L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Festspillene i Nord-Norge 2012 - en mangfoldets festival

I fokus stod mangfoldet da Festspillene i Nord-Norge ble arranger i Harstad for 47. året på rad. Budskapet var kort og godt; ALLE har lik rett til å delta i kunst og kulturfeltet, og kreativ utfoldelse er uavhengig etnisk, psykisk, fysisk eller sosial bakgrunn. Et seriøst budskap som gjorde seg gjeldene i et variert kunstprogram under hele festspilluken.

20.09.201200:00 SE KUNST

TEKST: Amalie Marie Selvik – SE KUNST MAGASIN. FOTO: Monica Anette Svorstøl
Publisert 20.september 2012 | SeKunstMagasin nr 03 2012

Kunst mot marginalisering
Etter åtte år som festspilldirektør har Birger Carlsen viket plass for Tone Winje, og som ny kunstnerisk ansvarlig for årets festspill bød Winje på flere sterke festspillopplevelser. Slik som det lille utstillingsprosjektet, Listen, til den iranske fotografen, Newsha Tavakolian, utstilt i speilsalen hos Hotel Arcticus. Her hang Tavakolian sine tolv store portrettfotografier, seks stabler med tomme cd’cover og lydløse videoverk med seks TV skjermer som viste iranske kvinner synge foran glitrende paljettscenetepper.

I Iran er det forbudt for kvinner å opptre offentlig som sangere. De har heller ikke lov til å gjøre innspillinger og publisere sin musikk. I Tavakolians forsøk på å synliggjøre hvordan iranske kvinner undertrykkes som artister i eget hjemland, kunne vi hverken hører kvinnenes stemmer eller deres melodier. Bare følge deres stumme lepper og følelsesladde innlevelse til ukjente sanger – i dørgende stillhet. Tavakolian var ikke selv til stede under festivaluken. Det var derimot mulig å få med seg en opptreden til en av kvinnene i videoverket, den iranske sangeren Mahsa Vahdat – som så mange av disse kvinnene tvinges til å måtte reise utenlands for å opptre fremfor et større publikum.

Outsider kunst
Anerkjente, veletablerte enkeltkunstnere har de siste årene fått boltre seg i det særegne utstillingslokalet til Galleri NordNorge. Årets store festspillutstilling derimot, var en stor gruppeutstilling med internasjonal Outsider Art.

Under tittelen “Inside Out: Outsider Art / Art Brut Visiting Norway” hadde kurator og kunsthistoriker Simone Remy Rossner lånt inn en rekke berømte kunstverk fra store museum, etablerte gallerier og kunstsenter som alle har veletablerte samlinger av Art Brut og Outsider Art. I tilegg til å inkludere verk av de tre norske outsiderkunstnere, Herleik Kristiansen, Torstein Nilsen og Wenche Nilsen, inneholdt utstillingen verk fra outsider art kunstnere fra land som Frankrike, Storbritannia, USA, Tyskland, Russland, Østerrike og Danmark.

Men hva er outsider kunst? Simone Remy Rossner forklarer at outsider kunst er kunst laget av personer som på ulike vis lever litt på utsiden av A4 samfunnet – og er et internasjonalt fenomen som stadig får større oppmerksomhet og anerkjennelse i kunstverden. For henne var derfor festspillutstillingen en fantastisk anledning til å synliggjøre for publikum et nasjonalt og internasjonalt kunstmiljø som befatter seg med Outsider Art.

- Utstillingen viser kunst av personer med et sterkt behov for å uttrykke seg kreativt. Enkelte har tilbringet tid hos psykiatriske institusjoner, andre har ulike funksjonsnedsettelser, eller på andre måter tilhører marginaliserte grupper. Ofte er deres inspirasjonskilde styrt av impulser, og livssituasjoner utenom det vanlige, forteller Rossner.

Fra Art Brut til Outsider Art
Simone Rossner som er ansatt ved Trastad Samlinger, et kunstmuseum i Borkenes utenfor Harstad som samler på norsk Outsider Art kunst. Hun er glad for at hun som kurator av festspillutstillingen kunne sette tre gode norske outsiderkunstnere inn i en internasjonal, historisk og kulturell samtidskontekst.

