Tekst: Øystein Voll – kunsthistoriker, frilans skribent og kunstkritiker.
Foto: Trygve Luktvasslimo, Julie Hrncírová / Oslo kunstforening, Dorota Milewicz
Publisert 15.mars 2021 | Se Kunst Magasin nr 01 2021
Denne lørdagen i midten av januar er Valbergveien på Vestvågøy i Lofoten isete og glatt. Det er derfor en lettelse når skiltet med Valberg kirke dukker opp og jeg kan svinge av veien til huset der Trygve Luktvasslimo bor og arbeider. Huset ligger litt for seg selv, til venstre etter kirka, bare omgitt av sjø og et småkupert landskap med spredte trær. På gårdsplassen står en flokk sauer.
Trygve byr på kaffe og sjokoladekake, og jeg får hilse på samboer Øistein Waage Johansen som er keramiker, hunden Frida og tre katter. Vi holder koronasikker avstand naturligvis.
Filmskaperen har bygd seg studio på loftet, og påstår at han klarer å la oppvask være oppvask nede på kjøkkenet når han lukker døra inn til studioet. Jeg tror ham, for han virker svært strukturert og fokusert. Studioet er ikke så stort som man kan se for seg at et filmstudio må være, men her foregår i hovedsak kun forberedelser og etterarbeid. Selve filmingen gjøres på ulike locations andre steder. I rommet står et stort arbeidsbord med plass til datautstyr, samt et piano, noe skrammel langs veggene og vinduer med utsikt mot fjell og sjø. I et hjørne står et lydstudio på størrelse med en gammeldags telefonkiosk – et lite lydtett rom uten forstyrrelser og akustikk.
- Dette lydstudioet bygde jeg for å produsere mitt nye hørespill Mulighetsperleporten, som i februar har premiere i Oslo kunstforening, forteller Luktvasslimo, som på grunn av koronapandemien måtte gjøre noen tilpasninger i prosjektet, og har spilt alle rollene selv. Men ellers har han sluppet unna større problemer som følge av nedstegning og andre begrensninger.
Hørespillet «Mulighetsperleporten» i Oslo kunstforening. Foto: Julie Hrncírová / Oslo kunstforening
Illustrasjonsfoto til hørespillet «Mulighetsperleporten».
Foto: Trygve Luktvasslimo
Outsideren
-Jeg er ingen gallerikunstner forklarer Luktvasslimo mens han tar en slurk kaffe.
- Jeg har gjort en del performance ved galleriåpninger opp gjennom tiden, men blir så nervøs at nå jeg har sluttet med det. Jeg liker best å presentere et ferdig produkt – en film – og la den tale for seg.
Det var i tenårene han ble opptatt av kunst og kunstnere, litteratur, film og musikk. Som kunstner fant han en egen identitet. Det var dette han ville vise verden. At han var kunstner i sjela, og skulle klare finne sin egen vei. På veien har han prøvd ulike kunstneriske tilnærminger, teknikker og uttrykk. Han har jobbet med performance og billedvev, og han har skrevet to bøker: Primitive rim (2012) og Mudstone (2019).
Men det er filmskaper han er. Han liker seg utenfor de forventede rammene, og han har holdt seg der siden. For Luktvasslimo sin del er det ikke avgjørende å være del av en kunstscene. Han liker å gjøre tingene sine i fred og ro, og å kunne ha fokus på sine prosjekt.
- Jeg er en outsider. Jeg vil gjøre prosjektene mine, og vil ha god tid til å jobbe. Jeg er faktisk glad for ikke å ha for mange utstillinger. Men jeg vil gjerne nå ut til publikum, og opplever at film som medium er noe folk kan relatere seg til.
Hjem til nord
Trygve Luktvasslimo har bodd og arbeidet i storbyene Berlin og Lisboa etter at han var ferdig med kunstutdannelsen sin ved Konsthögskolan i Malmö i 2006. Men etter ti år flyttet han hjem til Norge, og valgte å bosette seg på Valberg på Vestvågøy i Lofoten. Her føler han at han er kommet hjem, selv om Valberg er et godt stykke unna Luktvatnet i Vefsn på Helgeland der han vokste opp.
