"ČSV. NOEN TANKER" , Samisk Senter For Samtidskunst, 13.09 - 20.10.2013
Tekst:Tekst: Marit Overrein. Foto: Sergey Gavrilov
Publisert 20.desember 2013 | Se Kunst Magasin nr 04 2013
Tanker om ČSV
ČSV er et godt kjent begrep for den generasjonen som opplevde at samepolitiske spørsmål ble satt på dagsorden utover 1960-, 70- og 80-tallet. Det var da ČSV oppstod som et slagord og virkemiddel til å vekket selvfølelse og selvtillit blant samer.
Førti år senere har Sergey Gavrilov undersøkt om det har skjedd noen forandringer i tiden mellom da og nå. Hva betyr ČSV for samisk identitetsfølelse i dag? Unge samiske Márkomeannu-festivaldeltakere ble invitert gjennom Facebook til å uttrykke sitt kjennskap og forhold til ČSV. Resultatet ble til fotoutstillingen, ČSV. Noen tanker vist i høst hos Samisk Senter for Samtidskunst. En utstilling som vekker til live den samiske ånden fra de engasjerte 60- og 70-årene, gjennom en serie portretter der dagens samer presenterer deres tanker om kraftuttrykket.
Vis samisk ånd!
Det var i 1972 at publikum på et seminar i Sirma i Øst-Finnmark ble oppfordret til å formulere noen ord, tanker eller slagord med utgangspunkt i Č, S, V – de tre mest brukte bokstavene i det samiske alfabet. Čájet Sámi Vuoiŋŋa (Vis samisk ånd), Čohkke Sámiid Vuoitui (Samle samene til seier) eller Čielga Sámi Varra (Rent samisk blod) er eksempler på uttrykk som oppstod av ČSV.
– For meg er ČSV en veldig viktig del av samisk historie, sier Sergey Gavrilov (28 år) som selv er samisk og oppvokst i Lujavrri på Kolahalvøya. Han har en bachelor i journalistikk, utdannet historielærer og har vært aktiv som fotograf siden 2009.
Gavrilov forteller at fotoprosjektet var en fullstendig spontan tanke som startet i forkant av Márkomeannu festivalen i fjor sommer. – I stedet for bare å ta bilder under festivalen, ville jeg også ha et spesifikt mål med fotografiene: å undersøke samers forståelse av begrepet ČSV, forteller han.
Ideen til Gavrilov var i utgangspunktet å spørre samiske ungdommer om deres forhold til ČSV. Men bildeserie viser både unge og voksne holde plakater med deres tanker om ČSV. De portretterte er samer fra norsk, svensk og russisk side av Sapmi, noe som er med på å gi bredde til utstillingen.
– For meg var det tekstene som var viktig å få frem. Mitt mål var hverken å analysere eller studere begrepet; bare å få andre samers svar på mitt spørsmål om ČSV, sier fotografen.
I starten hadde ikke Gavrilov noen tanker om at prosjektet skulle resultere i en utstilling. Målet er ikke å belære publikum eller å fortelle om ČSV i en historisk kontekst. Gjennom sine fotografier forsøker han å vise hva samer i dag vet eller tenker om CSV, ut ifra en journalist sitt nøytrale blikk, som en objektiv observator blant de portretterte.
– Det er mange som kommer til Sapmi for å dokumentere samer, og det har jeg ikke noe problem med, men jeg tenker: hvorfor kan ikke jeg gjøre det samme?
Hva skiller forståelsen av ČSV ‘nå’ og ‘da’?
Gavrilov opplever dagens unge samer som bevisste om ČSV, og at begrepet fremdeles lever. Men, kanskje ikke på samme måte som på 70-tallet. Noen mener ČSV beskriver noe ved den samiske historien. For andre er ČSV kanskje bare tre bokstaver, og under Markomeannu møtte han enkelte ungdommer som ikke visste hva bokstavene viser til.
I dag er dessverre mange enige om at kjennskapen til både ČSV og samisk historie generelt er for lavt prioritert av det norske skolevesenet – også for samiske skolebarn. Derfor har blant annet Norske Samers Riksforbunds Ugdomsutvalg (NSR-U) arrangert ČSV-seminar for samisk ungdom fra hele landet, der ungdommene laget en ny ČSV-sang og fikk besøke stedet der demonstrasjonene mot utbyggelsen av Alta/Kautokeino-vassdraget pågikk. Slike arrangement viser tydelig at temaet er viktig og interessant for samisk ungdom.
For mens samisk identitet på 1960-70-tallet handlet 90 % om politikk og mange av den grunn tolker ČSV som et politisk utsagn, forbinder andre ČSV rett og slett med det "å være same" tror Gavrilov.
– ČSV ikke bare er et begrep som handler om politikk og aktivisme, forklarer han. Prosjektet Gavrilov har jobbet med handler like mye om ČSV som et begrep som omhandler livsstil, kultur og identitet.
Allikevel eksisterer det i dag gode grunner til å tolke ČSV i et politisk perspektiv, mener Gavrilov og tenker blant annet på spørsmålet om gruvedrift som nå utspiller seg i dagens Sapmi. Filmen han har inkludert i utstillingen tar opp nettopp dette. Med tittelen ČSV (2013) handler filmen om aktivisme, demonstrasjoner, og litt om gruvedrift som grunn for aktivisme, hvor ČSV i denne sammenhengen kan sees som en viktig del av den samepolitiske ånden.
– Jeg håper at ČSV er tre viktige bokstaver som fortsatt har stor betydning for dagens samiske politikere, legger Gavrilov. Han poengterer at ČSV vil eksisterer så lenge det finnes samer. ČSV er levende i dag også, fordi samer er levende i dag, konkluderer Gavrilov.