Tekst: Jarl Riskjell Gjerde
Publisert 10.okt. 2022 som nettsak | Se Kunst Magasin
Break Free! Open Out!
I årets Open Out er temaet “FRUKT”. Noe som i seg selv et spennende tema å utforske, og som åpner for flerfoldige assosiasjoner rundt kjønn, seksualitet, farger, eksentrisitet, flamboyance, forgjengelighet, livets sirkel, og mye mer. Spennet av assosiasjoner åpner i tillegg for et mangfold av kunstneriske uttrykk, og Open Out tilbyr utstillinger, performances, workshops og konserter som berører mange av disse tolkningene.
Bakgrunn
Festivalen ble startet av kunstnerne Marion Bouvier og Camilla Renate Nicolaisen i 2017. Målet var å ‘åpne opp’ kunstarenaen ved gjøre den mer tilgjengelig for allmennheten - derav festivalnavnet Open Out.
- Åpenhet er et veldig viktig konsept for oss som vi forsøker å virkeliggjøre. Det handler også om å være åpen og ærlig ovenfor seg selv. Med ‘Out’ tenkte vi på det å tenke utenfor boksen. Når man tar kunsten ut av ‘den hvite boksen’ tvinges man også til å forholde seg til kunst på en annen måte.
- Da er det jo interessant å arrangere en skeiv festival med frukt som hovedtema på et gammelt slakteri. Open Out kan også tolkes skeivt så klart, som det å komme ut av skapet, forteller Bouvier og Nicolaisen.
Arrangørene ønsker alle deltakerne velkommen til festival. (f.v.) Amalie Holthen, Marion Bouvier, Camilla Renate Nicolaisen, Olga Gry Becker. Foto: Marina Borovaya / Open Out
Gamle lokaler
I år tok festivalen plass i de nedlagte lokalene til Mydland Vilt og Delikatesse AS, som det siste året har vært lokaler for kunstutstillinger og andre arrangementer.
Festivalen i år har klart å trekke til seg et imponerende antall kunstnere. Etter å ha sendt ut en open call utlysning til hele Europa, meldte hele 123 kunstnere interesse for å delta på festivalen. Av disse ble tretti kunstnere fra åtte forskjellig land plukket ut.
- Vi pushet virkelig grensene for hvor mange vi kunne ta inn, forteller Nicolaisen.
Til tross for at over 15 kunstnere presenterer kunstverk og installasjoner i relativt trange lokaler, var likevel festivalutstillingen organisert på en slik måte at det ikke ble overveldende.
Identitet og selvaksept
Et gjennomgående tema i mange av festivalens utstilling og performanceakter er identitet og selvransakelse. Flere av festivalens kunstnere og deltakere tilhører LGBTQ+-miljøet, men ikke alle kommer fra en bakgrunn hvor deres personlige identitet har blitt godtatt av familie, samfunn, eller andre sosiale institusjoner. Andre kommer fra land hvor skeivhet kan straffes opp mot flere år i fengsel.
Marina Shamova, Reproduction of Dendrocoelum lacteum, Foto: Marina Borovaya / Open Out
Russiske Marina Shamova står bak en videoinstallasjon presentert som en serie yogaøvelser hvor hen inviterer betrakteren til å identifisere seg med den akvatiske flatormen. Flatormer er hermafrodittiske og kan bedrive aseksuell reproduksjon. Installasjonen er ironiserende, og legger et kritisk grunnlag for resten av utstillingen rundt spørsmål som: hva er kjønn og identitet? Kan man kun forstå seksualitet ut fra et menneskelig perspektiv?
Karo Zacharski. Foto: Jarl R. Gjerde
Disse spørsmålene følges også opp av polske Karo Zacharskis’ VR-opplevelse som på mange måter er et uttrykk for hans personlige reise som trans-maskulin.
- Foreldrene mine forsøkte alltid å fostre meg som en datter, men jeg følte alltid på en motstand mot dette. Jeg lekte ikke med dukkene jeg fikk, og jeg følte meg aldri komfortabel i rosa kjoler og sånt. Da jeg kom ut til foreldrene mine, sa moren min: “Gjør hva du vil. Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre.” Hun nekter å godta denne delen av meg, og kaller meg fremdeles ‘sin lille datter’, forteller Zacharski.
