L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Intervjue med kunstner og initiativtaker Ane Øverås

som over 12 år har jobbet for Kjerringøy Land Art Biennale. Annethvert år bringer K-LAB - Kjerringøy Land Art Biennale kunstnere fra ulike fagområder til Nevelsfjord på Kjerringøy, for å skape kunst i og av naturen etter bærekraftige prinsipper.

24.11.201913:29 SE KUNST

KJERRINGØY LAND ART BIENNALE NORD, 3. AUGUST – 11. AUGUST 2019
Tekst: Amalie Marie Selvik – SeKunstMagasin.

Foto: Foto: Glafira Sevrianova/K-Lab, Christoffer Eide, Ingrid Ogenstedt.
Publisert 19.september 2019 | SeKunstMagasin nr 03 2019

Skaper med naturen

Dette er syvende gangen K-LAB ble gjennomført i begynnelsen av august. I over tolv år har kunstner og initiativtaker Ane Øverås jobbet med denne helt spesielle kunstbiennalen. 

- Vi inviterer kunstnere til å søke gjennom en såkalt ‘open call’, som annonseres nasjonalt og internasjonalt gjennom større kunstnernettverk og nasjonale kunstnerorganisasjoner. Det er en stor og viktig jobb når vi juryerer og plukker ut kunstnere til biennalen, forteller Ane Øverås som i år hadde med seg Lise Seier Pedersen fra Danmark, Glafira Severianova fra Russland og Are Andreassen fra Norge i juryen.

I år mottok juryen 58 søknader fra kunstnerne som ønsket å delta i biennalen, og ti kunstnere ble plukket ut.
- Vi etterspør bilder, cv og en motivasjonstekst der kunstnerne forteller hvorfor de spesifikt ønsker seg til Kjerringøy. Så prøver vi å sette sammen en gruppe som vil fungere bra sammen, med god blanding av forskjellig kunstutrykk. Det er fint å ha med noen kunstnere som vil lager fysiske verk – som kan stå igjen og gå i stykker, eller integreres i naturen. I tillegg til at det skapes mer flyktige og performative verk, som også gir publikum spennende og evige opplevelser.
– Den overordnende ideen med biennalen er å utfordre kunstnerne til å begi seg litt utenfor egen komfortsone.

Opp på fjelltopper
Ane Øverås forteller at flere av kunstnere jobber mye mer konseptuelt og teoretisk en tidligere, og er mindre opptatt av å skape fysiske og konkrete verk. 

- Vi ser nå en annen bruk av naturen. Mange kunstnere går mye i naturen, opp på fjelltopper, kartlegger områder, leter etter personlige referanser, eller forsker på noe spesifikt. Metodene til de yngre kunstnerne er også litt annerledes enn hos de eldre kunstnerne. Men alle er opptatte av naturen, og liker å jobbe i den og la seg inspirere og ivareta den med sine særegne fokus.

 Charlotte Grum, Survival kit for future landscapes. Foto: Christoffer Eide

- Et godt eksempel er Charlotte Grum som er en utforskende performancekunstner fra Danmark. Det er flere sider ved hennes kunst som er interessant. Bare tittelen på det ene arbeidet hennes forteller oss mye; I Survival kit for future landscapes formet hun en myrkule og plasserte den ut på forskjellige strategiske steder i det omkringliggende landskapet. Blant annet en fjelltopp mellom Trolltinden og Breitinden i Nevelsfjorden som ligger 768 m.o.h. Kula inneholder mange frø, og kan tørkes for senere å vannes så vil den begynne å spire og gro. Som en litt dystopisk, men reddende løsning.

Øverås forteller videre at kunstnerne anvender kun materialer fra naturen og et minimum av verktøy for å lage sine kunstverk. Geografisk så benytter de seg av et begrenset område i dalen. Men det er ikke alle som overholdt denne regelen.

- Fotograf og fjellklatrer Christoffer Eide brydde seg ikke om å holde seg bare her i Nevelsfjord. Nei, han måtte i nærheten av Eide tinden, så klart, som er det høyeste fjellet på Kjerringøy. Her utførte han et arbeid inspirert av kunstneren som startet hele Land Art tradisjonen; Robert Smithson. I 1969 tømte den amerikanske kunstneren et lastebillass med varm asfalt ned en skråning i et nedlagt grustak utenfor Roma i Italia. Dette arbeidet fikk tittelen Asphalt Rundown. Nå 50 år senere valgte Christoffer Eide med sitt arbeid Coffee Rundown å helle ut innholdet fra en pose kokemalt kaffe utover toppen av Kaffetinden. Et materiale som riktignok bryter ned og går tilbake til naturen langt raskere enn asfalt, men allikevel en ressurs som grunnet menneskenes overforbruk risikerer å forsvinne, forteller Øverås. 

