«MELLOM GRÅSTEIN OG HAV» VEGADAGENE 2019, 12. JULI – 21. JULI 2019
Tekst: Amalie Marie Selvik – Se Kunst Magasin. Foto: Inga Skålnes
Publisert 10.desember | SeKunstMagasin nr 04 2019
Kunstslipp har de siste årene lagt til rette for kunstproduksjoner og utstillinger på Vegaøyene.* I forbindelse med Vegadagene ble kunstnerne Inga Skålnes og Eva Ballo invitert til Vega for å lage en utstilling. De inviterte med seg kunstnerne Tine Charlotte Skaanes, Ida Westberg, Hannah Mjølsnes og kunstnerduoen Kvae&Bark (Karoline Sætre og Øyvind Novak Jenssen), for å utforske Vega og forfølge de ulike assosiasjonene som lokale materialer gav dem.
- Vi ønsket å invitere disse kunstnerne, for å knytte bånd mellom kunstmiljøet i Trondheim og på Vega. Mye på grunn av at i deres arbeidsmetoder interesserer de seg for miljø, natur og kultur, forteller Inga Skålnes.
- Siden verdensarvverdiene er bygget på gamle tradisjoner om natur og kultur, ønsket Eva og jeg å la unge kunstnere få fokusere på å bidra med noen nye, og kanskje overraskende tanker, for å skape sammenhenger mellom fortid og framtid.
Utstillingen planla de på Vega i mai. Under oppholdet fikk de fem kunstnerne bli bedre kjent med øya, dens historie og fuglevoktertradisjon.
- Vi plukket ut fire forskjellige steder på Vega hvor vi ønsket å la oss inspirere og til å stille ut våre kunstverk; Prestegården på Gladstad, et restaurert Nordlandshus, et venterom på fergekaia og i det nyåpnede Verdensarvsenteret.
Vinden fra havet
I det gamle nordlandshuset på Osen bodde en familie med ‘strandsittere’, som bygde hus uten å eie jorda og tok betalte oppdrag innenfor fiske og jordbruk. Det var harde forhold, og mange levde enkle liv. I disse forholdene, utenfor kultiverte landbruk og hager vokser det små vakre blomster, som er like hardføre og karrige som de menneskene som levde her. Disse blomstene ble utgangspunktet til Hanna Mjølsnes verk til utstillingen i det gamle huset. Hun plukket og pressede planter fra området rundt huset og monterte dem på glass i vinduene.
- Plantene har hver sin måte å overleve og eksistere i landskapet på, akkurat som individuelle mennesker også kan ha funnet sin måte å leve på uten å omforme landet rundt seg. Derfor synes Hanna blomstene ble som små fortellinger, om håp og skjønnhet, om vekst og overlevelse i selv i de hardeste forholdene, forklarer Inga Skålnes.
Etter å ha tilbrakt tid på øya og tatt inn i omgivelsene – vinden fra havet og duften av sjøtangen – bearbeide kunstneren Ida Westberg sin opplevelse av Vega med et maleri.
- Maleriet Havskoreografi er sydd sammen av ulike tekstiler farget med forskjellige naturlige materialer. Ida benyttet rødløkskjell, rødkål, safran, gurkemeie og bjørkeblader for å frembringe farger med tilknytning til naturen på Vega, sier Skålnes og forteller at også dette verket ble stilt ut i det gamle huset, sammen med Tine Charlotte Skaanes sorthvitt fotografier og tegninger fra Vega.
Som tekstilkunstner jobber Eva Margrethe Ballo ofte med å ta utgangspunkt i lokale undringer, hverdagslige fenomener, tanker og observasjoner. Sammen med Inga Skålnes laget Ballo et stort teppe av lokal ull. Inspirasjonen til teppet fikk de da de leste at syv kilo med ull må til for å lage alt av klær når fiskerne skulle til Lofoten. kunstnerne fikk samlet inn syv kilo ull fra flere forskjellige sauebønder på Vega som ble kardet, tovet og farget blå med planten vaid.
Kunst i venterommet
Som fotograf jobber Inga Skålnes med kunstprosjekter der samtalene bak bildene er vel så viktige som sluttresultatet, og Skålnes bruker derfor mye tid på utforsking i prosjektene sine. Denne gangen laget hun et lydarbeid til venterommet på fergekaia på Igerøy, sammen med forfatter og lokalhistoriker Inga E. Næss.
- I lydverket Hysværet og Søla har jeg utforsket historier fra øyene gjennom vegværinger. Man hører Elisabeth Næss Eilertsen lese opp alle øynavnene. Albert Emilius Stensholm synger om Hinskjæret. Kanutte Sofie Pauline Pedersen og Otto Arne Adolfsen Pedersen snakker med Inga E. Næss om Søla, forteller Skålnes.
Viltvoksende
Til Verdensarvsenteret laget Hannah Mjølsnes enda et verk inspirert av den unike plantefloraen på Vega. Medisinplanten rosenrot finnes viltvoksende på Vega og langs hele Nordlandskysten. Den er en ekstremt hardfør plante og slår rot i sprekkene på skjær og opp langs fjellvegger helt ute ved havet, der den står imot både havsprøyt, kulde og sterk vind, før den om våren blomstrer i klaser av små gule og røde blomster. Den er blitt benyttet medisinsk i Europa og Asia i lange tider for å takle utfordringene en møter i kalde klimaer. Roten inneholder beroligende stoffer som samtidig har en vitaliserende effekt. Mjølsnes lydarbeid Vindpust kunne man lytte til mens man drakk en kopp te av Rosenrot og så ut mot havet gjennom senterets vinduer.
På verdensarvsenteret plasserte Eva Ballo to vimpler fra serien Trekkfugler. De blå silkevimplene laget hun av en gammel fallskjerm med ord skrevet i voks som forestiller fuglelyder fra noen av trekkfuglene på Vega. En av vimplene representerte lyden fra fuglekongens sang. Vimplenes indigoblå farge kom fra planten Vaid som vokser på noen få steder på øyene og som Ballo farget vimplene med. Planten har sannsynligvis har kommet hit med trekkfuglene, eller med folk reisende til fra andre steder i Europa.
* Kunstslipp er navnet på nettverket som består av Randsonevega, Kunstbruket, Vegadagan/Vega kommune og Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv.