"The Essentials" - Barents Spektakel 2021

Det har vært et rart festivalår for de fleste av oss med avlysninger, nedskaleringer og mengder av digitale visninger. Pandemien har spesielt fått direkte konsekvenser for internasjonale samarbeid som, på godt og vondt, har måttet vike til fordel for en større satsning på lokale kunstscener. Hva betyr det for en organisasjon som Pikene på broen der det å tenke lokalt også betyr å tenke internasjonalt?

25.03.202108:36 SE KUNST

BARENTS SPEKTAKEL "THE ESSENTIALS" 17. – 21. FEBRUAR 2021, KIRKENES
Tekst: Hilde Sørstrøm – Kunsthistoriker, frilans kunstkritiker og skribent
Foto: Michael Miller / Pikene på broen
Publisert 15.mars 2021 | Se Kunst Magasin nr 01 2021


VENNSKAPET VOKSER OGSÅ I PANDEMITID

Å reise til en annen by for å dra på festival har egentlig ikke vært aktuelt det siste året, og jeg føler meg uten tvil ganske heldig når jeg setter meg ned på den intime caféen Johnny’s lunch bar i Kirkenes på Barents Spektakels siste festivaldag. Her møter jeg Franziska Kraiczy som er daglig leder ved Pikene på broen og Neal Cahoon som er relativt nyansatt kurator og kunstnerisk leder for dette årets Barents Spektakel – og neste års festival. De to utgjør nå leder-teamet til Pikene på broen som tester ut et format med administrativ leder og kunstnerisk leder, heller enn én direktør. Mens Kraiczy har jobbet i organisasjonen siden 2012 kom Cahoon inn som leder av kuratorteamet først i august 2020. Han har tidligere arbeidet mye med ulike artist-in-recidency-praksiser internasjonalt og huskes kanskje særlig godt i Nord-Norge som en av de fire kuratorene for LIAF 2019 som vant kritikerlagets pris for beste utstilling.

Måtte si nei
Det var ingen selvfølge at jeg som kritiker og journalist skulle få reise til Kirkenes på festival i år, og Kraiczy og Cahoon ler av absurditeten av at jeg takker for å ha fått lov til å komme på festival. Men det ligger også alvor i bunn. Å arrangere festival under en pandemi krever nemlig en helt annen organisering, for eksempel å forholde seg til Folkehelseinstituttet.

– Først tenkte vi å åpne opp for besøk fra Vadsø og Vardø, men vi fikk ganske streng beskjed fra kommuneoverlege om at den fysiske festivalen kun burde være for folk fra Sør-Varanger, forteller Kraiczy.

Noen tilreisende kunstnere og teknikere måtte det likevel bli. Det er tross alt essensielt for å arrangere festival. I tillegg åpnet de altså også opp for et par journalister. Alle tilreisende fikk beskjed om å teste seg før de menget seg med folk. 

– Det er veldig rart å si nei til journalister. Det er jo egentlig veldig viktig for festivalen. Også det å markedsføre ble det veldig rart å forholde seg til. Skal man markedsføre for at folk skal komme eller skal man helst ikke gjøre det? Det ble litt sånn midt i mellom, sier Kraiczy.

Barents Spektakel Essentials Messages. Foto: Michael Miller / Pikene på broen

Hybrid festival
I likhet med mange andre festivalarrangører måtte Pikene på broen ty til digitale løsninger i tillegg til fysiske arrangementer. Årets Barents Spektakel ble dermed et litt annerledes hybridformat der digitale og fysiske opplevelser ble rettet mot folk i Kirkenes og i de russiske byene Murmansk, Nikel og Petrozavodsk. På digitale plattformer ble kunstnersamtale og diverse andre program live streamet. I tillegg kunne lydfiler lastes ned via QR-koder i utstillingene. Neal Cahoon og Franziska Kraiczy synes begge den hybride festivalen var vellykket.

– Jeg har sett noen andre digitale festivaler i løpet av koronaåret og ja, det er vanskelig å utvikle det, sier Cahoon.

- Selv om det er viktig å kunne tilby noe fysiske opplevelser så var live-arrangementene en stor utfordring. Særlig fordi publikumstallet etter jul ble begrenset til 10 besøkende på arrangementer. Noe som blant annet påvirket «The Sweetness of Living - Art Symposium» og Transborder Café som vi håpet å kunne gjøre tilgjengelig for flere publikummere fysisk.

Årets festival har likevel gitt Pikene på broen nyttig erfaring som de vil få bruk for senere. Det å samle folk fra hele verden digitalt til å følge Barents Spektakel var en ny opplevelse. Spesielt på symposiumet var det mange internasjonale deltakere fra blant annet India, Kypros, Polen, Canada og nordiske land, forteller de.