Karo Zacharskis’ VR installasjon, Defiance. Foto: Open Out
VR-installasjonen til Zacharski sender deltakeren inn i et gresslandskap som okkuperes av fire, store menneskelige figurer som er fusjonert med abstraherte, reptilaktige trekk. Man kan bevege seg rundt i dette digitale landskapet og studere figurene i detalj.
- Kroppen min var lenge i konflikt med hva jeg selv følte ganske lenge. Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne leve med å hate kroppen min på denne måten, og dermed omfavne dens skjønnhet i stedet. Da brukte jeg et skanneutstyr for å lage en 3D-modell av kroppen min. Det er denne modellen du ser i VR-rommet, forklarer han.
De reptilaktige trekkene henter sin betydning fra det faktum at reptiler har en svært lav grad av kjønnsdimorfisme. Det betyr at en ikke kan avgjøre dyrets kjønn ut fra dets fysiske utseende alene.
Krig. Propaganda. Lidelse.
Krig og propaganda, skeive og ikke-binæres rettigheter, farmasøytisk terapi og kjønnssykdommer er alle politisk betente tema som håndteres forskjellig fra land til land. Flere av kunstnerne på Open Out har valgt å adressere dette gjennom sine kunstverk, performance og installasjoner.
Anastasia Vepreva, Enemy Apples, stillbilde fra video.
Videoinstallasjonen Enemy Apples av russiske Anastasia Vepreva tar for seg hvordan propaganda kan misbrukes for å styrke et regime. Her forteller Vepreva om et tyrannisk diktatur som forbyr epler, og kaller frukten for ondskapsfull og korrumperende. Alt ender med lidelse – for både folket og staten.
Langs veggene i gangen som knytter alle utstillingsrommene sammen, viser ukrainske Vishnia Vishnia over 200 tegninger. I tillegg har Vishnia også laget en liten telefon av papp, med laminert papir på innsiden som man kunne ‘scrolle gjennom’ som på en vanlig telefon.
- Denne telefonen ble laget nylig under krigen. Du kan scrolle gjennom denne telefonen, men jeg gjorde det tregt og vanskelig med vilje. Bildene og tekstene du ser på det laminerte papiret er hentet fra virkelige ukrainske nyheter. Det er vanskelig å lese slike nyheter om krig, destruksjon, lidelse og tap. Det er vanskelig å scrolle gjennom. Men man fortsetter å scrolle likevel, forklarer Vishnia.
HIV og psykiske lidelser: hva er sykdom?
Under festivalens fjerde dag, utførte den polske performerduoen Paweł Świerczek og Mateusz Trzebiatowski en sterk og personlig ladet performance med tittelen Citrus Paradisi. Performancen tar utgangspunkt i biopolitikk, og hvordan dette påvirker friheten til den polske duoen, som begge lider av helsemessige problemer.
Paweł Świerczek og Mateusz Trzebiatowski performance Citrus Paradisi. Foto: Jarl R. Gjerde
Citrus Paradisi har et alvorlig og dramatisk preg over seg. Det starter med en gjengivelse av formative og traumatiske opplevelser som har vært med på å forme kunstnerne til hvem de er i dag. Gradvis beveger det seg mot kunstnernes rolle i det biopolitiske klimaet, hvor de informerer om sine trinnvise tap av rettigheter, påfølgende Świerczeks’ HIV-diagnose og Trzebiatowskis’ avhengighet av medikamenter for å kunne leve et normalt liv.
- Jeg har levd med HIV-diagnose siden 2018. Dette er en performance jeg har lenge har tenkt på å utføre: hvordan det er å leve med HIV, særlig i lys av biopolitikk. Dette er første gang jeg tilnærmer meg temaet på en så personlig måte, forteller Świerczek.
Citrus Paradisi er Trzebiatowskis’ performancedebut. Han lider blant annet av depresjon, insomni og eksem. Medikamentene han tar for å behandle symptomene er forbudt i flere land, noe som innskrenker reisemulighetene.
- Jeg ønsket å utforske min historie med mentale kriser, og finne kraften til å synliggjøre denne konflikten. Performancen er også en måte å legge dette kapittelet av livet bak meg. Det er som et slags ritual hvor jeg legger bak meg det som var, og beveger meg fremover med en forfrisket energi og en ny sinnstilstand, utdyper Trzebiatowski.
Normalisering av tabuer
Hvorfor prater vi ikke mer om sex? Hvorfor er onani et så tauslagt tema? Kan åpenhet om seksualitet bidra til et sunnere psykososialt samfunn? Dette er problemstillinger polske Dominika Szpinda og Karolina Skrzyniarz tar opp i sin videoinstallasjon The Mirror.
Dominika Szpinda og Karolina Skrzyniarz, The Mirror, video. Foto: Marina Borovaya / Open Out
Videoen viser en kvinne som tatoveres. I bakgrunnen hører vi utdrag fra seks forskjellige intervjuer av kvinner som Szpinda og Skrzyniarz har pratet med under prosjektet sitt. Temaet for intervjuene er onani, og hvordan det har vært å utforske og oppdage personlige erotiske følelser i et samfunn hvor man egentlig ikke prater om slike ting.
- Vi opplevde at selv ingen i den skeive boblen pratet om disse tingene. Polen er et svært katolsk land, så vi lærer tidlig at onani er noe syndig. Men det er også et kulturelt tabu over denne diskusjonen. På grunn av dette hindres mange i å utforske sin egen seksualitet, utdyper Szpinda.
Målet til de to kunstnerne med videoarbeidet er å oppfordre til samtaler om seksualitet mellom venner, familie og samfunn. Szpinda og Skrzyniarz mener at det seksuelle tabuet er en sosial konstruksjon som gjør mer skade enn godt. Ved å bryte tabuer og ha åpne samtaler kommuniserer man også til andre at de ikke er alene i å utforske sin egen kropp og seksualitet.
- Det ville utgjort en så stor forskjell om man kunne lært fra tidlig alder at det ikke er noen skam i dette. Faktisk var det en mann som kom til oss etter å ha sett videoen som sa at det var noe som klikket for ham. At han forstod at han måtte prate med sine egne barn om dette når tiden var inne.
Break free! Open out!
I år markeres det bredt at det er det femti år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. I den anledning forteller Open Out-arrangørene Marion Bouvier og Camilla Renate Nicolaisen at i årets festival ønsket de å vende tilbake til røttene til LGBTQ+-bevegelsen.
- Vi synes det er viktig å huske på hvor vi er. Hvordan har vi kommet hit? Hvilke kamper er det som fremdeles må kjempes?
- Vi ønsker også å gi hyllest til bevegelsens forfedre, og anerkjenne all lidelsen som har vært.
Likevel er det et ikke krav om at du må være skeiv for å delta som kunstner på festivalen forklarer Bouvier og Nicolaisen.
- Open Out handler på mange måter om å belyse vanskelig tematikk og å skape diskusjon, men også om å samle sammen mennesker uavhengig av bakgrunn.
- Det var ikke slik at vi bare ønsket “kunst om å være skeiv”. Det trenger ikke å handle om det. Alt vi viser frem behøver ikke å handle om marginalisering.
- Ønsket var å skape et rom hvor folk av alle slag kan komme og møte hverandre i et fellesskap.
Bouvier og Nicolaisen forteller også at Open Out bidrar til å fylle et sosialt og kulturelt behov for skeive i Tromsø.
- Vi har hørt fra så mange at de savner liknende arrangementer som dette. Vi blir fortalt at dette er det eneste tilbudet av sitt slag, og at de må vente et helt år til neste gang. Vi har ikke en gang skeive barer i Tromsø.
- Dette høres kanskje ut som klisjé, men hvert år har jeg faktisk blitt fortalt at dette arrangementet har hjulpet andre med å komme ut av skapet, sier Bouvier.
Open Out er på mange måter et unikt arrangement. På papiret kalles det en festival, men i realiteten oppleves det som et kunstnerisk og sosialt fellesskap som oppfordrer til refleksjon og nysgjerrighet. Festivalopplevelsen er lærerik og nøler ikke med å utfordre. Samtaler med arrangørene har vist hvor mye kjærlighet og omtanke det er som har gått inn i dette prosjektet.
Som Marion Bouvier så fint sier: - This is a passion(fruit) project.
Michael(a) og Zain Saleh, You Will Never Know How it Feels, performance. Foto: Jarl R. Gjerde
ABONNER PÅ SE KUNST MAGASIN
Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no
Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.
Betalingsalternativer:
Faktura eller
Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!
Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no