilä II /10(00) Years In the Making II, som er en videreutvikling av en kunstinstallasjon hun laget til gruppeutstillingen Kven Connection ved Varanger museum i 2017.

Installasjonen «10(00) vuotta tekkeilä / 10(00) Years In the Making» i utstillingen Kven Connection i Vadsø kunstforenings lokaler, Store Studio, i 2017 som samlet ti kunstnere fra Norge og Finland. Foto: Monica Gebhardt / Varanger Museum

I installasjonen som består av treverk og tekstiler, tar Björklund utgangspunkt i det kvenske flagget. Det omhandler identitet og symboler, og prosessen rundt skapelsen av flagget, som var et diskusjonstema i ti år før et endelig flagg ble vedtatt. 2017 var også samme år som det kvenske flagget for første gang ble tatt i bruk offentlig i Norge under Kvendagen 16. mars. (fotnote*)

-Da jeg startet forarbeidet under gjestekunstneroppholdet i Vadsø i 2017 tenkte jeg å fokusere på det kvenske språket, som er en viktig og kritisk faktor for revitaliseringen av kulturen. Imidlertid fremstod det endelige valget av det kvenske flagget som så aktuelt og viktig på denne tiden, at det ble interessant å se nærmere på dette, forteller Maija Liisa Björklund.

Kvenflagget har en gul solrose på rød og mørkeblå bakgrunn. Solrosen som symbol er flere tusen år gammelt og kjent fra kvensk historie og håndverkstradisjon. Symbolet er funnet blant annet på vevstoler, spinnrokker, båter og kjærestegaver fra kvensk område i både Norge, Finland og Sverige.

Hun begynte derfor å studere solrosen i flagget og dens betydning.

- Solrosen er et gammelt symbol, og så vidt jeg vet er det ingen andre flagg i verden som har denne i sitt motiv. Selv om det historisk forekommer i nesten hele verden. Korset forekommer jo for eksempel i veldig mange flagg.

 Foto: Monica Gebhardt / Varanger Museum

- Jeg synes det er et vakkert symbol. Det er meditativt å jobbe med, og består av en form for hellig geometri. For å tegne symbolet starter man først med en sirkel, deretter skjærer neste sirkel gjennom sentrum av den første, og så videre, til syv sirkler til sammen danner helheten. Geometrien appellerer til underbevisstheten, og kan ligne på celledelingsprosessen. Det er spennende å spekulere i hva som gjør at mennesker trekkes mot denne type geometri.

- Alle identitetsmarkører er konstruksjoner, og sier ikke noe absolutt sant, eller nødvendigvis eksklusivt om et folk eller en gruppe. For eksempel har mange folkegrupper i vårt nordlige område sameksistert lenge uten grenser. Først senere har markører som egentlig var felles, eller benyttet av flere, blitt «patentert». Samtidig er flagg og andre symboler noe som grupper av mennesker kan samle seg rundt, og det er ikke rart man behøver dem, forteller Björklund.

- Da 10(00) vuotta tekkeilä / 10(00) Years In the Making ble vist ved Varanger Museum som del av Kven Connection i Vadsø i 2017 vekket det stor interesse og glede over at det kvenske ble løftet fram i en kunstsammenheng, forteller Maija Liisa Björklund.

Käsityö

På invitasjon fra Nordnorsk kunstnersenter ble Maija Liisa Björklund forespurt om å jobbe videre med dette prosjektet. Høsten i fjor og vinteren i år har kunstneren blant annet holdt en workshop i treskjæring, og produsert et videoverk med utgangspunkt i materiale fra denne som ble vist to steder i Vadsø sentrum.

- 10(00) vuotta tekkeilä II / 10(00) Years in the Making II er en kunstnerisk undersøkelse av kvensk/norskfinsk tradisjonshåndverk - käsityö – med utgangspunkt i solrosesymbolet – auringonkukka. Det er en utforskning av visualitetens og taktilitetens rolle i identitetsfølelse, forteller Björklund.

Workshopen ble avholdt i Gallerikiosken ved Vadsø kunstforening, og deltakerne fikk jobbe med solrosen som motiv, for å kunne tolke symbolet på sin egen måte. Kurslederen var treskjærerkyndige Arild Wara (f. 1949). Wara er en kvensk/finsknorsk kunstner som blant annet jobber med trerelieff, skulptur, maleri og grafikk.

Workshop i treskjæring i Vadsø kunstforening, Gallerikiosken. Foto: Maija Liisa Björklund

- På workshopen i oktober var det av smittevernhensyn kun plass til ti deltakere. Både kvener og nordmenn deltok. De fleste hadde lite erfaring med treskjæring, men noen hadde erfaring med skinnarbeid. Flere uttrykte et savn etter det å kunne holde på med et håndverk, og et behov for å opprette fellesverksteder i Vadsø. Det er en egen tilfredsstillelse i det å jobbe med hendene i en digitalisert tid, fortsetter kunstneren.

Kursdeltakerne jobbet med solrosen som motiv med ulike treskjæringsteknikker. Foto: Maija Liisa Björklund

I januar og februar var Björklund tilbake i Vadsø. Denne gangen for å stille ut videoverket Kiiluut / Gløde / Glowing i Vadsø bibliotek og Rådhusgata 9.

- Dette er et videoarbeid basert på bilder av arbeider med solrosesymbolet fra workshopen i oktober. Filmen ble projisert i taket inne i biblioteket og gjennom utstillingsvinduer i Vadsø da mørket falt på. Det var fint å bidra til at noe skjedde under nedstengning på grunn av pandemien og gi publikum noe å oppleve i byrommet, sier Björklund.

