Nasjonal kulturpolitikk sikrer regionalt ansvar

Det sies at kulturen blomstrer i krisetider. Men hvordan har kulturlivet det egentlig, i denne situasjonen vi nå står midt oppe i?

KRONIKK

Tekst: Eva Skotnes Vikjord | Se Kunst i Nord-Norge
Publisert 27.april 2020. Foto: Amalie Selvik

Politisk velvilje
Fylkesråden for Kultur i Nordland Kirsti Saxi skriver i sin kronikk i AN 22. april at «I tiden som kommer trenger vi kunst – og kulturopplevelser mer enn noen gang. Det har vi sannelig kjent på i disse tider, der vi hver for oss uten tilgang til levende kulturopplevelser innenfor et felleskap». Saxi mener vi er i en byggende tid og fremholder Den nordnorske kulturavtalen (politiske samarbeid på tvers av fylkesgrenser) som et redskap for å realisere kulturpolitikken i Nord-Norge.

Er dette nok i disse tider?
I tillegg står Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024 på agendaen for mange kulturaktører. Dette vil løfte Bodø og resten av Norges nordligste kunst- og kulturfelt inn i en internasjonal sammenheng. SE KUNST er klar for å ta del i den storslagne kulturfesten. Ikke minst å gripe tak i de mulighetene dette gir for å bygge opp et bærekraftig kulturliv i landsdelen. Spørsmålet er om vilkårene for å styrke infrastrukturene på feltet er tilstede.

Bekymring
Vår begeistring over Bodø 2024, er derfor preget av bekymring. Vi er en del av et kulturliv bestående av skjøre byggesteiner og få kulturinstitusjoner.

I en annen kronikk i AN 16. april, ytrer kulturledere i institusjoner og organisasjoner tilsluttet den nordnorske kulturavtalen sterk bekymring for at befolkningen i nord ikke er sikret et rikt kunst- og kulturtilbud og at vi trenger en nasjonal kulturpolitikk. Bekymringen deres er knyttet til Regionsreformen som skal tre i kraft for kulturlivet januar 2021. Da overfører Staten ansvaret for driftsbudsjettene til kulturinstitusjonene over på fylkeskommune slik at regionen overtar. Kulturlederne påpeker i sin kronikk at dette er en vanskelig oppgave for mange fylker: «Vi vil advare politikerne om å gå med på beslutninger som pulveriserer det eksisterende kulturlivet»

Uro og usikkerhet
Kirsti Saxi mener i sin kronikk det er riktig at ansvaret flyttes dit institusjonene er, men at det forutsetter at statlige overføringer følger med. SE KUNST mener at det er helt avgjørende. Ikke bare er vi bekymret for overføringer, men også for opprettholdelsen av langsiktig forutsigbarhet og rom for utvikling som er med på å sikre kulturlivets grunnstrukturer for kulturinstitusjonene i Nord-Norge, inkludert Bodø og Nordland.

Det å flytte ansvaret til fylkene vil medføre forvaltning på ulike beslutningsgrunnlag.

Nordland fylkeskommune, som er styrt gjennom parlamentarisme, gir ingen garantier for at politiske ambisjoner blir gjennomført. Reforhandlingen av Den nordnorske kulturavtalen i 2017 resulterte i stor politisk uenighet og flere kulturaktører ble tatt ut av avtalen. Sterk uenighet om den finansielle fordeling av fylkenes andel klarte politikerne ikke å løse gjennom politisk samhandling.

Slik ble mange kulturaktører en del av et politisk spill. For kunstfeltet ble resultatet at to av tre helt sentrale kulturaktører basert i Nordland ble tatt ut av samarbeidet. Heldigvis tok Nordland fylkeskommune ansvar ved å opprettholde finansieringen.

Uro, uvisshet og usikkerheten om utfallet av Regionreformen har pågått siden den ble vedtatt våren 2017. Med koronapandemien har det blusset opp en debatt om utsettelse.

Før årsskiftet kom meldingen fra Nordland fylkeskommune, om oppsigelse av alle avtaler med kulturlivet – unntatt Den nordnorske kulturavtalen – begrunnet i Regionreformen og behov for reforhandlinger med kulturlivet. Den stadige uroen og uforutsigbarheten er en uholdbar situasjon for Bodø og Nordlands kulturliv.

En bærekraftig fremtid
Det er bare den nasjonale kulturpolitikk som kan sikre et regionalt ansvar. Bare slik kan hele befolkningen oppleve et tilgjengelig rikt kunst- og kulturliv som fremmer frihet og mulighet for den enkelte til å uttrykke seg.

Beslutningene om veien videre må være tuftet på politiske demokratiske prosesser, der Staten har ansvar for å sikre at helt nødvendige infrastruktur på kunstfeltet blir ivaretatt og utviklet. Slik det står beskrevet i regjeringens nye kulturmelding Kulturens Kraft – Kulturpolitikk for fremtiden (2019).

Bærekraft i infrastrukturer er avgjørende for utvikling og vekst i det regionale kunstfeltet, for å berge de strukturer som institusjonene har bygd opp over mange tiår. Strukturer som omfatter hele verdikjeder, fra de som skaper kunsten til publikummet som opplever den, og vi som formidler kunnskapen.

Vi er i stand til å levere kvalitet og til å bidra i å utvikle kulturlivet med kompetanse og nettverk for å skape et mangfold av kunstopplevelser – etter koronapandemien, til 2024 og etter 2024. Men vi er avhengig av en rettferdig og forutsigbar ramme. Våre institusjoner er for få og for svake i nasjonal sammenheng til å overleve en usikker økonomisk og politisk fremtid.

Bodø 27 april 2020

Eva Skotnes Vikjord daglig leder i SE KUNST i Nord-Norge
et senter for det profesjonelle kunstfeltet, i et internasjonalt og nordnorsk landskap