Med kirken som nærmeste nabo, har han fått et forhold til det lokale signalbygget.
- Kirken er et spesielt rom, og jeg er nysgjerrig på menneskets forhold til Gud. Selv om jeg har vært utmeldt av statskirken siden jeg var 17 år, har jeg som kunstner laget flere performance rundt trosspørsmål og menneskets muligheter til, og ønsker, om å finne mening.
- Men da jeg ble spurt om å sitte i det lokale menighetsrådet, måtte jeg takke nei siden jeg ikke er medlem av kirken. Jeg heier på en folkekirke for alle, og er ikke avvisende til å melde meg inn igjen.
Trygve har istedenfor engasjert seg i lokalsamfunnet på andre måter. Blant annet ved å sitte i styret i det lokale vannverket.
- En kunstner kan bo hvor som helst, så lenge han får input fra andre mennesker. Det å bo på et lite sted som Valberg forplikter. Man må engasjere seg. Men samtidig gir det arbeidsro, sier kunstneren.
-Ute i Europa kunne jeg lage kunst med mer distanse enn jeg kan nå. Men som nordlending bosatt i Nordland kan jeg språket og kulturen. Det gir tilhørighet. Og det gjør at jeg ikke kan gjemme meg på samme måte som når jeg bodde i en stor by. Det medfører et ansvar. På et mindre sted kan man ikke være observatør, man må være deltaker.
- Kunstnerisk kan avstand til objektene føre til at jeg tar det lenger, mens nærhet innebærer mer ansvar i kunstnerrollen. Også når jeg, som i mitt nyeste prosjekt Mulighetsperleporten, kritiserer styreledere i regionen. Samtidig som jeg opplever å kunne skru til kritikken, må man være mer tilstede, forklarer Luktvasslimo.
Filmskaperen
Som filmskaper betrakter Trygve Luktvasslimo samfunnet rundt seg. Han leter etter det som skiller seg ut og han misliker faste rammer.
-Drivkraften min er ikke å gjøre verden til et bedre sted, men å gjøre verden interessant for meg selv. Kunsten er min måte å være koblet til samfunnet på.
Kunstneren kan virke noe innadvendt med en slik programerklæring, men kunstnerskapet hans henvender seg på alle måter utover. Han er opptatt av menneskets eksistens og identitet, han vil vise oss at måten vi oppfører oss på, og måten vi snakker på ikke er helt likegyldig for omverdenen. Og han vil vise oss hvilken makt som ligger i språket.
Skuespiller Amelia Zoe Winther Hansen i «Den veganske tannbørsten».
© Trygve Luktvasslimo
Sitt forrige filmprosjekt, Den veganske tannbørsten, var et bestillingsverk til Lofoten internasjonale kunstfestival (LIAF) i 2019. Da var han invitert som gjestekunstner – i sitt eget hjem – fra februar til mai og var klar med filmen til festivalåpningen i august. Filmen har vekket begeistring og nylig vunnet flere priser ved ulike filmfestivaler; «Best producer of short film fiction» ved International Moving Film Festival, «Best Score» ved Annual Copenhagen Film festival og «Silver Award Winner» ved Spotlight Film Awards.
- Filmen handler om de to barna Amelia og Steven som begår mytteri ombord på luksusleilighetskipet «The World» for å sette søkelys på klimaspørsmål.
- Barna er provosert over det de anser som klimadebattens logiske brister, og allierer seg med skipets kaptein Schettino, som et første steg i en plan om å utradere alle voksne, forteller Luktvasslimo.
Språk er en manipulasjon
I hans kunst er språket det viktigste. Han utfordrer det normale og de forventede spillereglene. Han skaper virkeligheten på nytt når han bryter sammenhenger ved hjelp av filmatiske virkemidler som pauser og blikk.
Luktvasslimo legger alltid en nøyaktig plan for alt som skal skje når han skal lage film. Han skriver detaljerte manus og sørger for at alle involverte forholder seg til dette. Han har et mål han vil oppnå, et budskap å formidle, og alt må være gjennomregissert. Det er ikke rom for improvisasjon, men han lar skuespillernes personlighet farge rollen slik at det oppleves ekte.
Selv om resultatet kan oppfattes som absurd, er ikke det målet for kunstneren selv.
- Jeg vil kommentere samfunnet og livet på min måte. Det jeg søker er å bruke språket til å formidle det vi prater om ved hjelp av bilder, lyder og ord, pauser og blikk. Jeg lager virkeligheten på nytt. Jeg bryter sammenhenger og lager en egen logikk, sier Luktvasslimo.
- Jeg vil ikke lage realistisk film. Vi opptrer når vi er ute blant folk, og i mine filmer vil jeg beskrive virkeligheten. Filmene er et eget språk. Om noen da synes at språket i filmene, eller selve filmene er overdrevne og teatralske, det får være som det er, sier kunstneren.
-Jeg jobber sakte, skriver ting ned, elter idéene, og på den måten elter jeg samfunnet, fortsetter Luktvasslimo.
Mulighetsperleporten
Nå har altså filmskaperen forsøkt seg som hørespillskaper, og er aktuell med sin første separatutstilling i Oslo med hørespillet Mulighetsperleporten i Oslo kunstforening (OK).
– Hørespill er som en film uten bilder, hvor både historie, drama, rollebesetning og musikk er til stede. Av praktiske og av smittevernmessige årsaker har jeg gjennom skapelsesprosessen i 2020 måtte spille inn alle rollene selv.
Luktvasslimo forteller at Mulighetsperleporten handler om Bente Ø, en nordnorsk ordfører, bedriftseier og styregrossist som nettopp er død etter fall fra en scene ned på et mikrofonstativ. Et av ordførerens favorittord er «mulighetsvindu», og siden hun nå prøver å komme inn gjennom perleporten gir dette tittelen mening. Hørespillet er inspirert av en svært aktuell sak i kulturlivet, der Luktvasslimo og flere andre kunstnere trakk seg fra styret til Nordnorsk Kunstmuseum i mars 2020. Dette i protest, og som en konsekvens, av at styrets nye leder Grete Ellingsen løste museets direktør Jérémie McGowan fra hans stilling som noe av det første hun gjorde etter konstitueringen.
-Hørespillet er min bearbeidelse av denne saken. Det er ikke en direkte kritikk, men en uttalelse, sier Luktvasslimo.
-Jeg vil utforske menneskelig kommunikasjon og søken etter mening. Jeg vil undersøke og avdekke hvordan vi forføres av ulike budskap i en medieskapt samtid. Overordnet handler hørespillet om kritikk av mennesker i posisjoner – politikere, byråkrater, bedriftseiere og andre som misbruker sin makt. Lokalt handler det om å sette direkte søkelys på maktstrukturer, forklarer han.
Hørespillet vil før påske lanseres på www.omdømmekaos.no og www.trygveluktvasslimo.com i en fornyet versjon med 3D-lyd.
-Det blir en amazing lytteropplevelse, og jeg gleder meg til å gjøre Mulighetsperleporten tilgjengelig for alle, sier kunstneren.
I mellomtiden er Trygve Luktvasslimo allerede klar for å begi seg ut i et nytt prosjekt som skal oppta han de neste tre, fire årene. Det er en langfilm. Om livet.
Faktaboks
Trygve Luktvasslimo (f. 1978, Vefsn) bor og arbeider i Valberg, Vestvågøy.
Utdanning: MFA fra Konsthögskolan i Malmö, 2006.
Filmografi: A More Robust Sense of Identity (2014), An Emotional Sherpa (2015), Closer to more (2016)
Leirdue (2018), Den veganske tannbørsten (2019).
Aktuell:
Utstillingen «Mulighetsperleporten» i Oslo kunstforening (06.02 – 28.03, 2021). Lytt til hørespillet når den lanseres før påske på www.omdømmekaos.no og www.trygveluktvasslimo.com