Mađđi - en bra fiskeplass med kvote til alle

Den 11. og 12. desember, midt i den mørkeste vinterstid i Tromsø, manifesterte det seg et varmt og inkluderende kunstrom. Ikledd navnet Mađđi, tok denne hendelsen form av en todagersfestival – eller som arrangørene bak kalte det, en kunstklakk.

ARTIKKEL
17.12.202110:23 Se Kunst Magasin

Tekst og foto: Inger Emilie Solheim
Publisert 17.12. 2021 | Produsert av Se Kunst Magasin som nettsak

BAKGRUNNSHISTORIENE

Kunstklakken var pre-åpningen av et nytt samisk kulturhus, et resultat av forprosjektet Romsa Kunsthall. Dette arbeidet har pågått i ett og et halvt år og prosjektgruppen, som består av kunstnere, kunsthistorikere, kuratorer og administratorer fra forskjellige deler av kulturlivet, er ledet av teaterviter Maria Utsi. Utsi er kjent som styreleder for Beaivváš Sámi Našunálateáhter (Beaivváš Samisk Nasjonalteater) og tidligere direktør for Festspillene i Nord-Norge, (2014-2019).

Stedet for dette nye fellesskapet er "Mydland-gården", matvareprodusenten Mydlands tidligere produksjonslokaler og utsalg for kjøttvarer som ligger sentralt i Nordbyen. Denne fargerike bydelen har allerede høy kulturell kapital, og blant de nærmeste naboene finner man tromsøforfatternes tilholdssted Stabburet, det kunstnerdrevne visningsrommet Kurant 9000 (tidligere Kurant Visningsrom) og noen av Tromsøs beste spisesteder.

Satser på fellesskap

I kaféområdet i lokalene hadde arrangørene gjort plass til rundt femti publikummere, og da det åpnet tok Maria Utsi ordet.

- Vi ønsker å utforske og utfordre hva en kunstarena skal og kan være i vår tid, særlig i et urfolks-, samisk og arktisk perspektiv. Tanken er at dette bygget skal, i tillegg til å være en kunstarena, bli et samisk kulturhus. Det skal samlokaliseres med Gáisi Språksenter, og det planlagte "Samisk Hus" som Sametinget, Tromsø Kommune og Troms Fylkeskommune i år har inngått en avtale om å opprette. Mađđi skal bli et helhetlig kultursenter for kunst, samisk kultur, språkopplæring, og være et nav for den samiske befolkningen i Tromsø, sier Utsi i åpningstalen.

I tillegg kan Hanne Hammer Stien, kunsthistoriker og medlem av prosjektgruppa, fortelle at et av målene er, å ikke bare rette seg mot minoriteter med urfolksbakgrunn, men også mot det internasjonale miljøet i Tromsø. Kunstnere og andre interesserte fra forskjellige afrikanske land er et eksempel på en gruppe som skal kunne føle seg hjemme i Mađđi kunsthall.

Kaffesamtaler og andre samtaler

I programmet for helgen hadde prosjektgruppen kuratert inn rom for debatt og diskusjon. Det deltakende konseptet "BYG - Bring your own guksi", av gruppen Hástuheaddji kollektiiva, inviterte publikum til å delta i gáfestallan (samisk kaffesamtale om alt og ingenting). Dette foregikk i omgivelser der deltakerne satt i en sirkel som i en gamme eller lávvu. Publikum var også invitert til et åpent møte om Samisk Hus, der Samisk Hus diskuterte seg selv og sin kommende eksistens i Tromsø.

Den første kvelden var havet et tema som stadig dukket opp, og kystfisker Paul Jensen, mangeårig engasjert i organisasjonslivet og tidligere aktiv i Kystfiskarlaget, var invitert til å holde et foredrag om sjarkfiske og fiskerinæringa med påfølgende spørsmål fra salen. Jensen brakte også med seg fersk uer (eller auar), som ble preparert og servert til publikum i form av en suppe. Kokken, performancekunstner og Ainu (urfolk i Japan), Kanako Uzawa Wikström, var en av mange som bidro med frivillige hender til arrangementet - i tillegg til å fremføre egen kunst.

Mađđi - der "fesken" stimler sammen

Fredagens konferansier, den Tromsøbosatte forfatteren Sigbjørn Skåden, forteller at ordet mađđi er et ord som sannsynligvis ble brukt på slutten av 1800-tallet av sjøsamer bosatt nord for Tromsø. Det er et relativt ukjent ord blant dagens nordsamiskbrukere. Funnet av ordet er gjort i "Just Qvigstads lappiske ordbok fra Kaldfjorden og Vesterålen", som er en bok basert på et omtrent 100 år gammelt håndskrevet manuskript av filolog, etnograf og språkforsker Just Knud Qvigstad (1853-1957). Mađđi, som uttales med myk d, betyr fiskeplass eller fiskeklakk, ei grunne der fisken ofte stimler sammen.

- Vi har foretatt et lite arkeologisk arbeid når vi har funnet fram til navnet på denne kunstklakken, og navnet betyr et spesielt bra fiskested, et sted hvor man får fisk og hvor det er masse fisk. Har man kunnskapen om hvor fisken fanges så kan man få den, og slik er det også med kunsten. Har man bakgrunnskunnskapen og teften så kan man kanskje få fisk i overført betydning også, sier Skåden.

Bevisst bruk av nettverk og venner

Kunstutstillingen ble ifølge kurator og kunstner Joar Nango, produsert på kort tid av en kuratorgruppe som fordelte verk fra 27 kunstnere i syv ulike store og små rom og produksjonshaller i Mydland-gården. Kunstnerne kom fra hele verden, eksempelvis Japan, Canada, Mongolia, Grønland i tillegg til kortreiste kunstnere fra Sápmi og Tromsø, blant andre Mary Ailonieida Sombán Mári, Åsne Kummeneje Mellem, Inghild Karlsen, Robert Julian B. Hvistendahl og Margrethe Pettersen.

- Det overordnede konseptet for utstillingen, er at man tager det man haver av nettverk og gode folk, ressurssterke venner og kreative kunstnere som ikke er redde for å stille opp på kort varsel. Måten utstillingen rommer både det lokale og internasjonale håper jeg kan bli representativt for hvordan Mađđi kunsthall skal driftes og vokse videre, sier Joar Nango.

Raust program og raus gryte

En av føringene bak kunstklakken var det tverrkunstneriske, og publikum ble servert både musikkinnslag, workshop, fremføring av litteratur og poesi, og foredrag. På lørdagen kunne barn være med på juleduodji og møte Juovlanigá (den samiske julenissen). Samtidig kunne voksne delta i laging av en felles avis i workshopen "Addis Newspaper" som ble holdt av kunstner Robel Temesgen som er stipendiat i kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiO – Kunsthøyskolen i Oslo. Sist men ikke minst var mat viktig på dag to også, og publikum kunne få styrke seg på reinbuljong servert av kunstner Geir-Tore Holm, som denne lørdagen var konferansier og hadde fremføring av egen tekst.

Kamikazefestival

Styreleder Maria Utsi omtaler helgens pre-åpning som en kamikazefestival. Med det mener hun at helgen var resultat av et sterkt ønske om å vise fram sine visjoner for publikum før de egentlig har alle planene klare. Foreløpig er det ikke forespeilet flere arrangementer for publikum i nærmeste fremtid. Neste år vil prosjektgruppa ha som oppgave å jobbe for å utvikle bygget sammen med huseieren Kurt Mydland og samarbeidspartnerne Tromsø Kommune, Sametinget, fylket og kunstfeltet.

Artikkelen er en del av tekstserien "Bakgrunnshistoriene" produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.



I desemberutgivelsen publiseres flere aktuelle saker fra kunstfeltet i nord.

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.
Bestilles via Tekstallmenningen.no

Du kan også gi et årsabonnement for 2022 som julegave

På nettsiden til vår samarbeidspartner Tekstallmenningen kan du bestille, betale med Vipps, bankkort eller faktura og laste ned gavekortet. Bestill her