Etterspør atelierplasser i Bodø

Tekst: Øystein Voll – Kunsthistoriker, frilans skribent og kunstkritiker
Publisert desember | Se Kunst Magasin Nr. 4 / 2022

-Det er ennå ikke satt noen dato for når vi må flytte, sier tekstilkunstner Lisa K. Svendsen i atelierfellesskapet Rønvik Vel.

-Våren 2021 ble vi innkalt til et informasjonsmøte med kulturkontoret i Bodø kommune. Der ble vi fortalt at kommunen ikke vil prioritere å oppgradere bygget som huser atelierene våre i Rønvika.

Bygningsmassen beskrives til å være i dårlig stand, og det vil koste svært mye å oppgradere bygget til dagens standard. Bodø kommune har derfor bestemt at aktiviteten i Rønvik Vel må avvikles. Kunstnerne har samtidig blitt fortalt at de ikke må flytte før kommunen kan stille andre atelierplasser til rådighet. Det er derfor behov for nye – og sannsynligvis enda flere – atelierplasser for kunstnere i Bodø, når lokalene i Gjerdåsveien tømmes.

Atelierfellesskapet i Rønvika huser i dag i alt ni kunstnere. Kunstnerne betaler løpende faste utgifter til vann, strøm og renovasjon, men betaler ikke husleie utover dette. Når det er en ledig plass i fellesskapet, kan byens kunstnere søke til kommunens kulturavdeling. Deretter skjer utvelgelsen i samarbeid med kommunen og kunstnerne fra Rønvik Vel. 

-Vi ønsker naturligvis å beholde arbeidsplassene våre. Samtidig vet vi jo at det er behov for flere atelierplasser for kunstnere i Bodø, fortsetter Svendsen.

Store investeringer

-Det elektriske anlegget må oppgraderes, og dreneringen må forbedres. Det er fra kommunens side estimert en kostnad på 20 millioner kroner for full oppgradering, hvis man tar utgangspunkt i videre drift i 15 år, forteller Harald Lien, som er maler og tegner.

Ole Selvær er pensjonert arkitekt og låner plass hos billedkunstner Hege Gundersen til tegne- og skriveprosjekter. Han mener det er et paradoks om kommunen legger ned atelierfelleskapet Rønvik Vel rett før Bodø skal vise seg fram som Europeisk kulturhovedstad i 2024.

-Vi hadde jo et håp om bedre tilgang på både atelierer, visningsrom og utdanningsmuligheter i forbindelse med Bodø 2024, sier Svendsen.

En av ideene for å erstatte atelierplassene i Rønvik Vel har vært en samlokalisering med en eventuell Bodø-avdeling av Nordnorsk kunstmuseum i Postgården.

-Men nå som man snakker om å gå bort fra bruk av dette bygget, vet vi ikke hvilke planer Bodø-kommune jobber ut fra. Vi ønsker at kommunen kunne gått mer i dialog med oss, at vi kunne bli tatt med på råd i større grad, sier Svendsen.

Kulturkommune. Kunstkommune?

Andre kunstnere i Bodø har også et behov for arbeidsplasser og produksjonslokaler, og peker på kommunens egen uttalte politikk og planer.

I Kommunedelplan for kultur for perioden 2018-2027 formulerer Bodø kommune sin visjon for Kulturbyen Bodø slik:

«Vi vil gjennom kommunedelplanen for kultur ha en ambisjon om å bedre rammebetingelsene for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk, både for institusjoner, organisasjoner og enkeltkunstnere. Vi vil særskilt løfte frem områder som ikke har stått sentralt i den lokale kulturpolitikken; eksempelvis film, samisk kultur, scenekunst og visuell kunst. Egen handlingsplan for visuell kunst vil bli utarbeidet.» (NOTE 1)

Handlingsplan for visuell kunst 2018-2021 er utløpt, og det foreligger pr. nå ikke en ny plan. Likevel stadfester kommunedelplanen både målsettinger og strategier. Under punktet «Arena og møteplasser» er det en uttalt strategi at «Bodø kommune skal tilrettelegge og være åpen for å stimulere til nye produksjonsarenaer som gir byen økt og mer variert kulturell virksomhet (...)», samt å «legge til rette for og styrke forholdene for produksjon, utøving og formidling av kunst og kultur gjennom god tilrettelegging av lokaliteter og arenaer». (NOTE 2)

For kulturfeltet generelt, og ikke minst for utøvere av visuell kunst, er punktet om Kulturelle og kreative næringer viktig. Visuelle kunstnere, på lik linje med utøvere av andre kunstarter og kulturarbeidere, bidrar med økonomisk omsetning og skatteinngang til kommunen de bor i, og Bodø har en målsetting om å «bli en kommune som tiltrekker seg kulturelle og kreative næringer». (NOTE 3) Uttalte strategier for å realisere dette er at Bodø kommune vil «tilrettelegge for at flere kunstnere og kulturnæringer søker nasjonale og internasjonale partnere og finansiering, [samt å] tilrettelegge for kulturell infrastruktur, herunder samlokalisering». (NOTE 4)

Bodø kommune sier eksplisitt i kommunedelplanen at det er et særlig behov for å «løfte frem kunstområdene film, samisk kultur, scenekunst og visuell kunst», og at dette skal gjøres gjennom å «styrke byens kultur- og kunstproduksjonsmiljø og fremme kunstnerisk kvalitet, talentutvikling og kulturelt mangfold». (NOTE 5)

Det er derfor ikke tvil om at Bodø kommune, i alle fall på papiret, har ambisjoner om å tiltrekke seg kunstnere, og ønsker å legge til rette for at kunstnere skal kunne utøve sitt virke. Selv om det ikke sies noe konkret om atelierplasser for kunstnere, må man kunne tolke teksten dit hen at dette både kan og bør etterspørres.

Hvem tar ansvar?

Dan Mariner og Marianne Bjørnmyr driver NOUA, og har selv sørget for å skaffe seg atelier og lokaler til å utøve egen kunstnerisk virksomhet.

-Ifølge kommunens planer for visuell kunst, virker det som om Bodø har ambisjoner. Men hvem skal ta initiativet? Og hvem har ansvar for å lage atelierplasser? Er det Bodø kommune eller Nordland fylkeskommune, spør Marianne Bjørnmyr.

-Det bør være mulig å få på plass atelierfellesskap og fellesverksteder med kommunale og nasjonale midler i sentrum av byen. Der er det ledige lokaler som kan tilpasses og brukes, uten alt for store kostnader. Problemet er at de oftest er privateide, og dermed blir leiekostnadene gjerne høye.

Marianne Bjørnmyr. Foto: Øystein Torvaldsen

Bjørnmyr skisserer at om kommunen tilbyr 15 stipendier øremerket bidrag til husleie på for eksempel 2.500 kroner i måneden, vil det koste kommunen 450.000 kroner årlig.

-For kommunen vil det kunne løse målsettingen om atelierfelleskap til et relativt lavt beløp, mens det for en kunstner vil bety mye. Hvis flere kunstnere slår seg sammen i et atelierfellesskap eller et fellesverksted, vil man kunne leie et større lokale til felles nytte.

Bjørnmyr mener et felleslokale med arbeidsplasser bør øremerkes kunstnere som jobber fulltid og profesjonelt. Kunstneren peker også på at Bodø 2024 har et uttalt ønske om å skape muligheter for tiden etter 2024.

-Kanskje kunne Bodø kommune og Bodø 2024 gå sammen og etablere en 50% prosjektstilling som blant annet kan bistå kunstnere i en etableringsfase av et fellesverksted eller annet produksjonslokale til nytte for det kunstneriske fellesskapet?

Bjørnmyr kjenner flere kunstnere som i utgangpunktet kunne tenke seg å flytte til Bodø, men som ikke kommer likevel, på grunn av mangel på plass å arbeide.

-I Oslo har de Fellesverkstedet der kunstnere, designere og arkitekter kan leie seg inn og jobbe med prosjektet sitt. Der er det tilgang på arbeidsrom, maskiner og materialer, og man betaler for det man bruker. Vi har bruk for noe lignende i Bodø!

-Musikk og idrett får gjerne mye økonomisk støtte fra det offentlige, så pengene er der. Jeg oppfordrer kommunen til å spørre kunstnerne i Bodø hva som skal til for å få til noe for visuell kunst. Noen må sette dette i gang. Vi må jobbe sammen om dette. Men jeg mener initiativet bør komme fra offentlig hold, sier Bjørnmyr.

Bygger eget atelier

Stian Hansen er billedkunstner, og jobber i skjæringspunktet mellom maleri og skulptur. Han er også trommeslager i flere band, og har en halv stilling som kurator ved Stormen kunst/dájdda.

Stian Hansen. Foto: Byraa

-Et fellesverksted, som man for eksempel finner i Oslo, kan være en god idé. Kunstnere må ofte investere i mye og dyrt utstyr. Å kunne leie seg inn på et verksted kan gjøre det enklere for mange.

Hansen og samboeren kom flyttende hjem til Bodø i 2019, og kunstneren fikk erfare at det ikke er bare lett å etablere seg som utøvende kunstner i hjembyen.

-Jeg fikk jobb på Stormen, og lagde meg et atelier i garasjen til foreldrene mine i første omgang. Jeg tok kontakt med kommunen for å sjekke hvilke muligheter som fantes, og ble rådet til å sjekke med andre kunstnere hvordan de har løst det. Jeg ble blant annet tipset om Marianne Bjørnmyr og Dan Mariner ved NOUA, og har fått innblikk i hvordan de jobber og er organisert.

Nå har han og samboeren kjøpt hus i Skaug, litt utenfor Bodø sentrum.

-Vi var heldige og fant et hus med anneks på tomta, så nå innreder jeg atelier der. Jeg jobber alene og klarer meg selv. Men jeg vet at atelierene i Rønvik Vel tildeles kunstnere på ubestemt tid. Med tanke på rettferdig og demokratisk fordeling av godene, kunne det kanskje være en idé at kommunale atelierer tildeles for en begrenset periode, foreslår Hansen.

Sårbar kulturpolitikk

Rådgiver for kunst- og kulturutvikling Maria Lyngstad Willassen i Nordland fylkeskommune, forteller at fylkeskommunen er kjent med at flere kunstnere har behov for arbeidsplass, både i Bodø og andre steder i fylket. 

-Fylkeskommunens rolle i denne sammenhengen er gjerne på overordnet nivå, som bidragsyter og utviklingsaktør. Når det gjelder øvrig tilrettelegging har kommunene en viktig rolle. Samtidig er vilkårene for å prioritere kunst og kultur i kommunebudsjettene begrenset mange steder. Det ser vi jo også i de siste påleggene om budsjettkutt i Bodø, sier Lyngstad Willassen.

Rådgiveren sier at å prioritere subsidierte atelierplasser er ekstra utfordrende i en by der det i liten grad eksisterer høyere utdanningstilbud for utøvende og skapende kunst.

-Manglende eller begrensede fagmiljøer blir gjerne et slags selvforsterkende fenomen – hva skal en bygge videre på, og basert på hvilken kunnskap?

Lyngstad Willassen påpeker videre at når kun et fåtall aviser og tradisjonelle media prioriterer å dekke kunst og kultur utenom skandaleoppslag, svekkes også den offentlige eller allmenne statusen for kunst og kultur.

-Det gir utslag i vilkårene for kulturpolitikken, som allerede er sårbar gjennom å ikke være tydelig lovpålagt som en offentlig oppgave, sier hun.

Desentralisering

Nordland er blant fylkene som bruker forholdsvis mest penger på kultur, men har likevel lavest antall kunstnere bosatt i fylket. I Nordland fylkeskommune har det vært en bevisst politikk at kultursatsningen skal være desentralisert, og slik nå ut til så mange som mulig.

-Dette sikrer at kunst og kultur av høy kvalitet blir tilgjengelig også i distrikter uten tett befolkning. En slik distriktspolitikk koster, spesielt i et fylke som Nordland med lange avstander og spredt bosetting. Den desentraliserte kulturpolitikken har medført at viktige kunstfaglige institusjoner som Nordnorsk kunstnersenter og Nordland teater ikke ligger i fylkeshovedstaden Bodø, men i Vågan og Rana. Likevel får vi av og til tilbakemeldinger fra distriktene om at Bodø vokser på bekostning av resten av fylket, forteller Lyngstad Willassen.

-Fylkeskommunen har ellers forventninger til den statlige kunstnermeldingen som er på trappene. Fylkesråd for kultur, klima og miljø Christian Torset har levert innspill til denne, blant annet med forslag til forbedring av arbeids- og levekår for kunstnere, avslutter Lyngstad Willassen. (NOTE 6)

Kommunale ambisjoner

Rådgiver for kultur i Bodø kommune Hege Ness Grøtterud forteller at med kommunens Handlingsplan for visuell kunst 2018-2021 ble det gjort et grundig arbeid med tiltaksdelen.

-Denne er fortsatt relevant og ligger til grunn for hvordan Bodø kommune jobber strategisk for og med det visuelle kunstfeltet, forteller Ness.

-Kommunen har blant annet ambisjoner for å opprette en stilling som rådgiver for det visuelle kunstfeltet. Denne er omtalt i handlingsplanen, men er dessverre ikke gitt rom i kommunedirektørens budsjettforslag for neste år.

Ness sier videre at Bodø kommune har et ønske om å tilby flere ulike stipendordninger.

-Vi håper å få på plass både et etableringsstipend og stipendier for etablerte kunstnere i Bodø. For eksempel er et stipend øremerket til husleie, slik Marianne Bjørnmyr foreslår, en god idé.

Imidlertid helles det kaldt vann i årene på håpefulle kunstnere i budsjettet for 2023.

-Dessverre ser det ut til at neste års budsjett blir stramt for hele kulturområdet. Det er ikke foreslått ekstra bevilgninger i den retning.

Samlokalisering

Når det gjelder de eksisterende atelierplassene i Rønvik Vel, bekrefter Hege Ness Grøtterud at kommunen jobber for å ha på plass nye atelierer før Rønvik vel blir avviklet.

-Slik bygget til Rønvik Vel framstår nå, er det ikke forsvarlig å tilby dette som permanente arbeidsplasser framover, og det er heller ikke prioritert fra kommunens side å oppgradere bygget. Men vi leter etter et nytt egnet sted å tilby atelierer, både til de som nå er i Rønvik Vel og til andre kunstnere.

Ness forteller at Bodø kommune fortsatt samarbeider med Nordland fylkeskommune (NFK) og Nordnorsk kunstmuseum (NNKM) om etablering av en avdeling av kunstmuseet i Bodø.

-Postgården var lenge en aktuell arena, men er utleid til en annen aktør og er ute av bildet for vår del. Vi er i en prosess akkurat nå med å finne aktuelle lokasjoner i byen. Arbeidet ledes av Nordnorsk Kunstmuseum sin direktør Katya García-Antón. Sammen med NFK og NNKM jobber vi for å finne et egnet bygg som både kan huse museumsavdelingen og arbeidsplasser for kunstnere. Målet er at vi i løpet av 2023 skal komme så langt at vi i kulturhovedstadåret 2024 kan åpne – i det minste en midlertidig – museumsavdeling i Bodø.

-En form for samlokalisering av museet og arbeidsplasser for kunstnere vil gi en synergieffekt. Det blir et faglig tyngdepunkt og det blir et samlingspunkt for aktører i den visuelle kunsten, sier Ness.

-Per i dag opererer vi med langsiktige avtaler i de atelierene vi tilbyr. Det fører til liten utskiftning, så kommunen må nok se på leievilkårene når nye arbeidsplasser er kommet på plass, sier Ness.

Det er også viktig for kommunen å avdekke de reelle behovene, og her skal NNKM, andre institusjoner og kunstnere inviteres til samarbeid og idéutveksling.

-Dialog med kunstfeltet er viktig for kommunen.

Ness påpeker at det allerede er muligheter for samarbeid mellom profesjonelle kunstnere og Stormen kunst/dájdda og Beddingen kulturhus.

-Bodø kommune har gjort det mulig å etablere en stilling som daglig leder av Kulturkollektivet Bodø ved Beddingen. Her er ulike foreninger fra Bodøs kunst- og kulturliv samlet i en hub. De fungerer som kommunens kontaktpunkt med kunstfeltet.

Her kan kunstnere fra scenekunst, dans, musikk og visuell kunst å leie seg inn i blackbox og atelierer.

Byutvikling – løfter og ønsker

Ness minner videre om planene for utvikling og utvidelse av byen gjennom Molobyen og den nye bydelen Hernes som skal etableres når dagens flyplass flyttes østover og nytt areal gjøres tilgjengelig.

-Vi ønsker at lokale kunstnere skal være med å sette preg på de nye bydelene med kunst, og vil gi arbeid til kunstnere bosatt i byen gjennom deltagelse i KORO – Kunst i offentlige rom sitt nettverk.

Kommunen går faktisk så langt som å kalle det et prinsipp, det å skulle bruke lokale eller regionale kunstnere til nye oppdrag.

-Der det er mulig vil vi etterstrebe og gjøre det på denne måten. Om det er nødvendig å tenke utover regionen, vil vi så prioritere fylket, så landsdelen, og så nasjonalt.

Kunstnerne vil vurderes ut fra kriterier som å være bosatt i kommunen eller regionen, ha utdannelse i regionen eller ut fra annen tilknytning til kommunen eller regionen.

-Bodø kommune ønsker å tilby flere kunstnere plass å jobbe. Vi ønsker både nyetablerte og tilflyttede kunstnere velkommen. Og vi ønsker å ta vare på etablerte Bodø-kunstnere. Vi vil tilby gode arbeidsforhold – og vi vil tilby konkrete jobber for kunstnere i byen vår, oppsummerer Hege Ness Grøtterud.

NOTE 1: Kommunedelplan for Kultur, s. 4

NOTE 2: Ibid, s. 8

NOTE 3: Ibid, s. 10

NOTE 4: Ibid, s. 10

NOTE 5: Ibid, s. 14

NOTE 6: [lesedato 14.11.2022]

FAKTABOKS
Kunstnere i Rønvik Vel 2022:

Ingrid Cimmerbeck, Evelyn Scobie, Anne Grethe Coldevin, Thor Arne Losnedahl, Hege Gundersen, Harald Lien, Lisa K. Svendsen, Ole Selvær og Rannveig Taraldsen Lassche.

Enkeltutgave av nr 04/2022 kan bestilles på nett hos tekstallmenningen.no

frem til 31.desember.

Enkeltutgaver 105 kr. Betalingsalternativer: