Tekst og foto: Jarl Riskjell Gjerde
Publisert november 2022| Se Kunst Magasin
I år har Carla Wedderkopp og Ellen Vikström tatt over stafettpinnen som husets nye driftsledere. Som del av deres nye driftsfilosofi, ønsker de at fremtidens utstillinger og arrangementer skal gjenspeile årstiden de befinner seg i.
Det betyr at sesongbaserte fenomener som mørketid, midnattssol, solverv og jevndøgn kommer til å spille en sentral rolle i Kurants fremtidige utstillinger. Dette sesongbaserte fokuset skal blant annet knyttes opp mot temaer som syklisitet, dualisme, spiritualisme, og samhold.
- Grunnlaget for vår tematikk er bærekraftighet for kropp, sjel, og fellesskap. Vi går alle gjennom de forskjellige årstidene sammen, og de påvirker oss på forskjellige måter. Årstidene følger sine egne rytmer: vi mener at dette kan derfor fungere som et felles grunnlag for publikum. Vi lever i en tid hvor man gjør mye, jobber mye … og under mørketiden har man mindre energi enn vanlig, så tempoet er annerledes, forteller Vikström og Wedderkopp.
- Ved å komme sammen i et fellesskap, og ved å være bevisst på de sesongbaserte rytmene, kan man komme i bedre kontakt med sin egen kropp og forstå hva man selv har kapasitet til. Man kan bli oppmerksom på hvordan kropp og sinn endres i takt med klima og årstider.
Kunnskapsdrevet kunstner
Fra utstillingen «Lullabies of the Earth and the Death». Foto: Anna-Kaisa Vuonokari
I oktober presenterte Kurant9000 utstillingen «Lullabies of the Earth and the Death» med de to finske kunstnerne Savu E. Korteniemi og Anna-Kaisa Vuonokari. Utstillingens tematikk var finske tradisjonelle vuggeviser og underverdenen. Vuggeviser kom under en tid med høy spedbarnsdødelighet, der foreldrene ikke bare sang for å få barna til å falle i søvn, men også for å berolige og trøste seg selv. I flere av vuggevisene synges det om Tuonela, eller Dødens Land.
Savu E. Korteniemi og Anna-Kaisa Vuonokari
Savu E. Korteniemis tilnærming til finsk folklore er akademisk og meget kunnskapsdrevet. En samtale med Korteniemi blir fort en tur ned i kaninhullet, hvor hen kan fortelle om alt fra etymologi, til utviklingen av finsk og keltisk poesi, til ritualer og tradisjoner fra jordbrukstiden, til de beste databasene å grave frem historisk data. Den helt utrolige breddekunnskapen som Korteniemi sitter på, gjør at hen selv burde vært en del av utstillingen.
Det vitenskapelige drivet til å sortere og katalogisere informasjon kommer frem i Building Materials. Dette er intet annet enn et register over de rare og varierte byggematerialene til Dødens Hus som beskrives i flere av de gamle vuggevisene: vegger laget av skjelettet til sirisser, peiser laget av gull, og benker bygget av mynter.
Beskrivelsene er absurde, men gir et innblikk i den gamle finske forståelsen av etterlivet. Visene viser til et mystisk – men ikke nødvendigvis skummelt – liv etter døden. Gjennom vuggevisene ønsket foreldrene å bygge et god og trygt Dødens Hus til sine barn, om det verste skulle skje. Derfor tror man også at de gamle vuggevisene er stort sett symbolske i sin natur.
- "En seng av sand" kan vise til barnets grav, men det kan også bety at man ønsket at barnet skulle være på et mykt og komfortabelt sted, forteller Anna-Kaisa Vuonokari.
Kehtolaulu:
Lull my child to Tuonela
There is a new house in Tuonela
Side walls made of cricket bones
The back walls of deer bones
Benches of small pennies
A stove of nuggets of gold
A floor of large sea-stone
A door of apple-wood
A roof of junipers bark
Vuggevise fra Nakkila, Lampola i Sørvest-Finland
Meditative øvelser
Vuonokari forteller at vuggevisene er noe som har gitt henne trøst og fred helt fra hun var ung. Som tenåring sang hun vuggeviser til seg selv på dårlige dager, og dette hjalp henne med å komme seg gjennom mørketidene.
