Tekst: Hilde Sørstrøm - kunsthistoriker, skribent og frilans kunstkritiker.
Publisert 28.september 2021 | Se Kunst Magasin (kun digitalt)
BAKGRUNNSHISTORIENE
Lar gjerne kunsten gå åt skogen
Inne i studioet til Kåre Grundvåg surrer det fra en 3D-printer på den ene benken, mens biologisk materiale dyrkes på den andre. Stabler med tremateriale opptar store deler av rommet som Grundvåg leier sammen med kunstnerne Ruth A. Aitken og Robert Julian Hvistendahl på Kysten95, offisielt kalt Troms Fylkeskultursenter. Grundvåg er opptatt av å jobbe stedsspesifikt og tar alltid utgangspunkt i miljøet kunstverkene hans inntar.
– Jeg er virkelig dårlig til å holde orden i tingene mine, men jeg er ganske strukturert med tanke på hvordan jeg angriper er prosjekt. Da handler det om hvor det er og hvem det er for. Ting må alltid passe til stedet. Jeg er ikke en sånn som sender ut malerier som kunne hengt hvor som helst, sier Grundvåg før han brått bryter opp fra sofaen, for å sjekke 3D-printeren på andre siden av rommet.
Kåre Grundvåg forsøker å få 3D-printeren til å lage en hul struktur. Foto: Kåre Grundvåg
– Ja, det har gått litt åt skogen her. Det er en veldig komplisert måte å arbeide på, men jeg prøver altså å få 3D-printeren til å lage en hul struktur, istedenfor normalt lag for lag. For det er klart han går opp her, og så handler det om kjøling og hvor mye den bøyer ned igjen og beveger seg sidelengs. Så tar du en liten pause akkurat når den er på toppen her, så øker du flowen litt.
Jeg sliter litt med å henge med i forklaringene, men kunstnerens iver bekrefter i alle fall at praksisen hans uten tvil er drevet av en genuin nysgjerrighet der det at om noe «går åt skogen» på ingen måte er noen nedtur. Kunstneren synes tvert i mot å sette stor pris på det uforutsigbare i prosessen.
– Det er ordentlig nerdete, men jeg liker å jobbe med form på den måten, forklarer kunstneren.
Et hjem for mikroorganismer
Uterom og arkitektur har stått sentralt i flere av prosjektene kunstneren har arbeidet med de siste årene. Selv mener han det handler om en interesse for arkitektur som har utspring i noe annet et menneskelig behov. Et eksempel er installasjonen Intertidal Shelter 1 (2019) som han laget sammen med kunstneren Trond Ansten for Lofoten Internasjonale Kunstfestival (LIAF) i 2019.Når Kåre Grundvåg (t.h.) samarbeider med Trond Ansten opptrer de under kunstnernavnet Devil’s Apron. Her setter de opp skulpturer i fjæra i installasjonen Intertidal Shelter I. Foto: LIAF / Kari Finstad
Installasjonen var bygget av seks utskårne skulpturer i tre som de plasserte i tidevannsbeltet i fjæra i Svolvær for å danne et hjem for organismene som lever i sjøvannet. Skulpturene er laget med utgangspunkt i konstruksjonen til kveikstokker. Kveik av gjærsopparten Saccharomyces cerevisiae blir brukt til ølbrygging og brødbaking, og har tradisjonelt sett blitt oppbevart i perforerte stokker, kalt kveikstokker.
- Mennesker i tidlige tider laget små intrikate skulpturer (beholdere) for gjærsoppen der gjæren kunne lagres trygt mellom bryggeøktene. Kanskje startet det hele med en sprukken rørepinne, som så utviklet seg i en form for symbiose mellom gjærcelle og brygger, der kveikstokker ivaretok gjærens behov så godt at metoden ble foredlet og mer utbredt siden det gav et bedre øl, forklarer Grundvåg.
- Vår tilnærming til arkitektur for tang og andre mikroorganismer i tidevannsbeltet var inspirert av denne folkelige tilnærmingen. Stokkene laget til LIAF var rett og slett et eksperiment for å se hvordan forskjellig utforming og tresorter fungerte. Det var jo ikke et så veldig stort prosjekt, men jeg ble veldig fornøyd med prosessen og gjennomføringen, sier kunstneren om installasjonen som stakk opp av havoverflaten og kunne beskues fra kaia i Svolvær i lang tid etter LIAF.
Våren 2021 dro Grundvåg tilbake til Lofoten for å hente skulpturene. Da var det kun to igjen, som han sendte fra Svolvær til Bergen for å inngå i nok et samarbeidsprosjekt med Trond Ansten.
Grundvåg forteller at det nye prosjektet skal vises i Bergen Kunsthall til høsten.
– Den ene tingen vi skal gjøre der er å lage noen nye slike kveikstokker. Så vi ser på muligheten til å 3D-printe dem i et materiale som leder strøm under sjøvann. Vi skal gjøre en elektrolyseprosess i saltvann som binder CO2 og kalsium til skulpturenes overflate i form av kalklignende stoffer. Som er et bra underlag for marint liv.
Idéen som prosjektet bygger på er noe kunstneren lenge har hatt lyst til å ta tak i, og er inspirert av den amerikanske arkitekten og oppfinneren Wolf Hartmut Hilbertz sine visjoner.
