L

Meld deg på nyhetsbrev!

w

Bærekraftig infrastruktur i kunstfeltet må sikres!

20.mars 2020 | Se Kunst Magasin nr 01 2020

LEDER NR 01 2020
23.03.202014:23 SE KUNST

Tekst: Eva Skotnes Vikjord og Trine Noodt | Se Kunst i Nord-Norge
Publisert 23.mars 2020 Se Kunst Magasin nr 01 2020 |
Foto: Marianne Bjørnmyr & Dan Mariner, Susanne Forsland

Bodø som europeisk kulturhovedstad i 2024 vil stå på agendaen flere år fremover for mange kunst- og kulturaktører. Dette er en fantastisk mulighet til å løfte Bodø og resten av Norges nordligste kunst og kulturfelt inn i en internasjonal sammenheng. Vi er klar for å ta del i den storslagne kulturfesten. Ikke minst å gripe tak i de mulighetene dette gir for å bygge opp et bærekraftig kulturliv i landsdelen. Spørsmålet er om vilkårene for å styrke infrastrukturene på feltet er tilstede?

Vår begeistring over Bodø 2024 er derfor preget av bekymring. Det økonomiske ansvaret for kulturlivet skal overføres til fylkeskommunene ved kommende årsskifte i henhold til regionreformen. Det kan ikke understrekes nok at statlige overføringer er avgjørende i Nord-Norge, også i Bodø og Nordland.

Vi er en del av et kulturliv bestående av skjøre byggesteiner og få kulturinstitusjoner. Kun et fåtall har statlig driftstilskudd, eller er blitt inkludert i poster på statsbudsjettet som et resultat av kulturpolitiske forhandlinger. Det er politikerne på Stortinget som har bestemt hvem som skulle inn i Kulturdepartementets budsjettposter.

SE KUNST i Nord-Norge (Bodø) og Nordnorsk Kunstnersenter (Svolvær) er to sentrale kunstinstitusjoner på kunstfeltet her nord, som over flere tiår har bygget opp en infrastruktur med et landsdelsperspektiv. Da ansvaret for post 74 ble flyttet fra Kulturdepartementet til Kulturrådets kulturfond i 2011, var SE KUNST blant de mottakerne som ble med på flyttelasset.

Kulturrådets forvaltning av driftsstøtteordning praktiseres etter Kulturrådet retningslinjer, hvor det foretas en kunst- og kulturfaglig kvalitetsvurdering av tiltakene og armlengdes avstand prinsippet gjelder. I Kulturrådets retningslinjer står det at det blir lagt vekt på en helhetlig oversikt over feltet med målsetning om: «Styrke og videreutvikle infrastrukturen av visningssteder og arrangører». De beslutninger som styres gjennom Kulturfondet med fordelingen av tilskuddene har avgjørende og gjennomgripende konsekvenser. Hvordan kvalitetsikrer Kulturrådet en helhetlig oversikt over kunstfeltet?

Det er både interessant og svært urovekkende at av de 31 aktørene på det nasjonale visuelle kunstfeltet i 2020 mottok 21 aktører i Oslo fylkeskommune 66 % av den totale tildelingen, dvs. 75 millioner. Mens tre aktører i Nord-Norge mottok til sammen rundt 15 %. Av 11 millioner kroner fordeles 75 % til Nordnorsk kunstnersenter som mottar 8 millioner, mens Tromsø Kunstforening og Se Kunst i Nord-Norge mottar rundt 1.6 millioner kroner hver. De kunst- og kulturinstitusjonene som utgjør infrastrukturen til det nordnorske kunstfeltet er over hodet ikke dimensjonert i forhold til vårt geografiske område (som utgjør halve landet).

Når Kulturrådets fagutvalg fordeler driftstilskudd til kunstinstitusjoner i Nord-Norge definerer de samtidig et mandat og utøver definisjonsmakt over etablerte strukturer, og da har politikken flyttet inn. Når Kulturrådet faser ut kulturaktører gjennom å ta bort driftsstilskudd så utøver kulturrådet kulturpolitikk, uten at vi er kjent med den politiske agendaen, eller kan stemme på den!

Infrastrukturer som er bygd opp over tiår blir lagt ned, og etterlater seg fundamentale tomrom. Er frie tøyler uten ansvar forenelig med Kulturrådets nye områdeplan for visuell kunst vedtatt 13.12.2019? Her står det at: «Kulturfondet skal styrke kvaliteten og mangfoldet i samtidskunsten, og styrke formidlingen av den slik at kunsten når et større publikum og får en tydeligere plass i samfunnet».

Bærekraft i infrastrukturer er avgjørende for nettopp utvikling og vekst i det regionale kunstfeltet.

Infrastrukturen som omfatter hele verdikjeden; fra de som skaper kunsten til de som formidler den til et publikum, som bidrar til å bygge kunnskap og tilrettelegge for opplevelser av kunst. Derfor mener vi at vilkårene må sikres gjennom et politisk mandat, og at regionen selv må få kunne definere sine perspektiver. 

Bærekraft i infrastrukturen for kunstfeltet betyr forutsigbarhet og langsiktig finansiering. Det er ikke forenlig med ettårige driftstilskudd, som må søkes på nytt hvert år slik praksisen er.

SE KUNST mener derfor at staten har et klart ansvar for å sikre at helt nødvendig infrastruktur på kunstfeltet både ivaretas og utvikles.

Men, hvem tar ansvaret for å sikre helheten i at kulturlivet oppleves som relevant og representativt for hele befolkningen? Hvordan skal vi sikre at kulturlivet har en fremtid og oppleves som tilgjengelig og relevant der frihet og mulighet for den enkelte til å uttrykke seg fremmes?

Trine Noodt, Styreleder | Se Kunst i Nord-Norge             
Eva Skotnes Vikjord, Daglig leder | Se Kunst i Nord-Norge