«STIMULI 5» ved Nordnorsk Kunstmuseum

«STIMULI 5» Nordnorsk Kunstmuseum 1.november 2021 - 20.februar 2022
Tekst: Inger Emilie Solheim
Foto: Kim Skytte / Nordnorsk Kunstmuseum
Publisert for Se Kunst Magasin nr 01 2022

KUNSTKRITIKK
REGIONALSTIMULERENDE MIDLER

Jeg står lenge og studerer en kjempetegning av Sissel Mutale Bergh hengende i høysalen til Nordnorsk Kunstmuseum. Tegningen, Maadtegen vuelie (Sang av roten) (2019), er laget med penn på papir og er del av utstillingsserien Stimuli i Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM). «Stimuli 5» er det femte kapitlet i serien og viser fire kunstverk av totalt 52 som kunstmuseet har kjøpt inn de siste to årene.

Arbeidet til Mutale Bergh er tydelig politisk med sine referanser til koloniseringen av Sápmi og samisk kultur og språk. Sørsamiske ord og uttrykk med nordisk og engelsk oversetting gjør det tilgjengelig og forståelig. Dette gir verket en pedagogisk funksjon, og det tar form av et slags tankekart bygd opp rundt et stort rotsystem eller en stor sol. Sol, bål, røtter. Fasongen minner om en sørsamisk runebomme, med solen i midten, og med tekst og symboler orientert i sirkel rundt. Verket er tydelig og veldig illustrativt, og størrelsen er fengende men innholdet gjør meg ikke så fanget som jeg hadde håpet på. Ordene og setningene handler om natur, kultur, kropp, men i utvalget råder en viss form for tilfeldighet av typen man finner igjen i glosebøker. Naturen kommer inn som et fysisk element i form av sammenrullet bjørkenever som er knyttet fast nederst i papiret for å holde papiret strakt.

Vekkelse i vannkanten

Et uttalt mål for innkjøpene i forbindelse med stimuleringsordningen er kunstverk som berører temaene natur, økologi og landskap. Rådet har bestått av Charis Gullickson (kurator ved NNKM), Hanne Hammer Stien (kurator og førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges Arkstiske Universitet) og Svein Ingvoll Pedersen (kurator og tidl. daglig leder ved Nordnorsk Kunstnersenter).

Naturen spiller dog en birolle i dette femte kapittelet i Stimuli-serien som nå vises ut februar. Den røde tråden er først og fremst antropologisk og politisk. I «Stimuli 5» henger et stort oljemaleri av en annen samisk kunstner, 75 år gamle Odd Marakatt Sivertsen. Hans maleri har tittelen Siellobivdu Leastadiusa váldegottis (Sjelefangst i Læstadiusland) (2009). En ansamling personer, flere i svarte kjortler, en prest med snipp, noen dansende i fargerike klær befinner seg i fjæra. Den i utgangspunktet hyggelige scenen har et urovekkende skjær av streng pietistisk religiøsitet, muligens dåp. I Marakatt Sivertsens kunstnerskap har læstadianismen vært noe han har skildret både i bøker og malerier. Han har i tillegg til livserfaring, også studert denne lutherske trosretningen som spredte seg i Sverige, Finland og Norge på 1800-tallet, og som tok form av en religiøs kolonisering.

Portrett i finér og rare redskaper

I en rapport over stimuleringsordningen bestilt av Kulturdepartementet, skriver kunsthistoriker Jorunn Veiteberg dette om museene: «Tilleggsløyvingane har sett dei i stand til å styrka samlingane sine, og då med eit regionalt hovudfokus for dei fleste sin del. Det skal bli interessant å sjå om dette har utløyst «ein ny regionalisme»-tendens i norsk kunstliv». (NOTE 1)

Et annet sterkt verk i «Stimuli 5» som refererer til historiske hendelser er Jet Pascuas Dust (Støv) (2018). Installasjonen består av ansiktet til en ung mann, hakket ut i med øks i to store finérplater, og på gulvet under ligger fliser og trebiter. Pascua har portrettert den filippinske revolusjonslederen Andrés Bonifacio, en nasjonalhelt som regnes som den filippinske revolusjonens far. Bonifacio ble henrettet i 1897 av militære styrker og kontroverser rundt hans død går ut på uenighet om han ble skutt under flukt etter å ha blitt tatt til fange, eller hakket ihjel av soldater mens han lå i en hengekøye.

Det fjerde innkjøpet NNKM stiller ut i denne utstillingen er serien Basic – Built – Beautiful (2019) av Gabriel Johann Kvendseth. Arbeidet består av fire punkete, postapokalyptiske redskaper sammensatt av deler fra andre objekter. Kunstneren fra Bergen har i mange år laget våpen og redskaper av funnede gjenstander med humor og lekenhet. Kunstmuseet har nå sikret seg en hakke laget av en gitarhals og en stein festet med teip. En annen er et trehåndtak dekket med nagler, metalltråd og fargerik teip. Et plastpalmeblad sitter på tuppen av en slags hammer, og til min fornøyelse ser ingen av redskapene ut til å ha noe praktisk over seg.