– Vi har aldri live streamet et åpningsshow før. Men det burde vi kanskje fortsette med. Under pandemien fikk hele verden komme på festival. Og selv om det kanskje hadde vært finere å ha en vanlig fysisk festival så har det vært en fin opplevelse med alle de digitale møtene, sier Kraiczy og legger til at hun synes hun har hatt vesentlig mer kontakt med andre denne gang.

Annerledes vennskapspleie
Likevel. Det å kunne dra på ekskursjon er generelt viktig når man er kurator. Og kanskje spesielt når man jobber i Pikene på broen der samarbeid over grensene er, ja, essensielt.

– For meg er det utrolig viktig å se ting i den ekte verden. Jeg liker veldig godt det Matt Hern og Am Johal sa om å «unsettle ones thinking» i lørdagens Art Symposium. [Matt Hern og Am Johal som står bak publikasjonen «Global Warming and the Sweetness of Life: A Tar Sands Talr» (2018). journ. anm]. Jeg tror det er en veldig viktig erfaring som kan endre ens egen tenkning, sier Cahoon som på grunn av pandemien dessverre ikke har fått besøke Russland i arbeidet med festivalen.

Pandemien har selvsagt også ført til at Pikene på broen ikke har kunnet hente inn russiske samarbeidspartnere til Kirkenes. Hvordan har i det hele tatt pandemien påvirket vennskapene som de har bygget opp gjennom flere år? 

– Vi har nok et sterkere fokus på forholdet mellom Norge og Russland enn mange andre institusjoner. For Barents Spektakel er de frivillige fra Russland viktig. Barents spektakel er også viktig for de mange russiske kunstnerne og aktørene som vanligvis kommer hit hvor de kan knytte til seg nye nettverk. Den muligheten har vi jo da ikke hatt i år, sier Kraiczy.

Det har blitt mange zoom-samtaler, og de digitale møtene har pleid vennskapene på andre måter. Cahoon trekker frem hvordan zoom-møtene gjør at man blir kjent med hverandre på litt andre måter enn før, fordi man gjerne snakker med folk mens de befinner seg i sine egne hjem.

- Vi må derfor stole mye mer på hverandre når man arrangerer festival i to land uten å kunne reise mellom, sier Kraiczy og skryter samtidig av de frivillige på russisk side som har arbeidet dag og natt.

– Under visningen av TIFF-filmer i Murmansk holdt de galleriene åpne, viser folk rundt og forklarer hvordan ting fungerer, og det har gått veldig bra.

Det å ikke kunne møtes på samme siden av grensen har uten tvil også vært ekstra tidkrevende med tanke på installasjoner og utvikling av kunstprosjektene. Det merket de særlig godt i samarbeidet mellom Evgeny Goman og Torbjørn T. Sandnes som i samarbeid med Barents Bird og Center for Contemporary Art står bak lysinstallasjonen Light Telephone der sentrale bygg i Kirkenes og Murmansk ble lyssatt med ulike lyseffekter gjennom hele festivaluken.

– Ting tar mye mer tid hvis du ikke kan dra på befaring. Selv om Evgeny kjenner Kirkenes så blir det vanskelig når de ikke kan være her sammen og ta runden i byen for å snakke seg gjennom prosjektet.

Nye muligheter neste år
Men kanskje får både de og andre kunstnere nye muligheter neste år under Barents Spektakel 2022. Planen er å følge opp tematikken fra årets festival, og spørsmål som har dukket opp i årets utgave for å knytte de to festivalene sammen.

– Situasjonen i verden er så usikker nå. Da kan man reflektere litt mer etterpå, sier han.

 Også Kraiczy liker tanken på å strekke teamet over to år.

– Mange ganger så har vi hatt tema, tema, tema. Og det er litt rastløst, synes jeg. Jeg er derfor veldig glad for a at vi nå kan henge oss på ett tema over to år. Å legge det opp slik gir jo også rom for at noen russiske kunstnere kanskje kan komme tilbake å jobbe videre med sine prosjekter.

Kraiczy sier hun tenker spesielt på festivalbaren som i år skulle holdes av kunstnergruppen North 7. De arbeider intuitivt og er avhengige av å være til stede. At pandemien førte til at de ikke kunne ha festivalbar var uten tvil et tap.

– Barents Spektakel arrangeres samtidig som Kirkenes-konferansen. Det gjør at festivalen er et sted der næringslivsfolk kan komme i kontakt med lokalbefolkningen, kunstaktører og kunstfeltet. Spesielt på baren smelter de skikkelig sammen. Det er veldig synd at en slik møteplass faller bort. Men det er klart, at under Koronapandemien så går det bare ikke. Vi håper det utvikler seg i den retningen at man kan ha en bar neste år.