L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

"Mellom lys og mørke" Hilde Hauan Johnsen og Nils Johansen

Vi vet at det er lys. At det er mørke. Mye mørke. At det er lyd og et register av lydfrekvenser. Signaler som farer av gårde raskere enn det er mulig å fatte. Hvordan skjer det? Hvordan føles det? Hvordan høres det ut?

KUNSTKRITIKK
31.03.202012:00 SE KUNST

«MELLOM LYS OG MØRKE» HILDE HAUAN JOHNSEN OG NILS JOHANSEN

Tekst: Anki Gerhardsen – frilans journalist og kunstkritiker
Foto:: Anki Gerhardsen - Ida Marie Magnussen/Bodø kunstforening
Publisert 20.03 2020 | SeKunstMagasin nr 01 2020. Kritikken er tidligere publisert i Avisa Nordland 03.08.2019.

KUNSTKRITIKK
- EN TOUCH AV UNIVERSET

Jeg vet ikke hva tekstilkunstner Hilde Hauan Johnsen og musiker Nils Johansen grublet på da de sammen komponerte og skapte verket Mellom lys og mørke, men jeg tenker nesten bare på universet der jeg sitter og lar meg fylle av den underlige fornemmelsen som tanken på universet nesten automatisk genererer. Den jeg får når jeg en sjelden gang er langt inne i fjellet en vinternatt og betrakter stjernehimmelen uten spor av mennesker og samfunn rundt meg. Dels bergtatt, dels svimmel, dels lykkelig, dels redd. Og alltid den erkjennelsen at mennesket er så annerledes enn alt annet her i verden, og evigheten ubegripelig.

Helt konkret sitter jeg på gulvet i et mørklagt rom i Bodø Kunstforening, og over meg henger et teppe av tynne, fiberoptiske kabler som strekker seg fra den ene enden av rommet til den andre. Lyset flommer gjennom dem. Plutselig sterkt, plutselig svakt. Bølgende og uforutsigbart. Her og der er det en knekk på kablene, eller et lite merke. Ikke til å få øye på, men i de små merkene samler lyset seg som hvite, glødende punkter. Som stjerner. Og så er jeg omsluttet av lyd. En ubeskrivelig sammensetning av dybde, klang og toner som også leder tanken hen til noe utenomjordisk. Noe astrofysikerne lengter etter å få høre.

For det er naturvitenskapens dype mystikk som preger dette verket, og som altså er satt sammen slik at lyd og lys henger direkte sammen. En viss mengde lyd, et visst register toner, spiller bokstavelig talt sammen med en viss mengde lyssignaler, og sammen skaper lys og lyd kunstverket som Johnsen og Johansen presenterer for første gang nå under Nordland Musikkfestuka. Det er altså dypt besnærende.

Gripende opplevelse
Mellom lys og mørke er tittelen, ikke bare på verket, men på hele utstillingen som sådan. Men med unntak av en lydinstallasjon i inngangspartiet og en digital vev inspirert av lyset i fiberoptikken, er det ikke umiddelbart lett å se at de andre verkene peker i samme retning.

Utstillingen for øvrig er mer en presentasjon av ulike tendenser og sammensatte prosjekter i Hilde Hauan Johnsens kunstnerskap, men uten inngående kjennskap til dette oppleves utstillingen som noe intetsigende og tilfeldig sammensatt. Det store, vakre silkearbeidet, det som henger som florlette gardiner fra gulv til tak og er farget med planter fra naturen, er for eksempel en del av en større utforskning av grenser og grenseland som Johnsen har jobbet mye med.

Også videoverket med bølgeskvulp fra henholdsvis Midtøsten og den norsk-russiske grensen er en del av et grense-prosjekt, men slik disse verkene presenteres her blir det vanskelig for publikum å forstå konteksten. Dermed går også muligheten for refleksjon tapt.

Det er altså den manglende kurateringen som er denne utstillingens akilleshæl. Den framstår springende og usikker. Allikevel er hovedverket en flott og gripende opplevelse at det alene er verdt et besøk.

Kritikken er tidligere publisert i Avisa Nordland 03.08.2019. «Mellom lys og mørke» var årets festivalutstilling under Nordland Musikkfestuke og ble vist i Bodø kunstforening 03. august - 01. september 2019.

Les flere aktuelle saker