– Hilbertz var en skikkelig raddisarkitekt fra Tyskland som på 60- og 70-tallet hadde en egen retning som han kalte cybertecture. Han tegnet byer som skulle vokse ut av havet. Veldig coole greier. Det er en ide som har ligget å slumret i ti år og som jeg jobbet litt med det da jeg tok på bachelor på kunstakademiet.
Arkitektur for krykkja
Grundvåg arbeider nå også med et annet arkitekturrelatert kunstprosjekt som involverer krykkjene som de siste årene har okkupert fasaden til Tromsø kunstforening i Muségata 2. Her har fuglene laget reir over stort sett alle vinduene på bygningens forside. I samarbeid med Tromsø Kunstforening skal Kåre Grundvåg, kunstneren Camilla Fagerli og landskapsarkitekt Nicolene McKenzie reise til Finnmark for å besøke og observere fuglefjell der store fuglekolonier holder til.
– Vi skal se på arkitekturen i fuglefjell og 3D-kartlegge dem med drone. Så skal vi se om vi kan gjøre noen tilpasninger på kunstforeninga i Tromsø. Jeg håper vi skal finne noen tilrettelegginger som gjør at det blir lettere for folk og fugler å sameksistere.
Krykkja er en vernet fugleart og det mener Grundvåg gjør prosjektet ekstra interessant å arbeide med i Muségata 2.
– Verneinteressen for disse fuglene møter verneinteressen til bygget. Fasaden på bygget er jo vernet og det er veldig begrenset hva man får lov til å gjøre på den. Men hvis det er noe som på en måte kan gjøre at fuglene gjør mindre skade på fasaden er det da greit? spør Grundvåg.
– Her i Tromsø burde vi ha bygg med integrerte fuglefjell inni. Men det er klart at da må man lage noen verktøy for hvordan man skal forholde seg til det, både planmessig og bygningsmessig. Det må være en standard og jeg har lyst å lage en slik som et kunstprosjekt. Det hadde vært jævla artig.
Fra jord til jord
Arkitekturinteressen til Kåre Grundvåg kan spores langt tilbake. Før han begynte på Kunstakademiet studerte han Kunstvitenskap på Universitet i Tromsø. Allerede da syntes han at arkitekturen i nordlige områder var langt mer spennende enn det man fikk se på studietur i Roma.
– Jeg synes Lavvo og gammen er mye vakrere og har mer interessante konstruksjoner enn Peterskirken. Det er en type arkitektur som bare dekker noen enkle behov og som går tilbake til naturen helt av seg selv. Slike interesser man kan spore også i det jeg holder på med i dag, forklarer han.
3D-printet skulptur av biologisk materiale fra serien «Grunnarbeider» (2020). Foto: Kåre Grundvåg
I prosjektet «Grunnarbeider» som han gjorde for Kurant Visningsrom i 2020 laget Grundvåg skulpturer som var 3D-printet med jord. Skulpturene ble plassert utendørs for å gå i oppløsning og bli til jord igjen. Idéer fra prosjektet videreføres nå til en utstilling i Entré i Bergen denne høsten, kuratert av kunstneren Arne Skaug Olsen.
3D-printet skulptur av biologisk materiale fra serien «Grunnarbeider» (2020). Foto: Kåre Grundvåg
– Nå jobber jeg i GIS, med kartsystemene til Bergen Kommune. Jeg leter etter lignende steder som Nedre Håpet i Bergen. På grunn av covid-situasjonen har jeg ikke hatt lyst til å reise så da har Arne gravd opp jord som han har sendt opp til meg i Tromsø. Her lager jeg 3D-prints og setter de under lys og fuktighet. Så skal de få lov til å vokse litt før jeg sender dem tilbake til Bergen. Fiffig arbeidsflyt, humrer kunstneren.
Kunstmiljøet i Tromsø
Kåre Grundvåg liker å samarbeide med andre kunstnere, og det er stor forskjell på å ha studio i Tromsø og på Senja, der han bodde inntil nylig. Den største forskjellen med å ha forlatt Senja til fordel for Tromsø merker han i den daglige dialogen og kontakten med andre kunstnere i kunstmiljøet på Kysten95.
Kåre Grundvågs utstilling «Grunnarbeider» på Nedre Håpet i Tromsø. En serie skulpturer laget av jord er returnert til sine opprinnelsessteder hvor de ved hjelp av tid og vær endres, faller sammen, og går tilbake til jorda. Foto: Kristine Rød.
– Jeg reker rundt på huset og drikker kaffe med forskjellige folk. Vi prater om det vi holder på med, får tilbakemeldinger som man skriver seg bak øret, og hjelper hverandre. Hadde jeg vært i Berlin kunne jeg sikkert bare ha omgitt meg med folk som syntes det var kult med biokunst, og hadde kanskje ikke trengt å forholde meg til andre kunstpraksiser. Det er jo noe fint med det å kunne fordype seg. Samtidig er det en styrke å se verden rundt seg. Treffe folk som har helt annet blikk på kunst.
KÅRE GRUNDVÅG født i 1984, Tromsø. Bor og arbeider i Tromsø.
UTDANNET ved Kunstakademiet i Tromsø – UiT Norges Arktiske Universitet.
AKTUELL med separatutstilling i Éntree i Bergen kuratert av Arne Skaug Olsen. Devil’s Apron deltar i gruppeutstillingen «The Ocean» i Bergen Kunsthall 28.08 - 31.10 som er kuratert av Axel Wieder.
Artikkelen er en del av tekstserien "Bakgrunnshistoriene" produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.