Begrepet Art Brut, rå kunst, opplyser hun, ble skapt av den franske maleren Jean Dubuffet da man i første halvdel av 1900-tallet oppdaget eksepsjonell kunst skapt av psykiske syke og kriminelle. På 1950 og 60-tallet ble stadig flere kunstneriske talenter oppdaget da institusjoner innførte moderat pedagogisk læring og formingsaktiviteter. I 1970 ble Outsider Art et begrep. I dag har man atelier og kunstsentre som tilrettelegger og tilbyr workshops med kreative omgivelser for at mennesker kan få utfolde seg kunstnerisk.
- De valgte kunstnerne til utstillingen strekker seg fra Art Brut, med Louis Soutter, August Walla og Johann Korec frem til dagens yngre Outsider Art kunstnere som Eilika Lanfermann og Dan Miller. Utstillingen presenteres også forskjellige retningen innenfor outsider art, opplyser hun videre.
Rossner trekker frem August Walla som en typisk outsider kunstner. Walla hadde liten berøring med den offisielle kunstverden, og var inn og ut av psykiatriske institusjoner. Kunsten gjenspeiler hans helt egen radikale virkelighetsoppfatning, sin egen mytologi, eget språk og egen symbolikk, og blir gjerne kalt en visjonær kunstner.

Manfred Teege var derimot en kunstner som typisk transformerer hverdagen sin. Besatt av å skape nye objekter av hverdagslige gjenstander hentet fra sine omgivelser. Mens den russiske visjonære kunstneren Rosa Zharkikh ble i voksen alder besatt av å brodere bilder om sitt eget liv som hun fylte veggene med i sitt eget hjem.
Simone Remy Rossner forteller at de neste 3 årene skal Trastad utvikles til et nasjonalt senter for Outsider Art i Norge.

- Dermed er det på tide at Norge kommer på kartet i det internasjonale kunstmiljøet for Art Brut/Outsider Art, sier Rossner.

Manfred Teege, Scepter, udatert, miksede materialer, Gaia Museum Outsider Art, Danmark

Oversiktsbilde fra utstillingen, Inside Out, i Galleri NordNorge med en av Manfred Teeges skulpturer og Eilika Lanfermanns akrylmalerier i bakgrunn, Gallerei KunstContainer, Tyskland.


Outsider Art Symposium

I dag er det mange som beundret de estetiske uttrykksformene som Outsider Art kan tilby. Kanskje er det dagens mer konseptuelt orienterte samtidskunstscene som får publikum til å sette pris på outsiderkunstnernes bruk av tradisjonelle medier som tegning, grafikk og maleri? Eller er det outsiderkunstnernes originalitet, spontanitet og utstrakte bruk av symboler og repetitive ornamenter i sine motiver som fascinerer? Uansett har Outsider Art blitt en sjanger som stiller viktige spørsmål og oppfordrer til diskusjoner rundt hvilke mekanismer som styrer deltagelse i samfunnet. Om hvem som er "inne", hvorfor, og hvordan andre holdes "utenfor".

Symposiumet, ”Kunst: En møteplass for alle?”, arrangert under åpningshelgen gav derfor et viktig innblikk i det som gjør outsider art så interessant og provoserende. I debatten rundt rett til aktivt delta i samfunnet gjennom sin egen kultur, samt synliggjøring, kategorisering og bruk av selve benevnelsen, outsider art, i det internasjonale kunstlivet.

Til tross for både norske og internasjonale foredragsholdere, holdt de norske forskerne ikke sine innlegg på engelsk. Allikevel skapte ivrige spørsmålsstillere en engelsk ordveksling. Slik kunne salens representanter fra USA, Tyskland, Danmark og Skottland bidra med sine synspunkt på de ulike forskningspresentasjonene.