- Savus arbeid med det mytologiske og kunnskapsbaserte gav meg friheten til å fokusere på den emosjonelle delen av tematikken vår. At utstillingen skjer i overgangen fra oktober til november er ganske bevisst. Begynnelsen av mørketiden har alltid vært ubehagelig for meg. Insomnien min blir verre, og jeg begynner å tenke på skumle ting. Jeg ønsket et sted hvor man kan reflektere over disse tankene i fred og trygghet.
Denne tryggheten uttrykkes gjennom Vuonokaris vevde tekstilarbeider som i utstillingen hos Kurant9000 er festet langs taket på visningsrommet. De består av lin og jutegarn, som er farget med tempera og leire, og gir referanser til jorden. Vuonokari beskriver arbeidet med å veve som en meditativ prosess hvor alt annet stenges ute.
Måtte avlyse feiring
Som del av utstillingen planla kunstnerne å invitere gjester til å feire kekri, som fra gammelt av var den finske nyttårsaften. Kekri var en ti dager lang feiring i overgangen fra oktober til november – i overgangen fra sommer til vinter. For bøndene markerte kekri den perioden hvor jorden ikke lenger kunne høstes, og man måtte gå over til å livnære seg på dyrehushold.
Likhetene mellom kekri og allehelgensaften er påfallende – begge assosieres med død, mystikk og det overnaturlige. Ifølge finsk folklore er kekri den tiden på året hvor åndenes verden sammenfaller med de dødeliges – og at i disse ti dagene var de døde litt nærmere oss enn vanlig.
Feiringen av kekri på Kurant9000 skulle etter planen utføres som en sangseremoni den siste helgen av utstillingen. Her skulle både kunstnerne og publikum skulle synge viser med referanse til Dødens Land. Dessverre måtte feiringen avlyses på grunn av sykdom.
Lyttestasjon 9000
Vikström og Wedderkopp kan fortelle at i det overgripende programmet til Kurant9000, står fremdeles lyttestasjonen sentralt. Lyttestasjon9000 er et pågående prosjekt hvor kunstnere spiller inn eller mikser lyder som deretter spilles av på høyttalere i visningsrommet.
- Vi ønsker å jobbe mer med lyttestasjonen de neste par årene. Lyttestasjon9000 henger tett sammen med våre sesongbaserte utstillinger. Én måte å være oppmerksom på verden på, er ved å bevisstgjøre seg på disse sykliske sesongmessige rytmene; en annen er ved å høre på hva som er rundt deg, forteller Wedderkopp.
Neste kunstner som skal presenteres i høstens program er George Ridgeway, som skal arbeide med både lyd og årstider i sin kommende utstilling.
- George er en visuell kunstner fra England som studerer flaggermus. Han undersøker flaggermusens atferdsmønster, og utforsker hvordan de opererer på et annet hørselsnivå, med både hørbare- og ikke-hørbare lyder. Vi åpner utstillingen med George 11. november, hvor han også skal holde en performance.
Satser på tradisjon og folkelighet
Ellen Vikström og Carla Wedderkopp planlegger også å rette et større fokus mot performance, seremonier og rituell praksis i fremtiden. Dette blir en del av den overhengende sykliske tematikken som de ønsker å utvikle.
- Vi er fremdeles i planleggingsfasen. Vi tør ikke helt å avsløre hvem som skal komme hit neste år – men vi har ganske konkrete planer, både med lokale og internasjonale kunstnere, forteller de nye lederne.
Selv om de to er ordknappe om de konkrete planene fremover, kommer det likevel frem at de seremonielle programmene ofte vil peke mot eldre, historiske, eller tradisjonelle praksiser som kan knyttes opp mot årstidene.
George Ridgeway
https://www.kurant9000.no
ABONNER PÅ SE KUNST MAGASIN
Årsabonnement og enkeltutgaver bestiller du på nett via tekstallmenningen.no
Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.
Betalingsalternativer:
Faktura eller
Abonnementet er løpende til det blir sagt opp.
Har du spørsmål eller ønsker å bestille abonnement gjennom oss, ta kontakt så ordner vi det!
Kontakt redaksjonen: magasin@sekunst.no eller post@sekunst.no
