L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Outsiderkunstens posisjon

Kan og bør outsiderkunsten vurderes på samme premisser som insiderkunsten, eller er oppdelingen meningsløs og diskriminerende?

06.04.202014:18 SE KUNST

«THE NORDIC OUTSIDER» 30. NOVEMBER 2019 – 10. JANUAR 2020 GALLERI NORD-NORGE, HARSTAD
Tekst: Ina Gravem Johansen - kunsthåndverker og frilansskribent.

Foto: Ina Gravem Johansen - Harriet Olsen/Sør-Troms Museum
Publisert 20.03 2020 | SeKunstMagasin nr 01 2020

Outsider Art og outsiderkunst er et vidt begrep som defineres litt ulikt fra land til land. I hovedsak omhandler dette visuelle uttrykk laget av noen som står utenfor den ordinære kunstverdenen. Kunst laget av en kunstner uten formell kunstutdannelse, uten interesse eller ressurser til å søke stipender, eller søke om utstillingsplass hos gallerier. Kunstneren kan ha en fysisk eller mental utfordring, og utøver sin estetiske praksis ved offentlige atelierfellesskap, eller lever tilbaketrukket med sin kunstneriske virksomhet.  

Når outsiderkunst stilles ut, skjer det ofte slik: Et utvalg arbeider laget ved en institusjon, for eksempel en psykiatrisk avdeling eller et bofellesskap for psykisk utviklingshemmende, presenteres av en kurator i samarbeid med et galleri. Noen ganger er kunstnerne anonymisert av hensynet til personvern. Andre ganger, som tilfellet er i vandreutstillingen «Nordic Outsider Craft» hos Galleri NordNorge, står kunstneren fram med navn og biografi. Utstillingen er et samarbeidsprosjekt mellom de nordiske landene og har gjestet hele regionen gjennom halvannet år. Siste visningssted etter Galleri NordNorge er K.H. Renlund Museum i Kokkola i Finland.


Foto: Foto: Harriet Olsen/Sør-Troms Museum
Kennet Rasmussen (Danmark) sitt massive verk av strimlede plastposer slynger seg gjennom store deler av utstilling «Nordic Outsider Craft»

Det komplekse begrepet
Det at outsiderkunst stadig oftere presenteres i de ordinære galleriene, reiser spørsmål om hvordan uttrykket kan møtes og forstås.  Det har vært rettet misnøye mot hvordan outsider-kunsten møtes av kunstkritikere. Noen mener å se en vegring mot å vurdere verkene på samme premisser som når en kunstner av yrke stiller ut. Er kunstkritikeren for forsiktig med å kritisere, fordi outsiderkunstneren kan være i en sårbar situasjon?

Svaret er både ja og nei. Kunstkritikere er ikke en ensartet gruppe og det finnes en rekke innfallsvinkler når en kunstutstilling vurderes. Man kan spørre om det å møte outsiderkunst på en annen måte enn insiderkunst er det samme som å ikke ta den alvorlig.

Outsiderkunstnere er en mangefasettert gruppe og kunsten vil oppfattes varierende ut fra de kvalitetskriterier som råder på den ordinære kunstscenen. Man kan også anta at ikke alle som stiller ut outsiderkunst fullt ut forstår betydningen av, eller har samtykket til en kritisk vurdering av verket. Dette setter kunstneren og kritikeren i uklare roller ovenfor hverandre. Er det i det hele tatt riktig å vurdere personens kreative utfoldelse som kunst, når kunstverket kanskje først og fremt er laget som et ledd i terapi, en måte å jobbe seg gjennom hverdagen på, eller som et resultat av en grunnleggende kommunikasjon med omverden?

Bølger av plast
Diskusjonen kompliseres ytterligere når man tar i betraktning at profesjonelle kunstnere kan ha hatt sykdomsperioder under deler av sin praksis. Kunsthistorien er full av eksempler som tidvis romantiserer den gale kunstneren som det kunstnermytiske geniet. Ville Edvard Munch i dag vært definert som outsiderkunstner mens han malte sitt ikoniske Skrik? Maleriet som ofte løftes frem som den visuelle definisjonen på eksistensiell angst, det å ikke finne sin plass i sammenhengen. Ville Skrik i så fall ha blitt utelatt fra en kunstkritisk vurdering?

I utstillingen «Nordic Outsider Craft» ser man flere eksempler på outsiderkunstnere som viser en materialforståelse, utførelse og et treffende uttrykk som glatt ville skapt begeistring på samtidens insiderutstillinger. Et eksempel er Kennet Rasmussens massive verk av heklede plastposer. Verket slynger seg gjennom store deler av utstillingen, over flere etasjer. Tidvis som en bølge av plast, andre ganger som et undersjøisk monster eller virvelløst dyr. Verket kan assosieres til klodens prekære plastsøppelproblem, spesielt til forsøplingen av havet. Aktualiteten og verkets høylytthet sammenfaller med en global samtidsagenda.

Et annet eksempel er Chang Im Ohlssons bilder laget i tekstil, et materiale som er mye brukt i samtidskunsten. Tekstilbildene er store og dekker flere kvadratmeter av veggflaten og viser motiver av søte kaniner eller kattunger. Uttrykket er laget i et fluffy, pastellfarget stoff. Kunstverkene kan lede tankene mot bildestrømmer i den kommersielle populærkulturen. Stylede rosabloggere som med en litt kunstig søthet når massivt ut. Man kan diskutere når det søte og innbydende bikker over i noe destruktivt eller hva populærkulturens figurer og symboler egentlig representerer.

En motvekt
De fleste outsiderkunstnere utvikler sin praksis uten faglig veiledning. Utrykket er dermed løsrevet fra samtidskunstens føringer. Mens noen ser outsider begrepet som stigmatiserende og begrensende, brukes det også som en hedersbetegnelse for å beskrive et umiddelbart, rent og intuitivt uttrykk.

Kanskje representerer outsiderkunsten en viktig motvekt på kunstscenen. Et prosjekt som ikke skal presses inn i rammene for hvordan vi møter insiderkunsten. Den formidler noe grunnleggende ved det å være menneske, viser den kreative skaperkraften som er så sterk at alle tilgjengelige materialer benyttes.

Outsiderkunstneren deltar kanskje ikke i det ordinære arbeidslivet og i samfunnsdebatter. Livet på institusjoner er sjeldent belyst, men outsiderkunsten kan ses som en kilde til kunnskap om denne delen av samfunnet. En kanal som forteller noe om hvordan det står til med velferdsstaten og hvordan tilværelsen kan være på siden av opptråkkede stier.

Outsiderkunsten får stadig større plass på den internasjonale kunstarenaen, men vi er neppe helt i mål med å lande premissene for hvordan denne kunsten bør stiller ut og møtes på. Det blir en spennende prosess og følge, siden insider- og outsiderkunsten vil påvirke hverandre gjensidig i dette møtet. Kanskje drøfter vi om noen år hvordan outsiderkunsten har påvirket den ordinære kunstverdenen og dens kritikere.

Les omtale i Magasinet KUNST

Fakta:

  • «Nordic Outsider Craft» er en vandreutstilling med verk av nordiske outsider-kunstnere og kunsthåndverkere støttet av Nordisk Kulturråd.
  • Den har allerede turnert i halvannet år i Finland, Sverige, Danmark, Norge og Island.
  • Flere norske utstillinger presenterte outsiderkunst i 2019. Den mest omtalte var «Svanene fra Lazarusdalen – Norsk Outsider Art» i Trafo Kunsthall i Asker, og Tegnetriennalen 2019.
  • Det finnes flere internasjonale outsider art museer som Hermitage Amsterdam og The Center for intuitive and Outsider Art i Chicago.
  • Trastad Samlinger i Kvæfjord er et kunst- og kulturhistorisk museum og Trastad Galleri presenterer nasjonal og internasjonal outsiderkunst.
  • Den 9. januar ble det arrangert en kritikersamtale om outsiderkunst i Galleri NordNorge av prosjektet Utvikling og formidling av kunstkritikk i Troms og Finnmark med støtte fra Kulturrådet.
  • I fagpanelet satt Arve Rød (kunstkritiker i Dagens Næringsliv og Dagbladet), kurator Simone Ritter (Trastad samlinger), Svein I. Pedersen (daglig leder for Nordnorsk Kunstnersenter/LIAF) og undertegnede kunsthåndverker og skribent Ina Gravem Johansen.