Jeg tenker på kvinner

For sine ekstrabevilgninger på 7 millioner kroner har NNKM til nå benyttet 5 millioner, og har kjøpt inn 25 kunstverk av menn og 27 kunstverk av kvinner. Jeg er overrasket at komiteen holder seg såpass nært opptil til 50/50, fremfor å prøve å øke kvinneandelen. I 2019 ble det publisert en amerikansk forskningsartikkel som viste at 85 prosent av alle verk i museumssamlingene i USA er produsert av mannlige kunstnere. (NOTE 2) Dette førte til at flere museer gikk i seg selv og andelen kunst innkjøpt av kvinner ble deretter satt på agendaen. Baltimore Museum of Art lagde en målsetting for 2020, om å kun kjøpe inn verk av kvinnelige kunstnere, eller kunstnere som identifiserer seg som kvinne. (NOTE 3) I 2020 utførte Henie Onstad Kunstsenter en lignende studie her hjemme, og konklusjonen var at norske museer eide i gjennomsnitt 10 prosent kunst av kvinner i sine samlinger. (NOTE 4) Tallet er sjokkerende lavt.

NNKM kom noe bedre ut, med 28 prosent arbeider av kvinner. Det er synd stimuleringsmidlene ikke har bidratt til å bedre denne statistikken. Publiseringen av den norske undersøkelsen, og påfølgende artikler og kampanje på sosiale medier foregikk høsten 2020. Man kan vel trygt si at mange andre ting sto i fokus i denne perioden: virus, president-uro og Black Life Matters-bevegelsen la beslag på vår oppmerksomhet.

Hete poteter

For ikke å svartmale innkjøpsrådet til NNKM, forholdet mellom antall mannlige og kvinnelige kunstnere som har blitt innkjøpt er 15 menn mot 24 kvinner, fordi det har blitt gjort innkjøp av flere verk av samme kunstner. Kartleggingen utført av Henie Onstad Kunstsenter, avdekket at mannlige kunstnere oftere kjøpes inn multiple ganger. I offentlige kunstmuseer er det i snitt 29 verk av hver mannlig kunstner, og 6 verk av hver kvinnelig kunstner. Store forskjeller altså, en slik skjevhet opprettholder man vel ikke i dag? Av stimuleringsmidlene brukt hittil av Nordnorsk Kunstmuseum, har tre kvinnelige kunstnere blitt innkjøpt to ganger. Fire mannlige kunstnere er innkjøpt to ganger og en mannlig kunstner er innkjøpt syv ganger.

Man bør fortsatt bevege seg mot større likestilling selv om andre viktige saker kommer på dagsorden. Alle vet nå at museene har prioritert hvite mannlige kunstnere opp gjennom tidene. Enda en het potet er representasjonen av LHBT-kunstnere i norske kunstsamlinger. Registrering av skeiv kunst virker for meg som ikke-eksisterende i rapporter. Systemet vi nå måler etter er tradisjonelt, binært kvinne-mann, og i dette tilfelle er 50 prosent oppnådd.

Historiefortelling for ettertiden

Går man tilbake til 2019 og innkjøp dette året hadde Nordnorsk Kunstmuseum en uttalt satsing på samisk, nordlig og lokal kunst der syv kunstverk ble kjøpt inn av kvinner og to av menn. (NOTE 5) Stimuleringsordningens midler under koronapandemien har gitt Nordnorsk Kunstmuseum store muligheter til å utjevne forskjellene enn i ordinære år. Hvorfor benytter ikke museet muligheten dette gir til å oppnå større kjønnsbalanse i samlingen? Jeg vil gjerne se at de satser mer på kunstinnkjøp av kvinner enn bare halvparten, og gjerne multiple innkjøp av samme kunstner. Som museet selv skriver er dette snakk om storinnkjøp for ettertiden. Da må de jo også vise at de tenker langsiktig på likestilling, når de forteller historien videre.

FOTNOTER:

NOTE 1: Veiteberg, Jorunn. «Eit paradigmeskifte? Kunstinnkjøp ved norske kunstmuseum som covid-19-tiltak». Rapport, publisert 20.01.2022, Kulturdepartementet. Lastet ned 17.02.2022. 

NOTE 2: Topaz, Chad M. m.fl. «Diversity of artists in major U.S. museums». Forskningsartikkel. Publisert online 20.03.2019. Lastet ned 17.02.2022. 

NOTE 3: Keener, Katherine. «Baltimore Museum of Art to collect works by women artists only in 2020». Art Critique. Publisert 30.11.2019. Lastet ned 17.02.2022. 

NOTE 4: Henie Onstad Kunstsenter. «Opprop for likestilling i norske kunstsamlinger». Pressemelding. Publisert 06.10.2020. Lastet ned 17.02.2022. 

NOTE 5: Nordnorsk Kunstmuseum. «Ny kunst i verdensklasse». Nettsak på egen hjemmeside. Publisert 29.08.2019. Lastet ned 22.02.2022.

ABONNERE PÅ SE KUNST MAGASIN

Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.

Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.

Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!

Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no