Intervju med kunstner Pia Krabberød
Pia Krabberød sine arbeid kretser rundt natur, landskap og menneskets plass i det økologiske kretsløpet. Aller mest oppmerksomhet vier hun imidlertid til en liten, rotløs sporeplante.
Tekst og foto: Astrid Fadnes
Publisert desember | Se Kunst Magasin Nr. 4 / 2022
Et univers av mose
– Det startet vel med at jeg ønsket å få et nærere forhold til natur. Man føler seg så distansert. En vei er å få naturen litt tettere på i bevisstheten og kanskje revurdere vår egen plass i det store kretsløpet, svarer Pia Krabberød, på spørsmålet om hva som er utgangspunktet for kunsten hun lager – og utstillingen «Dagen følger solen» i Vadsø kunstforening denne høsten.
Pia Krabberød i sin utstilling «Dagen følger Solen» på Vadsø Kunstforening.
Her presenterer hun sju verk og installasjoner, framstilt med ulike teknikker og materialer som aluminium, treplater, keramikk og naturmaterialer. Det er første gang hun er i Øst-Finnmark, men bare i løpet av to ukers opphold på Troms og Finnmark fylkes gjesteatelier i Vadsø, rett i forkant av utstillingen, har kunstneren åpenbart gjort seg kjent med Varangerlandskapet.
Kibymyra, Flintnasen, Komaghalsen, Torvhaugen, Skallbukta, Makkenes – en innholdsrik liste med stedsnavn i Vadsøområdet kan man ta med seg fra entreen på vei inn til Vadsø kunstforening og Krabberøds utstilling. Hvert stedsnavn er oppført med sin tilhørende naturtype; palsmyr, berg og rasmark, sanddyne, strandeng, brakkvannsdelta, blant flere. Like på innsiden av gallerirommet består verket Tredje Natur, av et bord med bunker av merkelapper med navnene på de ulike naturtypene, og et par buketter med hver sin merkelapp. Det er ment å være en interaktiv del av utstillingen, forklarer Krabberød.
– Hvis du er en engasjert kunstpublikummer, og kanskje pleier å gå tur i disse områdene, så kan du lage en liten bukett og komme hit og binde lappen på buketten. Tittelen er ment å peke litt framover. Kanskje går du og plukker og samtidig tenker litt på deg selv i relasjon til naturen og framtida vår?
For fire år siden flyttet Pia Krabberød fra Oslo til Tromsø. Naturen her i nord, er mer påtrengende, mener Krabberød – og dramatisk, påpeker hun, med sine skifter i lys og mørker, vær og vind. Å jobbe med naturen og landskapet som utgangspunkt, er imidlertid noe som har vært nærliggende i Krabberøds kunstnerskap gjennom flere år.
I 2014, bestemte hun seg for å «zoome inn» og fokusere sin kunstneriske utforskning på én planteart: moseplanten. Siden da har den særegne planten vært å finne igjen i Krabberøds kunst i ulike uttrykksformer.
Mosens gullalder
– På mange måter er det en unnselig plante. De vokser aldri enkeltvis, men i matter, så du må ha mange for at de skal vokse. Det er et spennende aspekt ved mosen.
Kunstneren har et tydelig engasjement og en vidtrekkende kunnskap om den lille, men betydningsfulle moseplanten når hun lister opp plantens mange egenskaper. Den lager jord, produserer oksygen, og er en super plante for å kartlegge forurensning, forteller Krabberød. Fordi den ikke har røtter, tar den opp fukt direkte fra lufta. Mosen og myra har de siste åra fått mye oppmerksomhet på grunn av sin evne til å lagre CO2, og enkelte klimaforskere snakker om en «mosegullalder». Mindre kjent er det kanskje at moseplanten også virker antiseptisk.
Krabberød utforsker mose gjennom solfotografier der mosen er lagt på fotopapir i sola.
– Det er kunnskap som man benyttet seg av før i tida. I jordkjellere brukte man mose for å legge gulrøttene på. Ikke bare fordi den sugde opp fuktighet, men også fordi den var antiseptisk. Det bremset modningsprosessen, så gulerøttene holdt seg bedre.
Norge er en moserik nasjon med over 1140 ulike mosearter, forteller hun. Hun har dokumentere flere arter, tegnet og fotografert dem. Ideen hun først hadde om å kartlegge dem alle, gikk hun etter hvert bort ifra, forteller kunstneren, fordi mange av dem er så like og vanskelige å skille fra hverandre. Det åpnet opp for heller å «nøste i mosen» på andre måter – gjennom fotografi, tegning og bruk av fysiske materialer.
