Den første Kväänibiennaali

Tekst: Susanne Hætta, Foto: Monica Milch Gebhardt / Vadsø kunstforening
Publisert 25.11. 2021 | Produsert av Se Kunst Magasin som nettsak

BAKGRUNNSHISTORIENE

Kvenkulturen ble feiret på mange vis gjennom en festivaluke i Vadsø i august. Ruija Kvenmuseum åpnet sitt nybygg med ny basisutstilling, samtidig som den første kvenske biennalen ble arrangert i samarbeid med Vadsø Kunstforening.

Foto: Kväänibiennaali ble arrangert i Gallerikiosken, Vadsø kunstforenings nye visningssted. Liv Bangsunds verk henger på hver side av bordet med Åsne Kummeneje Mellems verk av never og tre. Til høyre på gulvet står Mellem sitt, Muistutella ilman sana.

Et samlende kunstnerfelleskap

Det surrer i glade stemmer og forventningsfulle smil på Gallerikiosken i Vadsø den siste søndagen i august. En nyskaping er i ferd med å bli født her. Ikke bare arrangeres den første Kväänibiennaali arrangert her, i den kvenske fylkeshovedstaden der innvandring har preget kulturen gjennom flere hundre år, men et nytt kunstnerforbund lanseres. Initiativet kommer fra kunstnerne Liv Bangsund, Åsne Kummeneje Mellem og Maija-Liisa Bjørklund.

– Etter en kvensk samling i Tromsø foreslo jeg for Maija-Liisa Bjørklund at vi burde danne et kvensk kunstnerforbund. Når det finnes et samisk kunstnerforbund, hvorfor ikke et kvensk kunstnerforbund? forteller Liv Bangsund.

– Maija-Liisa og jeg har jobbet sammen på prosjekter i lang tid, og hver for oss på forskjellige kunstprosjekter, så det var naturlig, sier Bangsund. Hun erkjenner også at kunstbegrepet bør være vidt, og at for eksempel musikere også kan bli medlemmer av det nye forbundet.

– Vår praksis spenner vidt, og du kan uttrykke deg på hvilken måte du vil, sier Bangsund.

Tredje initiativtaker Åsne Kummeneje Mellem studerte samtidig med Bjørklund på Kunstakademiet i Tromsø.

– Kvenske kunstnere trenger å samles under en større paraply, og ikke sitte hver for oss som enkeltkunstnere. En samlet front er viktig for oss tre, men også for å inspirere og motivere andre, spesielt unge kvener. Unge med kvensk bakgrunn kan faktisk finne et kunstnerisk fellesskap hos oss. Et samlende kunstnerforbund skulle jeg ønske fantes da jeg selv startet den kunstneriske praksisen min, for det hadde gjort min vei lettere, sier Kummeneje Mellem.

Foto: 
Fuglefisken av Liv Bangsund.

Samarbeid er ønskelig

Kväänitaiteilijat, som forbundet skal hete, har foreløpig flat struktur, og skal velge leder på et fremtidig formelt stiftelsesmøte. Lanseringen av Kväänitaiteilijat i Gallerikiosken fokuserte derfor på samlingen og samtalene. Jeg gjenkjenner både kunstinteresserte vadsøværinger og engasjert personer i kvensaken, der mange også var til stede på den høytidelige nyåpningen av Ruija kvenmuseums nyåpning i et utvidet bygg, og på vernissagen for Kväänibiennaali bare noen få dager tidligere. Blant annet teatersjefen og lederen for det kommende nye kvenske teateret – Kvääniteatteri – Frank Jørstad. Han fortalte at de «ikke vil kjøpe bilen før veien er bygd», og bygger derfor nå teaterets infrastruktur før de satser på store oppsetninger. Det kvenske kunstnerforbundet kjører bilen allerede, men hvor skal de og hvorfor?

– Vi har uendelig mange veier å kjøre på, forteller Liv Bangsund, som også mener det på en bokstavelig, geografisk måte. Finland og Sverige kommer naturlig opp, siden det kvenske folket har migrert over grensene i det nordlige Skandinavia. Å reise ut i verden for å vise kvensk kunst er hun heller ikke fremmed for.

– Det finnes mye kompetanse om organisasjonsdannelse, og i den forbindelse er vi interessert i å knytte kontakt med det samiske kunstnerforbundet, sier Bangsund. De tre som har tatt dette initiativtakerne har derfor en god del arbeid foran seg.

Frihet til å gjøre det annerledes

– Vi står på startstreken nå med et annet utgangspunkt enn majoritetssamfunnet, og derfor står vi friere til å organisere oss slik vi synes er høvelig. Foreløpig er vi ikke så mange, men signaliserer at vi er i gang, blant annet med Kväänibiennaali, sier Åsne Kummeneje Mellem.

