Skeivt kulturår 2022 i Nord-Norge

Tekst: Øystein Voll, skribent og kunsthistoriker
Publisert i juniutgaven 2022| Se Kunst Magasin nr 02 2022

ALLTING GÅR. STUNDOM GÅR DET SKJEVT

I år er det 50 år siden paragraf 213 i Straffeloven - forbudet om seksuell omgang mellom menn – også kalt «homoparagafen» ble fjernet. Med dette regner man at homofili ble lovlig i Norge.

Begrepet skeiv er forholdsvis nytt. Tidligere snakket man stort sett bare om homofile og lesbiske. Nå bruker man gjerne skeiv om individet og LHBTI+ som forkortelse for gruppen lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnpersoner + andre som ikke definerer seg inn i de tradisjonelle kjønns- og seksualitetskategoriene.

Initiativet til å markere Skeivt kulturår i 2022 kommer fra Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og Skeivt Arkiv ved Universitetet i Bergen. Kultur- og likestillingsdepartementet har i to omganger bevilget til sammen 10 millioner søkbare kroner til formålet. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd, og søknadsfristene var i november 2021 og april 2022. I utlysningsteksten står det at «tilskuddsordningen retter seg inn mot kunst- og kulturfeltet, arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, skeives organisasjoner, samt andre aktører som engasjerer seg i skeives historie og virke».

Fra Nordland og Troms og Finnmark ble det sendt totalt 35 søknader til ordningen, fem prosjekter fikk tildelt støtte i første runde, to i andre runde.

Lars Korff Lofthus, Herrebunad redigert (i Kvalnesstova med sider og duskehatt), 2017/2022. Foto: Bent René Synnevåg / Nasjonalmuseet

Kritikk

Den første bevilgningen fra Kultur- og likestillingsdepartementet var på 5 millioner kroner, og ble kritisert for å være for liten. I tillegg har det kommet kritikk fra flere hold om at etablerte aktører i kunst- og kulturfeltet har fått innvilget støtte til fordel for mindre og frittstående arrangører.

Til første søknadsrunde i november 2021 kom det inn 264 søknader fra hele landet. Total søknadssum var på over 66 millioner kroner. Kun 25 søknader ble innvilget støtte. Mange arrangører av Pride rundt om i landet søkte om midler, men av disse ble bare Regnbuedagene/Bergen Pride tildelt støtte. Kultur- og likestillingsdepartementet bevilget fem nye millioner i 2022 med ny søknadsrunde 1. april. Det kom inn 104 søknader før fristen utløp 22. april på til sammen 19 millioner og 31 søknader ble innvilget, blant annet Grimstad Pride.

Nord-Norge på skeiva

Selv om mange ikke har fått økonomisk støtte fra Kulturrådet til sine prosjekter har flere lagt store planer for arrangementer i løpet av året. Noen har også planlagt arrangementer på selvstendig basis, uten å ha søkt støtte fra Kulturrådet i denne ordningen.

Noe av det som skjer i Nord-Norge i løpet av Skeivt kulturår 2022 i sommer og utover høsten:

Trænafestivalen: 7.-9 juli

I 2015 tok Helmer Langskjær initiativ til Træna Pride som et arrangement under Trænafestivalen på Helgelandskysten. Med årene har Træna Pride utviklet seg til å bli Norges største Pride i forhold til folketall og paraden strekker seg nå så langt som ”øya” rekker, med tusenvis av deltakere. I 2022 feirer Trænafestivalen 20 år, og det planlegges for den største pride-markeringen noensinne. Kulturrådet avslo søknaden. Likevel skal 50-års-jubileet markeres gjennom programmet «Elsk Elsk Elsk». Prideparaden går fredag 8. juli, og du kan følge forberedelsene på Træna Pride sine egne Facebook-sider.

Márkomeannu «Safe sámi spaces»: 28. – 31. juli

Márkomeannu – som betyr spetakkel i marka – er en samisk festival på Gállogieddi ved Evenes i Nordland. Festivalen fremmer markasamisk kultur, i tillegg til kunst, musikk og kultur fra hele Sápmi.

I forbindelse med Skeivt kulturår 2022 har Márkomeannu fått prosjektstøtte fra Kulturrådet til å sette fokus på skeive samers rettigheter både sett ut fra eget samiske samfunn, og ut fra majoritetssamfunnet. Festivalen har i flere år hatt et fokus på å være et trygt sted for alle, uavhengig av seksuell legning og kjønnsuttrykk. I 2016 var dette ekstra tydelig, da festivalplakaten avbildet to menn i kofte som kysset.

I år ønsker festivalen å fortsette sitt viktige arbeid for skeive samers rettigheter. De vil derfor markere Skeivt kulturår 2022 ved å ha et synlig skeivt festivaltema, og styrke sitt samarbeid med organisasjonen Garmeres, som jobber for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet i hele Sápmi. Garmeres arbeider på tvers av landegrensene, og arrangerer årlig en Sápmi Pride feiring, og har flere ganger samarbeidet med Márkomeannu festivalen. (www.garmeres.com)

Det framgår ikke av festivalens nettside hvordan Skeivt kulturår skal markeres, men om man tar turen til Gállogieddi siste helga i juli finner man nok ut av det.

Hamsundagene på Hamarøy: 4. – 6. august

Eneste prosjekt i Nordland som har mottatt prosjektmidler fra Kulturrådet er Hamsundagene på Hamarøy. Festivalsjef Anita Overelv forteller at årets festivaltema er «Allting går. Stundom går det skjevt», et sitat hentet fra Knut Hamsuns roman Ringen sluttet fra 1936. Litteraturfestivalen foregår 4. – 6. august og vier én av dagene til skeiv litteratur. Her skal det fabuleres rundt hva skeiv litteratur egentlig er. Må man være skeiv for å skrive skeiv litteratur? Har Knut Hamsun skrevet om skeive i sine bøker? Og tenkte han i det hele tatt noe på dette?

-Her skal vi lese og lytte, le og gråte. Og det blir plass til både SM og drag, lover festivalsjefen.

Helgelandmuseet

Helgelandmuseet i Rana ønsker å sette fokus på skeiv ungdom og deres erfaringer rundt de vanskeligere tema som i dag er underkommunisert i Helgelandsregionen. Museet ble ikke tildelt midler fra Kulturrådet, men planlegger likevel å gjennomføre sitt prosjekt «Hei Verden».

 Open Out Festival: 24. september – 1. oktober

Festivalen i Tromsø arrangeres i år for femte gang. Festivalen har hvert år fokus på det skeive, så årets program er ikke planlagt spesielt med tanke på Skeivt kulturår. Til årets festival kommer rundt 30 kunstnere fra Frankrike, Russland, Ukraina, Polen, Israel og Danmark, i tillegg til fra Norge. Det skal arrangeres utstillinger, workshops, performance og konserter.

Tema for årets festival er «Fruits» og henspiller på frukten som det søteste på treet, den som bærer frø og setter nye røtter, som er fargesprakende, vulgær og flamboyant.(www.openoutfestival.com)

Dans og opera under Arctic Pride i Tromsø: 7. – 12. november

I november skal Arctic Pride i Tromsø samarbeide med Tromsø Operaforening om to store musikalske oppsetninger i forbindelse med 50-års markeringen. Begge har fått bevilget prosjektstøtte fra Kulturrådet.

-Vi er så heldige at to prosjekter skal arrangeres under Arctic Pride, sier festivalsjef Lars Kaupang, og refererer til musikkdramaet «Dorteas Dans» og samarbeidet med Tromsø Operaforening.

Musiker Guro Utne Salvesen sin «Dorteas dans» er et musikkdrama som utforsker skeiv kjærlighet mellom to kvinner. Forestillingen setter søkelys på kontrasten mellom fortidens taushet og nåtidens åpenhet, og målgruppen for forestillingen er ungdom i alderen 12-16 år.

Operaforeninga i Tromsø ønsker å løfte frem skeive komponister gjennom å aktualisere klassisk musikk og introdusere det til et nytt publikum. Flere av historiens største komponister var skeive, men dessverre er dette noe som historien har prøvd å skjule.

-Vi ønsker å arrangere en konsert hvor skeive komponister får den oppmerksomhet de fortjener, og at vi åpent kan diskutere hvordan dette kan ha påvirket deres musikk, uttaler Operaforeningen om sitt prosjekt «Skeiv musikk». 

Kunstner Gjert Rognli deltar i årets Pride Art utstilling med skulpturen "Atte munnje Ándagassii –Please forgive me", som kommenterer læstadianske predikanter, makt og religion. © Gjert Rognli

Pride Art i Tromsø og på Stiklestad

Pride Art, tidligere Skeive Kunstnere, er en frittstående nasjonal medlemsorganisasjon som fremmer den frie kunsten på de skeives premisser. Organisasjonen samarbeider med et bredt spekter av skeive rettighetsorganisasjoner, kulturgrupper og andre støttespillere. 

Pride Art er et fellesskap med mer enn 400 skeive kunstnere, artister og kuratorer, både profesjonelle og uetablerte. Frederick Lucius Nathanael er styreleder i Pride Art og forteller om kommende arrangementer som inkluderer kunstnere i nord.

-Vi skal ha et samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Arctic Pride i Tromsø i november. Pride Arts mål er å lage en kunstutstilling, men dette er ikke avklart ennå, forteller Nathanael. 

Det som imidlertid er avklart, er at Nordnorsk Kunstmuseum planlegger et kunstverksted med kunstnere tilknyttet Pride Art hvor både skoleelever og alle andre som har lyst til å lage kunst er invitert. Dette forteller formidlingsansvarlig ved Nordnorsk Kunstmuseum Astrid Rotvold Nilsen.

-Dette ble gjort også i fjor. Da var det pandemi og mange begrensninger. I år blir det mulig å gjøre det fullt ut. Når kunstverkene er ferdig vil de stilles ut på et offentlig sted i byen, men vi vet ennå ikke hvor, sier Rotvold Nilsen.

Pride Art er i år valgt som årets Olsokkunstner på Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK) i Verdal i slutten av juli med utstillingen "Queer Spirit. Fortellinger om skeiv tro, spiritualitet og meningen med livet". Her skal 70 profesjonelle og uetablerte kunstnere delta.

- Kunstnerne har bakgrunn fra 17 ulike land. Omkring halvparten er norske, inkludert samer og kvener, forteller Nathanael.

Ni av kunstnerne som deltar i utstillingen har tilknytning til Nordland eller Troms og Finnmark: Tor Halvorsen (bor delvis på Røst), Arnhild Hågensen (samisk kunstner fra Havøysund), Nils Jøran Riedl (fra Bodø og sokneprest i Gildeskål), Alexander S. Brodtkorb (transperson fra Harstad), Åse Margrethe Hansen (Hammerfest), Gjert Rognli (Manndalen i Kåfjord), Ole Ludvig Vandbakk (fra Kautokeino, bor i Oslo) og Gunhild Steffensen Johansen (Skjervøy).

- Utstillingen åpner 26. juli og står ut august. Biskop Olav Fykse Tveit, preses i Den norske kirke åpner utstillingen, og skal delta i en kunstnersamtale i etterkant. Anders Rogg spiller på åpningen, og senere skal Inge Ås, lesbisk kunstner og aktivist fra 1970-tallet, spille på krystallboller og stein i Stiklestad kirke. Det blir daglige performancer under Olsokdagene, og det blir mulig å overvære ulike ritualer, blant annet utført av en skeiv samisk sjaman, avslutter Nathanael.

Et maskulint museum

UiT Polarmuseet er et kulturhistorisk museum i Tromsø som 7. oktober åpner utstillingen «Polarhistorie på skeiva: Stolen, pelsen og kavringen». Førsteamanuensis Silje Gaupseth ved Polarmuseet forteller at de har fått støtte fra Fritt Ord og UiTs likestillings- og mangfoldsmidler.

-Vi ønsker med utstillingen å se med et skeivt blikk på vår egen samling. Vi vil løfte fram skeive historier vi har funnet i polar ekspedisjons- og fangsthistoriene, og historier om et skeivt byliv i Tromsø.

Hun forteller at Polarmuseet i utgangspunktet er et ganske maskulint museum, og at utstillingene er svært lite seksualitets- eller kjønnsskeive.

-Vi vil fortelle historier fra den polare gullalderen fra slutten av 1800-tallet fram til 1970-åra. Det er i denne perioden polene blir erobret, det settes mange geografiske rekorder og naturvitenskapen blir mer og mer framtredende. I samme periode studeres også menneskets psykologi og seksualitet, moderne seksualitetsforståelser oppstår og det blir mer oppmerksomhet rundt begreper som hetero- og homoseksuell, forteller Gaupseth.

Arkitekt Berit Steenstrup er invitert til å utforme utstillingsrommet med utgangspunkt i det skeive blikket. Museet har også invitert den samiske samtidskunstneren Gjert Rognli til å gå i dialog med og kommentere den faste utstillingen med å vise kunstverk rundt omkring i museet.

Kurant9000

Det Tromsøbaserte visningsrommet og kollektivet Kurant9000, tidligere kjent som Kurant Visningsrom, lanserte i februar en mobil møteplass, «Lyttestasjon9000». Pilotprosjekt under Barents Spektakel hadde en radiosending hver dag gjennom festivalen på FM 90.00.

Lyttestasjonen er et omreisende prosjekt som huser radiosendinger bestående av lydkunst, feltopptak og samtaler med personer som utgjør det grenseløse landskapet vårt i nord.

-Gjennom prosjektet vil Kurant9000 løfte frem stemmer som på ulike måter kan identifisere seg med det flytende. Fra å være skeiv, til å leve i her i grenseland og Sápmi, der man har tradisjoner for å flyte over grensene. I tillegg til et program på Kurant i høst, vil prosjektet reise ut i regionen, og danne temporære møteplasser, forteller Amalie Holthen.

-Det mangler trygge permanente møtesteder for skeive i Nord-Norge, og dette vil vi gjøre noe med, slår Holthen fast.

Holthen er en av sju kunstnere som står bak Kurant9000.

-«Lyttestasjon9000» er en hardplastikk, gul Pelicase koffert hvor lyd kan lages, arkiveres og formidles. Også via det lokale FM-nettet. Gjennom lyttestasjonen ønsker vi å skape en plattform for blant annet et «queer safe place», parallelt med å løfte frem lydkunstnere med en tilknytning til nord, forteller Holthen.

Det planlegges for at lyttestasjonen skal ut på en turné i Nord-Norge, hvor den søker å arkivere utemte og grenseløse, unge og gamle stemmer fra nord. Programmet for turnéen er koblet sammen med en Open Call som hadde søknadsfrist 1. juni.

-Vi ønsker deltakere fra hele regionen, og gjerne også fra fjerntliggende steder. Her kan ulike stemmer være med å fylle kofferten med lyd.

-Vi jobber ut fra et skeivt perspektiv i programvisjonen vår, og ikke bare i løpet av Skeivt kulturår, men hvert år. Kurant formes av de som driver det til enhver tid, og slik det er nå er vi en nokså regnbuefarget gjeng. Det ligger naturlig i oss, og dermed blir det en naturlig del av programmet vi tilbyr, sier Holthen.

Nå er Kurant9000 inne i et to-årig kunstprogram med tittel «Vi er utemte, vi lever i randsonene». Dette er et program som hyller hormonelle sykluser, flytende identiteter, grenseløse landskap og utemte kropper, kan vi lese på Kurant9000 sine nettsider.

-I den første runden med Skeivt kulturår-midler fikk vi, som mange andre små initiativer, avslag. Vi søkte om å holde seks queer nights rundt omkring i nord. Da andre runde ble utlyst hadde vi ikke kapasitet til å skrive en ny søknad, men vi har fått midler til Lyttestasjonen fra andre hold, og deler et spennende program utover høsten som involverer flytende ideer om kropp, identitet og landskap, selv om det ikke blir queer-turnée i hele Nord-Norge, avslutter Holthen.

(http://www.kurant9000.no).

Skakke folkedrakter til Bodø i 2024

Koordinator for Skeivt Kulturår ved Nasjonalmuseet, Emma Damskau forteller at Nasjonalmuseet planlegger et storstilt turnerende forsknings- og utstillingsprosjekt som de kaller Skakke folkedrakter.

-Nasjonalmuseet har i samarbeid med Valdresmusea og Randsfjordmuseet tatt initiativ til et prosjekt der man vil se på folkedrakttradisjonene fra et normkritisk perspektiv, forklarer Damskau.

Bodø Europeisk kulturhovedstad 2024 og Norsk institutt for bunad og folkedrakt er blant samarbeidspartnerne, og prosjektet skjer i forlengelse av Skeivt Kulturår 2022.

-Bunader og folkedrakter er plagg som mange har forhold til, og de er mye mer enn bare klesplagg. De kan skape følelser av tilhørighet eller utenforskap, og kan være materielle fortellinger om hvem vi er. I dette prosjektet går kunstnere i dialog med tradisjonelle kunsthåndverkere og kunnskapsbærere for å skape nye utrykk for de av oss som føler mindre eller ingen tilhørighet til de nasjonale folkedraktene og markeringene hvor disse benyttes.

Første utstilling er planlagt mai 2023. Deretter kommer utstillingen til Bodø som et av arrangementene under Bodø 2024 som Europeisk kulturhovedstad.

1.mai-tog på Grønland i Oslo, 1982, fra fotoarkivet til Løvetann. Foto: Fotograf ukjent / Skeivt arkiv.

ABONNER PÅ SE KUNST MAGASIN

Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.

Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.

Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!

Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no