Følger strømningene
K-LAB presenterer profesjonelle samtidskunstnere. Kunstnere som følger dagens strømninger i kunstverden med fokus på å ivareta jorda vår, og den tematikken er selvsagt synlig her også, påpeker Øverås. Naturvern, klimaengasjement og bærekraftighet er jo for øvrig implisitt i Biennalen.

- Lars Waldemars skulptur Cloud machine var laget av tang fra stranden som kunstneren komprimerte og filtet sammen gjennom å bearbeide den med bjørkegreiner og kvister. På grunn av nedbrytningsprosessen til tangen og bjørkekvistene, og solens oppvarming av den mørke overflaten, utviklet skulpturen damp. Dampen ble for en periode en del av skyene omkring fjellene i dalen – derav tittelen Cloud machine.

Mange av kunstnerne laget fine arbeider i år. Et spesielt sterkt kunstverk for Ane Øverås var Ingrid Ogenstedt sin skulptur Dirtthrow.

Ingrid Ogenstedts skulptur Dirtthrow på Sennmyra fotografert i skumringen. Foto: Ingrid Ogenstedt.

- Da jeg så skulpturen første gangen slo det meg rett i brystet. Både av kraften og styrken i formen, og den skjulte sårbarheten som ligger fanget inni. Volumer buler og forandrer seg når du går rundt den. Jeg tenker umiddelbart på Anna Eva Bergmanns grafikk med former som sprenger rammen og er nær ved å briste. Min nå avdøde læremester i skulptur, Henri Murail fra Vendee i Frankrike, forklarte at en form skal fylles til sitt maksimale potensiale, enten volumet er konvekst eller konkav. Det er sjeldent at et kunstverk har truffet meg så hard som dette. Som en ur-lyd rungende inni kroppen min. Under åpningen var det flere som omfavnet skulpturen.

- Anette Friedrich Johannessen sin performance, Tidsbasert erosjon/Time Based Erosion, markerte en fin start og slutt på utstillingsvandringen den 10. august. Inspirert av tidevannet, sanden og fjellene på Kjerringøy vandret hun 3 ½ time i vannkanten bærende på flettede kurver og sand. Publikum kunne observere henne gå frem og tilbake i tidevannet, og etter hvert som vannet sank ble landskapet mer og mer synlig og det var lettere for henne å passere.

Seminar i Bodø
Basert på erfaring fra forrige biennale forteller Ane Øverås at i år valgte hun å legge kunstnerpresentasjonene til Stormen bibliotek i Bodø, sammen med seminaret «Å være en del av naturen» i Litteratursalen som var en del av åpningsprogrammet helgen den 3.-4. august.

- Vi ønsket at folk i Bodø kunne få treffe kunstnerne og få lyst til å følge med i deres arbeid. Vi ville fortelle om biennalen og om Land Art. Vi inviterte derfor fagfolk og kunstnere som Per-Gunnar Eeg-Tverbakk, Per Bjarne Boym, Andrew Friend, Rita Marhaug, Lillian Urheim og Mats Pavall til å holde foredrag. Påfølgende dag ble det arrangert workshop i Nevelsfjord på Tverbakk Ungdomshus for kunstnere og kunststudenter. Selve utstillingsåpningen skjedde den 10. august med kunstvandring.

Det var noen fantastiske dager med mye overleveringer av kunnskap, og Ane Øverås har inntrykk av at folk flest synes at Kjerringøy Land Art Biennale er fint og spennende. Men hun kunne godt tenke seg at flere kom på seminaret, og tok turen til Kjerringøy for å oppleve kunstnernes ferdige kunstverk.

- Kan hende folk tror dette er kunst for litt viderekommende, hvem vet. 

Årets kunstnere var:
Anette Friedrich Johannessen og Christoffer Eide, Charlotte Grum, Ingrid Ogenstedt, Jannecke Lønne Christiansen, Jens Chr. Jensen, Karl Chilcott, Kristian Blomstrom Johansson, Lars Waldemar og Mor Efrony.

Les mer i magasinet