Foto:
Åsne Kummeneje Mellem, "I Never Learnt my Mother Tongue", et verk av plantefarget ull laget til avgangsutstillingen hennes på Kunstakademiet i Tromsø.

Hvor underlig er det ikke at en kunstbiennale settes opp uten en tydelig organisasjon som medarrangør? Bjørklund, Bangsund og Kummeneje Mellem forteller at det hele startet da de ble invitert til Kvenfestivalen for å stille ut hos Vadsø kunstforening, i samarbeid med Nordnorsk Kunstnersenter. Det ble spørsmål om tittel på utstillingen, og for å stikke seg ut i jungelen av arrangementer, ble idéen om en biennale født.

– Det har truffet en nerve i miljøet, sier Kummeneje Mellem, om oppmerksomheten biennalen har fått.

Uten en kurator, eller prosjektleder for biennalen, har arbeidet frem mot utstillingen foregått kollektivt. – Vi diskuterte hva vi jobbet med for tida, og fant ut hva som kunne passe i denne settingen. Selv var jeg til å begynne med innstilt på å jobbe videre med tematikken i 10(00) vuotta tekkeilä / 10(00) Years in the Making, et tidligere arbeid som omhandler tilblivelsen av det kvenske flagget, som jeg også skal gjenskape for Nasjonalmuseets åpningsutstilling i 2022. Etter hvert skjønte jeg at jeg ville gå mer personlig til verks denne gangen, sier Björklund. Så nylig som sist vår oppdaget Björklund at hun ikke bare hadde finske røtter, men også kvenske. I det nye lydverket til biennalen, Kuljin, kuulin, veves spørsmål om fortid og fremtid, tilhørighet, forgjengelighet og klimaforandringer, sammen i nuet.

Gleden over kulturen

En relevant sammenligning med det som nå skjer blant kvenske kunstnere i kunstfeltet i nord, er den jobben samiske kunstnere på 1970-tallet gjorde for å synliggjøre samisk kunst og kunstnere, samtidig som selve kunstbegrepet var under rekonstruksjon. Kunstnerne ville løfte statusen for den samiske samtidskunsten videre fra begrepet duodji, som i samfunnet rundt ble regnet som kun folkekunst med en lavere status (käsityö er den kvenske parallellen). Dáidda ble derfor tatt i bruk om moderne samisk kunstnerisk praksis. I spissen for prosessen stod samiske kunstnere utdannet ved institusjoner med europeiske kunsttradisjoner, som også hadde kunnskap om samiske, tradisjonelle estetiske praksiser.

Nå begynner kvensk kunst og kultur å gjøre seg gjeldende i Norge og Norden. Om dette er dag én for definering av kvensk kunst, hva er da kvensk kunst?

– Med i denne lille gruppa er både personer som er etablert i kunstfeltet og som er etablert i det kvenske miljøet, og det trenger vi, sier Åsne Kummeneje Mellem, som i januar skal stille ut tekstilverk på Soft galleri i Oslo. ­

– Når jeg nå stiller ut alene, som kvensk kunstner, føler jeg meg likevel ikke alene fordi jeg er en del av Kväänitaiteilijat. Jeg har et felleskap og det veier så tungt. Det er ikke relevant om noen tilskuere uttrykker tvil om dette er kvensk kunst, for jeg blir tryggere i min rolle som medlem i et forbund, forklarer Kummeneje Mellem.

Maija-Liisa Bjørklund sier at den kvenske kulturen av ulike grunner kan oppfattes som noe forgangent, noe bare de eldre holder på med. Ikke minst har den mangeårige konflikten rundt kvenbegrepet, som også har rast i Vadsø, kanskje skapt en avstand.

– Det er viktig å huske og å anerkjenne at mange har traumer knyttet til det å tilhøre den kvenske minoriteten i Norge. På grunn av ignoranse og manglende anerkjennelse fra norske myndigheter i så lang tid. Men nå som ting har begynt å endre seg, er tiden inne for å tenke fremover og skape noe nytt, sier Bjørklund.

– Det er ikke rart om ungdommer ikke blir interessert i det kvenske, hvis det er noe de oppfatter at de eldre krangler om. Kunsten kan bidra med en letthet, lekenhet og glede rundt vår kultur, og slik har det føltes å arbeide med denne biennalen. Det er det vi trenger! sier Bjørklund. ­

Artikkelen er en del av tekstserien "Bakgrunnshistoriene" produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

I desemberutgivelsen publiseres flere aktuelle saker fra kunstfeltet i nord.

Bestill abonnement før 5.desember for å sikre deg tidsskriftet i postkassen til jul!
PRISER:
Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr. / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enkeltutgaver 105 kr.

Du kan også gi et årsabonnement for 2022 som julegave

På nettsiden til vår samarbeidspartner Tekstallmenningen kan du bestille, betale med Vipps, bankkort eller faktura og laste ned gavekortet. Bestill her