Maija Liisa Björklund, «Kiiluut / Gløde / Glowing», utendørs i Vadsø visning av videoverket basert på solrosesymbolet (auringonkukka) fra det kvenske flagget. Foto: Monica Gebhardt / Nordnorsk kunstnersenter

Quæncast og kunstnerforbund

Gjennom et helt år har koronapandemien satt sterke begrensninger for fysiske publikumsmøter, og satte også en stopper for at Björklund kunne gjennomføre en kunstnersamtale i tilknytning til prosjektet. I stedet ble Björklund og Wara invitert til å delta i radioprogrammet Quæncasten, for å fortelle om prosessen, kunsten og møtet med deltakerne i workshopen.

- Quæncasten produseres av Varanger museum og er kvenenes egen podcast. Quæncasten inviterte senere også meg og to andre kunstnerkollegaer, Åsne Kummeneje Mellem og Liv Bangsund, til en prat om kvensk kunst i et større perspektiv, forteller Björklund.

Björklund opplever at det for tiden er en sterk fremvoksende interesse, og nysgjerrighet for kvensk kultur.

- Det har skjedd noe i samfunnet de siste årene. Den kvenske/norskfinske kulturen har blitt løftet fram og er mer synlig i media og samfunnet, og det merkes også i kunstmiljøet.

Maija Liisa Björklund, Åsne Kummeneje Mellem og Liv Bangsund fortalte i Quæncasten i februar om at man i det kvenske og norskfinske kunstnermiljøet har tanker om å danne et kvensk kunstnerforbund. Ønsket er at det kan være til inspirasjon for kvenske kunstnere, men at det også kan bidra til ytterligere bevisstgjøring og synliggjøring rundt kvensk kunst for et større publikum.

- Det er fint å kunne bidra til den synligheten. For ti år siden måtte jeg ofte forklare hva en kven er, men de siste fem årene har det faktisk blitt bedre. Dette kan i tillegg til flaggvedtaket og kvenfolkets dag, også ha å gjøre med Sannhets- og forsoningskommisjonen som i snart fem år har drevet granskning av fornorskingspolitikk og urett begått overfor samer, kvener og norskfinner. Kommisjonen skal avgi rapport høsten 2022, forteller kunstneren.

Lange prosesser, skjulte landskap

I årene fremover har Maija Liisa Björklund tanker om å starte et nytt og langvarig kunstprosjekt.

- Det var uventet at 10(00) vuotta tekkeilä II / 10(00) Years in the Making II skulle bli et så langvarig prosjekt. Prosjektet har tatt mye tid og ressurser, og jeg har jobbet med det i flere omganger. Det har på en måte kommet tilbake til meg.

- Tematikken, de lange prosessene og manifesteringen av identitet i dette prosjektet går inn under en mer generell interesse i kunstnerskapet mitt, der jeg er opptatt av at skjult, eller glemt kunnskap og erfaring skal komme til syne. Jeg zoomer gjerne inn på noe veldig spesifikt, slik som i dette tilfellet, men som relaterer til et større bilde og tematikk.

- Så klart kan jeg også kjenne på en viss uro for å bli typecastet, noe jeg tror de fleste kunstnere med minoritetsbakgrunn kan føle på dersom de jobber med den kunstnerisk.  At publikum tror det kun er dette jeg gjør. Jeg kjenner et ønske om og et ansvar for å trekke det fram, men jeg jobber jo parallelt med andre prosjekter også, sier Björklund.

Björklund jobber med installasjon, tekst og performance. Med interesse for opplevelsen og tolkningen av natur og landskap, jobber hun med hvordan vi forholder oss til dette, både fysisk, geografisk og filosofisk.

- Jeg har lenge hatt lyst til å samarbeide med andre kunstnere om denne tematikken, men også andre disipliner og perspektiver.

- Det finnes mange parallelle virkelighetsforståelser og interesser som former hvordan vi opplever, forstår og snakker om for eksempel et landskap. Jeg er opptatt av hvordan vi kan kommunisere på tvers av disse grensene. Dette kan være inngangen til et større og lengre prosjekt, avslutter Björklund.

MAIJA LIISA BJÖRKLUND
Født 1987, Tromsø
Bor og arbeider i Tromsø med atelier på TKF-Loftet Arbeidsfellesskap

UTDANNING
Kunstakademiet i Tromsø, Newcastle University og Iceland Academy of the Arts.

AKTUELL med «10(00) vuotta tekkeilä II / 10(00) Years In the Making II» (2020 –2021). Prosjektet inngår i «Kvensk/norskfinsk tradisjonskunnskap i møte med ei ny tid» initiert av Troms og Finnmark Fylkeskommune, og er gjennomført i samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) med støtte fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Björklund skal delta med prosjektet i Nasjonalmuseets store åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst» i 2022.

* Det kvenske flagget er designet av kunstner Bengt Johansson-Kyrö. Solrosen (auringonkukka) er det sentrale motivet. Det ble tatt i bruk som kvensk flagg i 2009 og har gradvis blitt anerkjent som et felles flagg for kvenene. Kvendagen 16. mars 2017 ble flagget første gang ble heist i Norge.

DET SKJER MYE PÅ KUNSTSCENEN I NORD - VI FØLGER MED!

Bestill abonnement for å sikre deg tidsskriftet i postkassen!

Se Kunst Magasin utgis fire ganger i året. I hver utgivelse som er på over 50 sider, kan du lese kunstkritikk, reportasjer, artikler og intervjuer med kunstnere, m.m.

Abonnement bestiller du på nett via tekstallmenningen.no