I utstillingen «Mosi» hos Alta kunstforening i 2021, presenterte hun kunstneriske arbeider av mosen i ulike faser og tilstander. I utstillingen hos Vadsø kunstforening, er mosen til stede både som avtrykk på aluminiumsplater og i 1:1-form.
Myr / Evighetens alter1 / Strangeng / Evighetens alter 2 / Sørvendt berg og rasmark
Molekyler og alkymi
Fire verk i aluminiumsplater former sirkler i ulike komposisjoner, montert på utskårede treplater i MDF på galleriveggene i Vadsø. Svarte flekker og hvite tråder er avbildet og nærmest lyser opp i kontrast til den matte, sølvgrå flaten. Her har Krabberød «fotografert» mosen gjennom det hun kaller en alternativ fototeknikk.
– Det er som et foto uten kamera. Moseplantene legges ut på et fotopapir og gjennom alt fra en time til mange døgn med soleksponering, framstilles fotografiene, forklarer Krabberød.
– Fordi plantene er så små, kan de framstå som ugjenkjennelige med denne teknikken og det oppstår et negativt bilde der mange detaljer blir borte. For at motivet skal holde seg på plass utendørs, i vær og vind, plasserer jeg en glassplate over, sier Krabberød.
Karbondioksid, CO2 er fotografier av mose overført til alumiuniumsplater.
Hun forklarer hvordan presset mot papiret gjør at det ofte bare blir silhuetten av moseplanten som blir framtredende. En etsende effekt, som kommer på grunn av salt som Krabberød har lagt til i prosessen, gjør at mosefotografiene gir assosiasjoner til universet, eller underhavsbilder.
Referansen til mosen framtrer også på et vitenskapelig nivå. Komposisjonen til sirkelformene som utgjør de fire veggmonterte verkene, imiterer de fire molekylene knyttet til moseplanten; hydrogen, metan, karbondioksid og nitrogendioksid.
Krabberød liker å blande vitenskapelig kunnskap med andre tilnærminger. I kunstverket Plassen danner utskårede treplater ni like symboler; trekant med en linje på tvers, hengende i ulike høyder fra taket.
– Det er et symbol som er brukt i alkymien, for luft. Firkanten, trekanten, sirkelen – disse grunnleggende geometriene bruker jeg som formelementer, for å binde ting sammen. Jeg prøver å finne forklaringer både gjennom spirituelle, vitenskapelige og praktiske tilnærminger. En sammenstilling av de tre orienteringsmåtene blir en metode for å innhente erfaring, lærdom og refleksjon.
Temporalitet
Som en del av gruppeutstillingen «To Live as a Mayfly» (2021) i Tromsø, kuratert av Failure, Understanding, Care (& Kunst), stilte Krabberød ut verket Missing Bird – et reir av mose, fylt med forkastede tennisballer funnet i søppelkassene på tennishallen. Å lage temporære arbeider med materialer og ting som kan resirkuleres eller gå tilbake til naturen, er noe Krabberød vil jobbe videre med framover, forteller hun.
I «Dagen følger solen» har Krabberød laget en stedsspesifik installasjon på gulvet, som etter endt utstilling skal tilbake i Varangerlandskapet – eller bli til noe nytt. Installasjonen har fått tittelen Myr/Evighetens alter1/Strangeng/Evighetens alter 2/Sørvendt berg og rasmark og består av keramikkskulpturer og tre bed med lokale naturtyper – det hele er plassert i rammer av resirkulert papir farget med bjørkeblader. Papiret er støpt uten bindemiddel og kan bløtes opp og bli nye ting.
– Vi utnytter jo ressursene som om vi skulle tro at jordkloden var kun laget for oss og at vi kan gjøre hva vi vil. Men det kan vi ikke, det vil jo slå tilbake på oss, når vi driver sånn rovdrift som vi gjør nå.
Mosen på sin side, vil klare seg, mener hun.
– Moseplanten vil nok overleve, for det er så enormt mangfold og den kan vokse så å si overalt, den tåler å være under vann og gjennomgå tørke. Det er en helt spesiell plante.
Enkeltutgave av nr 04/2022 kan kjøpes på nett hos tekstallmenningen.no
frem til 31.desember.
Enkeltutgave 105 kr. Betalingsalternativer:
