«Interior landscapes», Robel Temesgen
I «Interior landscapes» utforsker Robel Temesgen tradisjonell tro. Her eksisterer de åndelige sidene ved omgivelsene parallelt med det håndgripelige. Han viser malerier i stort format på papir og skulpturer av den ikoniske etiopiske kaffekannen 'jebena' – med en overflod av tuter og hanker.
ROBEL TEMESGEN «INTERIOR LANDSCAPES» 01. SEPTEMBER – 9. OKTOBER 2022, TROMSØ KUNSTFORENING
Tekst: Inger Emilie Solheim. Foto: Mihály Stefanovicz / Tromsø kunstforening
Publisert desember | Se Kunst Magasin Nr. 4 / 2022
KUNSTKRITIKK
Hvordan manifestere det immaterielle?
«Jeg tror dette er den vakreste utstillingen vi har hatt i Tromsø kunstforening», erklærte kurator, og tidligere intendant, Leif Magne Tangen da han åpnet dørene for kunstpublikummet en sval høstkveld i september. Jeg ble stående å fundere over påstanden hans og tenker tilbake på tidligere utstillinger jeg har sett i kunstforeningen. Jeg har lyst å utfordre uttalelsen, og husker en utstilling med kunstner Anouk De Clercq i 2020 som var like mørk og poetisk som Temesgen sin er full av farger. Ja, De Clercqs utstilling var vakrere, tenker jeg for meg selv.
Likevel, «Interior landscapes» er den mest fargesterke utstillingen jeg har sett presentert i kunstforeningens lokaler. Det er noe med farger når de kommer i flokk. De lurer seg forbi alle rasjonelle filtre og treffer oss på gode måter.
Oversiktsbilde fra «Interior landscapes»
Stedets åndelighet i stiliserte former
Robel Temesgen er inspirert av og interessert i tradisjonelle trossystemer, deres tilknyttede ritualer og hvordan dette påvirker omgivelsene.(NOTE 1) Som antydet i utstillingstittelen «Interior landscapes» (indre landskap), er utstillingens tema de indre og ikke-fysiske sidene ved landskapet. I utstillingsteksten benyttes ordet landskap parallelt med ordet sted, noe som i tillegg til å referere til et natur- eller kulturlandskap, også kan vise til et mindre område eller et midlertidig sted. Det hintes også til at steders åndelige kvalitet påvirkes av hendelser og aktiviteter som utføres der. Brenningen av en stor bolle frankinsence for eksempel (en type røkelse som kunstneren brant i lokalet på åpningen), virket på meg som et rituelt element med en dypere betydning utover det å skape lukt i rommet.
Utstillingen inneholder en serie store abstrakte akrylmalerier der Temesgen jobber med det ovennevnte temaet, å billedgjøre de spirituelle kvalitetene ved et landskap. I den innerste og største salen er fargene og formene utført på store monumentale papirark som henger som skillevegger langs midten av rommet. Hvert av maleriene rager mellom tre og fem meter høyt. I et av de mindre rommene finner man to store ark som tilsammen utgjør et maleri på hele 3 x 5 meter. Kontrastfarger og neonfarger brukt nøye til å forsterke og gi liv til de abstrakte formene i flaten. I motivene dukker det opp noen gjenkjennbare elementer som øyne og naturelementer som et tre, vann og et fjell.
Materialmessig lar jeg meg ikke helt gripe av Temesgens malerier, og jeg lurer på om akrylmaling på hvitt papir er brukt fordi det er et praktisk grep og en enkel måte å skape et fargesterkt uttrykk på. En slående fargesterk utstilling virker jo absolutt til å være et av kunstnerens mål. Akryl på papir er kanskje mest brukt som vannløselig begynnermateriell. Kunstneren er derimot ingen nybegynner og jeg må anta at materialvalget er bevisst, men jeg oppdager ingen tydelig relasjon mellom arbeidenes innhold og tematikk og materialene i seg selv.
De fleste maleriene er uten titler, mens tre malerier har fått tittelen Eye of an Adbar. Adbar er et konsept Temesgen har jobbet med tidligere, blant annet i en utstilling på Kurant Visningsrom i Tromsø i 2015 og i Tiwani Contemporary i 2016. I utstillingsbeskrivelsen til sistnevnte, som fortsatt kan finnes på nett, kan jeg lese at 'adbar' er et amharisk uttrykk som refererer til en beskyttende ånd som hører til i naturlandskapet, gjerne knyttet til et fjell, et vann eller lignende. (NOTE 2) Det virker på meg som om denne tematikken fortsatt er aktuell, og undrer derfor hvorfor dette konseptet ikke kunne vært beskrevet i utstillingsfolderen til «Interior landscapes» også?
Robel Temesgen, Jebenas (2020–2022) skulpturer i leire basert på den tradisjonelle
etiopiske kaffekannen jebena.
Tuter og hanker
I et eget rom finner jeg Jebenas (2020–2022). Dette er en serie på tolv skulpturer i malt og umalt leire som er basert på den tradisjonelle etiopiske kaffekannen jebena. I etiopisk kultur spiller disse jebena kannene en sentral rolle i serveringen av kaffe i sosiale sammenkomster. Kannene kan også ha stor verdi for familier og nedarves gjerne i generasjoner. Keramikkarbeidene er snedig stilt ut der de står på et nymalt gulv i sjokk grønn farge. Denne 'green screen' fargen brukes mye i filmproduksjon fordi man da i etterkant kan fjerne bakgrunnen helt. Effekten er dobbel, det sjokkgrønne gulvet stikker seg fram og skaper etterbilder på netthinnen. Samtidig signaliserer fargen at dette kun er en midlertidig bakgrunn som kan erstattes. Det er et fint grep, som om Temesgen understreker at kannene egentlig hører hjemme et annet sted.
Kanneskulpturene til Robel Temesgen fremstår som en lek med den tradisjonelle kaffekannen. De ulike versjonene løfter på forskjellige måter fram den karakteristiske formen med rund underkropp, smal hals og kjegleformet tut. Noen av dem har fått flere tuter og hanker, andre har hull i siden, noe som gjør dem vanskelige – om ikke umulig – å servere fra. Et par av ‘flertut’-kannene kan antakeligvis forsyne flere kopper samtidig og gir meg assosiasjoner til fellesskap. Skulpturene kan tolkes som en humoristisk kommentar til hvordan man overdekorerer tradisjonelle gjenstander med resultat at de ender opp altfor fine, og for kostbare, til å brukes eller at de blir upraktiske.
I tillegg til skulpturserien har Temesgen malt en rekke små malerier av jebena - kanner der hver kanne har sine egne særtrekk. Jeg tenker at maleriene og skulpturene kan leses som en uformell hyllest til jebena’en og dens betydning.
Utdeling av håndskrevne aviser
Et verk med et mer alvorstungt tema er አዲስ ጋዜጣ, Addis Newspaper (2014– ). Dette prosjektet til Temesgen tar form som en avis skrevet på amharisk og ligger i bunter på en plassbygd trapp i et av utstillingsrommene. Dette samfunnsaktivistiske verket som Robel Temesgen begynte på allerede i 2014, er en håndskrevet avis, produsert av ham selv og utdelt på gaten i Addis Abeba, Etiopia. Prosjektet oppsto av et ønske om å lage et alternativ til de etiopiske statskontrollerte avisene som var de eneste man fikk kjøpt. አዲስ ጋዜጣ, Addis Newspaper trekker i så måte frem et alvorlig og viktig tema rundt etiopisk politikk. På veggen midt imot trappen henger et stort fotografi som viser hvordan avisen deles ut fra en stand. Det dokumentariske fotoet er trykket på tynt matt papir som er festet rett på veggen, og skjørheten i papiret står i stil med avisen som ligger ved siden av. Dette blir fort mitt favorittverk i utstillingen. Dessverre er det ikke mulig for hverken meg, eller andre besøkende å bla i avisene. For meg fremstår derfor dette arbeidet på samme måte som utstillingsfolderen, at Temesgen er litt tilbakeholden med informasjon om innholdet og tankene bak.
Robel Temesgen, አዲስ ጋዜጣ, Addis Newspaper (2014– )
Hvordan gi det immaterielle uttrykk
På ett vis er utstillingen «Interior landscapes» tredelt mellom det kulturelle (kannene), det politiske (avisen) og det spirituelle (maleriene). Kunstnerens hjemland Etiopia er fellesnevneren, noe som blir utstillingens røde tråd. Uten kanskje å ha det for øye, formidles kunnskap om etiopisk tenkemåte og kultur til oss, filtrert gjennom Robel Temesgens blikk.
Hovedinntrykket mitt av utstillingen er at fargene spiller en nøkkelrolle. De slår innover oss før vi rekker å tenke, til vår fornøyelse. De monumentale maleriene bidrar i stor grad til dette, og som uttrykk for landskapets ‘ånd’ er det også logisk at de fleste har en utstrekning som er større enn betrakteren. Materialiteten, med akrylmaling på papir, virker for meg derimot ikke relatert til innholdet, men fremstår mer som en praktisk løsning. Jeg skulle gjerne blitt mer overrasket over materialene og hvordan kunstneren gir det immaterielle et fysisk uttrykk.
NOTE 1: Robel Temesgen er for tiden doktorgradsstipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid med sitt prosjekt «Surface Water, Public Spaces, and Speculative Monuments: Rituals and Communal Narratives» ved Kunsthøgskolen i Oslo. Fra tidligere har han mastergrad fra Kunstakademiet i Tromsø og bachelor fra Alle School of Fine Arts and Design, Addis Ababa University.
NOTE 2: Tiwani Contemporary. Robel Temesgen: Adbar. Utstillingsbeskrivelse.
Lastet ned 15.10.22 https://www.tiwani.co.uk/exhibitions/29-robel-temesgen-adbar/overview/
Enkeltutgave av nr 04/2022 kan kjøpes på nett hos tekstallmenningen.no
Enkeltutgave 105 kr. Betalingsalternativer:
