LOFOTEN INTERNASJONALE KUNSTFESTIVAL 2019
Tekst: Øystein Voll – kunsthistoriker, formidler og frilans skribent
Foto: Foto: Nordnorsk Kunstnersenter, Hans Kipfer/Lukt Studios, Futurefarmers.
Publisert 10.mars 2019 | SeKunstMagasin nr 01 2019
Årets festivaltematikk kretser rundt tidevannssonen som omgir lofotøyene, og alt av liv som leves i det barske grenselandet mellom land og hav. Fire gjestekunstnere og kunstnergrupper skal i perioden oktober 2018 til juni 2019 få mulighet til å utforske tildelte steder i Lofoten. Kunstnernes møter med stedet og menneskene der skal kobles opp mot den tematikken de fokuserer på i kunsten sin.
Dette forteller Karolin Tampere og Torill Østby Haaland som er med i kuratorgruppen for årets LIAF. Begge jobber til daglig ved Nordnorsk Kunstnersenter (NNKS) som arrangerer festivalen annen hvert år. I år jobber altså kuratorgruppen med å legge til rette for at kunstnere og kunstnergrupper allerede nå skal komme i nærkontakt med publikum rundt om i små lokalsamfunn fire ulike steder i Lofoten, for å utarbeide produksjoner og arrangementer frem mot årets biennale.
Utforske vindkraft
Digermulen er ei bygd som ligger rett ved Raftsundet øst i Lofoten. Her jobbet Amy Franceschini og Lode Vranken fra kunstnergruppen Futurefarmers i oktober og november 2018 sammen med den lokale skolens fjorten elever og en meget engasjert rektor. I tre uker utforsket de blant annet vindkraft som alternativ energikilde.
San Fransisco baserte Futurefarmers ble grunnlagt av Amy Franceschini i 1995 og omtales som en internasjonal konstellasjon av kunstnere, aktivister, forskere, gårdbrukere og arkitekter som er opptatt av våre sosiale rom, og som søker etter nye løsninger på samtidens politiske og miljømessige utfordringer. Blant annet står Futurefarmers bak kunst- og byutviklingsprosjektet Flatbread Society i Bjørvika i Oslo. Der åker med urkorn, parsellhager med grønnsaksdyrking, og et bakehus åpent for publikum er anlagt midt i byen.
I møte med rektor Gunnar Aarstein i Digermulen fikk Amy Franceschini og Lode Vranken ideen om å utvikle, bygge og drifte en bærbar vindmølle som skal ha stor nok kapasitet til å drive et mobilt trykkeri. Aarstein fortalte i møte med Franceschini og Vranken om at huset han bor i var det første i området som fikk elektrisitet, nettopp fra en vindmølle. Aarsteins far bestilte på 1940-tallet en vindmølle fra USA, og denne produserte nok strøm til å kunne installere elektrisk belysning i huset. Dagens vindmølle har fått navnet «Gutenberg-ryggsekken»
- Selv om dette er et konkret prosjekt som skal realiseres så er det ikke avgjort om dette blir en del av LIAF-utstillingene i september. Kanskje blir selve prosessen og aktivitetene til Futurefarmers det eneste resultatet som blir igjen av gruppens opphold på stedet, forklarer Tampere og Østby Haaland.
Undervannsbilde fra filmen til Trygve Luktvasslimo. © Trygve Lukvasslimo
Residenskunstner i Valberg
Trygve Luktvasslimo jobber i et surrealistisk skjæringspunkt mellom det filmatiske og det teatralske, og har siden 2016 bodd på Valberg på Vestvågøy. Han er dermed residenskunstner i sitt eget lokalmiljø og med sitt eget hjem som base. I november 2018 ble det arrangert en kunstnersamtale med Luktvasslimo i Valbergstua. Lokalbefolkningen fikk se noen av kunstnerens tidligere arbeider og ble presentert skisser til en film han skal jobbe med som residenskunster denne vinteren. Luktvasslimo forteller at han vil åpne opp og vise sin kunstneriske prosess mer enn han skal drive med research i lokalsamfunnet. Han kunne avsløre at han i sin nye film har planer om å kjøre det gigantiske cruiseskipet «The World» på grunn i fjæresteinene ved Valberg. Hvilke følger dette får i menneskelig, økonomisk og miljømessig skala, og hvilke refleksjoner dette bringer med seg, får vi vite i september. Da skal filmen være klar til visning i Svolvær under kunstfestivalen. Luktvasslimo starter filmingen i mars.