Spesielt var kunsthistoriker og kurator ved Gaia Museum Outsider Art, Helene Dorf, ivrig i debatten. Hun var sterkt uenig i den østeriske kurator og journalist Angelica Bäumers argumenter for å etablere strammere regler for rammen rundt definisjonen outsiderkunstner. Bäumer har lenge arbeidet med outsider kunst, publisert bøker, laget flere utstillinger og oppdaget talentfulle outsiderkunstnere i sin kartlegging av atelier og kunstverksteder i Østerrike. Men hennes skepsis overfor kunstmarkedets sterke innflytelse og ønske om å diskutere kvalitet, ble ikke delt av Helene Dorf.

Dorf derimot mener at akkurat nå er det viktigere med en kamp for å synliggjøre disse sosialt marginaliserte kunstnerne og denne kunsten, enn ytterligere finslipe definisjonene. Hun vil fremdeles opprettholde et vokabular der man har behov for å benytte outsider art som et begrep. For hun er helt sikker på at når outsiderkunsten etter hvert blander seg inn i den generelle samtidskunsten i fremtiden, så vil karakteriseringen allikevel forsvinne. Slik som andre kunstkategorier har forsvunnet opp gjennom kunsthistorien.

Men å bli en del av en voksende kunsttrend har sine bekymringer. Det kunne en representant fra kunstsenteret Creative Growt i California fortelle. De store utstillingene av Outsider Art i USA og salg av outsiderkunst til høye priser, har ført til at kunstsenteret føler seg dyttet ut på kunstscenen. Mange av deres kunstnere er helt forbeholdt egen livsverden. Hverken opptatt av salg eller å bli kjent, og overhodet ikke interessert i hva som skjer videre med kunsten deres. Bare i å få et nytt blankt ark så de kan fortsette å tegne. Symposiumet berørte kun overflaten, enn å klare komme dypere inn i en kritisk diskusjon rundt disse temaene.

Fra Sydney og Singapore til Harstad
I år som tidligere inneholdt festspillprogrammet også kunst utendørs. Og det var langs byens Havnepromenade man kunne finne en av festspillenes desiderte overraskende, og mest populære, kunstopplevelse. Inspirert av islamsk arkitektur og gotiske katedraler ruvet skulpturen Luminarum Miracoco monumentalt i byrommet. Den spesialdesignede arkitektoniske konstruksjonen er laget av den verdensberømte britiske gruppen Architects of Air. Gruppen har turnert verden rundt med sin 1000 kvm oppblåsbare plastkonstruksjon i fargerik plast. I Harstad vandret det hver dag 800 nysgjerrige besøkende, voksne som barn, inn i den myke labyrinten for å la seg fortrylle av 10 meter høye kupler og snirklete passasjene i fargemønstre dannet av dagslyset filtrert gjennom rød, grønn og blå plast.

Havnepromenaden var også stedet for det lille utstillingsprosjektet, Be My Guest: Kunst på boks, kuratert av Nordnorsk Kunstnersenter. Her hadde Janne Juuvi Rasmussen invitert syv kunstnere til å dekorere hver sin lille kube – plassert spredt utover brygga som terninger. Ideen bak boksene var ifølge Juuvi Rasmussen å la publikum møte kunst utendørs. Hvor man kunne stoppe og berøre verket der man var på vei til eller fra festspillarrangementene. Blant annet kunne man løfte opp en av Cecilie Haalands hvite porselens kråkeboller, eller sette seg ned på betongkuben til duoen Bård og Hilde Tørdal – en kopi av miniroboten deres Papp (2010). I tillegg var prosjektet ment til å utfordre kunstnerne til å uttrykke seg i et uterom – noe mange av dem ikke vanligvis gjør.

Kulturbyen Harstad
Under åpningen av Festspillene i Nord-Norge fikk Harstad skryt av Kulturdepartementet representert ved statssekretær Kjersti Stenseng, – som berømmere byen for dets store kulturmiljø og streben etter et høyt faglig nivå hos sine kulturarbeidere. Dette lover godt når landsdelens eldste kulturfestival snart runder 50 år.