Trygve Luktvasslimo og organist Gunnar Idenstam i Skeppskyrkan i Stockholm under arbeidet med å lage filmmusikk til Luktvasslimo sitt nye filmarbeid til LIAF. Idenstam fra Kiruna er spesialist på orgelimprovisasjoner. Foto: Hans Kipfer/Lukt Studios.
Den lokale lyden
I perioden mars-juni skal Signe Lidén være gjestekunstner med tilhold på Ramberg på Flakstadøy. Hun er basert i Bergen og Amsterdam og jobber med lydkunst, skulptur, video og performance. Lidén er opptatt av et steds historier og gjenklangen de skaper i form av minner og fortellinger. På Ramberg skal kunstneren gjøre research på lyden av dette konkrete stedet og jobbe fram en stedspesifikk lydinstallasjon i fjæra på Ramberg.
Lidéns idé er å spenne opp et stort lerret i tidevannssonen. Lerretet blir som en sensorisk membran med elektronikk som fanger opp lyd fra omgivelsene for å omforme og videreformidle den. Kunstneren ønsker at lerretet i tidevannssonen skal fange havets gjentagende tidsrytme og vannets håndgripelige endringer i sonen mellom flo og fjære. Tidevannet opptrer både lokalt og globalt, og er styrt av månens bane rundt jorda. Dette åpner for refleksjoner rundt menneskets plass i naturen og et stedets tilknytning til omverdenen. Signe Lidéns lydinstallasjon står klar i april og vil være tilgjengelig for utforsking. Det vil bli annonsert kunstnersamtale og interaksjon med kunstner og verk.
Migrasjon av råvarer
Ute i Vestfjorden sør for Svolvær ligger øya Skrova. Hit kommer kunstnerduen João Pedro Vale og Nuno Alexandre Ferreira. De er basert i Lisboa i Portugal, og har i en årrekke jobbet som duo med skulptur, film, foto og performance. De arbeider med tematikk rundt queer identitet, migrasjon og global kapitalisme. Som gjestekunstnere i Skrova fortelles det at de også vil være opptatt av fisk. Linken mellom lofottorsk og portugisisk bacalhau blir tydelig når vi vet at det portugisiske ordet betyr torsk, og hvor viktig norsk torsk er for det portugisiske kjøkkenet. Kunstnerne vil sette fokus på norsk-portugisiske forbindelser, og peke på at portugisisk arbeidskraft er viktig i norsk fiskeindustri i dag, blant annet i Lofoten og på Senja.
Dette skal tydeliggjøres i møte med Vale og Ferreiras interesse for migrasjonstematikk. Migrasjon av råvarer og arbeidskraft har lange tradisjoner i fiskeriene langs norskekysten. I videre forstand har hele verdensøkonomien, på godt og vondt, alltid vært avhengig av en menneskelig migrasjon.
Duoen vil være i Skrova i perioden mars-mai. Hvilke resultater oppholdet vil føre til utover det lokale prosjektet og kunstnernes møter med sted og mennesker vil bli klart etterhvert som prosessen beveger seg mot sommer.
Kunstnerprosessene
LIAFs intensjon med kunstnernes prosjekter på Skrova, Digermulen, Ramberg og Valberg er at kunstnere og lokalbefolkning skal kunne møtes. Det arrangeres derfor både kunstnermøter og andre aktiviteter som er åpne for publikum, og som dermed bidrar til interaksjon med gjestekunstnerne på ulike måter.
- Målet er å åpne opp kunstnerprosessene og gjøre de til en del av det offisielle programmet under LIAF. Kontakten med lokalbefolkningen og research på stedet vil være viktig for hvilken fortelling kunstnerne vil formidle om og fra de ulike stedene. Alle gjestekunstnere skal sannsynligvis på et eller annet vis representeres på utstillingene i Svolvær. Dette kan komme som «spor» eller «bidrag», avslutter Tampere og Østby Haaland.
Følg med på liaf.no for løpende informasjon om kunstnere og arrangementer.
Faktaboks:
• Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF) arrangeres hvert andre år i Svolvær og omegn.
• LIAF 2019 skjer 30. august – 29. september i Svolvær.
• Kuratorgruppen for LIAF 2019 består av Hilde Methi (NO), Neal Cahoon (UK/IE), Karolin Tampere (NO) og Torill Østby Haaland (NO).
• Følgende kunstnere deltar: Susanne Christensen, Futurefarmers (Amy Franceschini and Lode Vranken), Signé Liden, Trygve Luktvasslimo, Tricia Middleton, Kateřina Šedá, João Pedro Vale & Nuno Alexandre Ferreira. Flere kunstnere vil bli annonsert.