Marita Isobel Solberg

Som billedkunstner, musiker og performancekunstner inntar Marita Isobel Solberg en terapeutisk innfallsvinkel i mye av det hun gjør. For eksempel bruker hun mye saueull, som er et materiale kjent fra samisk folkemedisin benyttet som remedie mot forskjellige onder. I prosjektet I mine ulldrømmer (Mu Ullonieguin / Mun Villaunissa) pakker hun sine familiemedlemmer inn i uvasket saueull mens de ligger varmt og mykt mellom steinene ved en elv.

I mine ulldrømmer (Mu ullonieguin / Min villaunissa), 2021, stillbilde fra film. © Marita Isobel Solberg

Jeg møter Marita på en bar i Tromsø sentrum. Vi sitter så langt unna høyttalerne som mulig og har havnet i to godstoler på scenen, et naturlig sted for den erfarne scenekunstneren.

Nå er Solberg aktuell med utstillingen «Suorgi - Tregreiner - Tree Twigs» på Sámi Dáiddaguovddáš - Samisk Kunstnersenter i Karasjok sammen med kunstnerne Aslaug Juliussen og Trond Ansten. Her viser hun skulpturer og film, i tillegg til Fáddá Magic Pharmacy, et installasjonsarbeid der Solberg bygger opp et utvidet apotek av lyd, sang, performancekunst, samtaler, dans, fortellinger, massasje og andre remedier.

Installasjonen Fáddá Magic Pharmacy, 2022. Foto: Kjell Ove Storvik / Sámi Dáiddaguovddáš

- Fáddá Magic Pharmacy er et prosjekt som kan inneholde alt mulig. Det er mitt kunstneriske og menneskelige vesen som prøver å bruke alt det jeg innehar av kunnskap og erfaring. Å dele energi og ens egen livskraft og varme er noe jeg ser på som kjempeviktig. Det er så mye vi kan dele, forteller Marita Isobel Solberg.

Fáddá Magic Pharmacy, detalj. Foto: Kjell Ove Storvik / Sámi Dáiddaguovddáš

- Jeg liker når noe rører ved meg, om det er et bilde eller en performance, når jeg kjenner at noe vibrerer og settes i sving. Når noe slikt skjer blir man levende, inspirert, rørt, berørt, og det setter i gang former for «helbredelse». Det er den magien og disse vibrasjonene som jeg tenker at jeg også har lyst til å skape. Jeg vil også vibrere andre til å gjøre noe, fordi det kan være med på å riste løs noe inni en, noe som skaper forandring. Kroppslige ting, at man kjenner noe skjer.

Omsorg og å være en god lytter

Om noen dager skal Solberg delta i det internasjonale prosjektet «Water, Plant Medicine & Mycology in Nordic Arts» på Kirsten Kjærs Kunstmuseum i Danmark – en firedagers minifestival med fokus på vann.

- Vi skal ha en saunamaster som har kunnskap om blant annet svettehytte, og ellers en blanding av kunst og seremonielle ting knyttet opp mot vann. Mitt bidrag er en firedagers performance med avslutning på Jordas vanndag.

Festivalen arrangeres av Invisibledrum, et kunstsamarbeid og en utforskningsplattform som Solberg har vært en del av siden 2019. Jeg spør hvordan det er å presentere idéer om helbredelse i en kunstkontekst?

- Jeg tenker mer på helbredelse i utvidet forstand. At vi påvirkes av musikk og vi påvirkes av medmenneskelighet, lydbølger, lys og berøring, forklarer hun.

Solberg sier at hun selv er lett å berøre og at hun gjerne vil påvirke andre positivt. Solberg anser helbredelse både som samtale og kontakt mellom folk, og at det gjelder omsorg og måten man tar vare på seg selv og andre på.

Performance under utstillingsåpningen av «Suorgi – Tregreiner – Tree Twigs», Sámi Dáiddaguovddáš. Foto: Trond Ansten

- Slik jeg ser det handler alt om en form for vitenskap og matematikk. Det er mange ting i bunn og grunn, med flytende overganger. Jeg streber for eksempel etter å bli en bedre lytter, og å forstå sammenhenger. Det er jo ikke alltid like enkelt, det krever at man både lytter, er til stede og at man bruker av den energien man kan dele og videreformidle. Mange ganger ser man på seg selv som en som overfører en slags energi, og jeg tenker at det ikke er veldig mystisk. Alt det man ikke forstår er jo gjerne mystisk, forklarer Solberg.

Å synge for døende mennesker

Solberg fokuserer hovedsakelig på performancekunst, og dette er noe hun gjør like naturlig i hennes nåværende by Tromsø eller andre steder i Nord-Norge, som i Tokyo og New York.

- Når det gjelder performance som jeg utførte i Tokyo for rundt ti år siden, var det helt ekstremt. Tilbakemeldingene var superbra. Folk kom til meg i utstillingen og gav meg penger i hånden etterpå. Jeg var på TV og radio. Det hele var litt absurd. I New York var det mer sånn at man blir sett, får bra feedback, og hvis det er noe som ikke faller helt på plass så er folk allikevel hyggelige.

Solberg husker hun fikk en veldig spesiell tilbakemelding fra en kvinne som arbeidet både med fødsler og døende, og som mente at Solberg burde synge for mennesker som holder på å dø. Hun hørte noe i kunstnerens stemme som hun mente ville gjøre det så mye lettere for dem å «dra».

- Det var seriøst ment, fordi hun tenkte at jeg kunne hjulpet dem i akkurat den overgangen. Det finnes dødssangere som synger for folk som er i den døende fasen. Dette er faktisk noe jeg tror kunne vært veldig givende og interessant, og som jeg gjerne ønsker å ha gjort. Men jeg vil ikke bare synge for døende folk, så det er sagt.

Hjemmehørende i mange leire

Med sin oppvekst i flerkulturelle Manndalen i Troms, som er et møtested for samisk, kvensk og norsk kultur, har kunstneren reist mye fram og tilbake i Sápmi, både i Norge, Sverige og Finland. Disse tidlige erfaringene har lagt grunnlaget for at kunstneren føler en tilhørighet i mange kulturer og uttrykk.

- I Manndalen var det en fin miks. Jeg er blitt fortalt at mine besteforeldre bare snakket samisk i lag, mens min mor ikke brukte samisk før jeg ble tenåring. Vi hørte jo samisk av og til, blant de voksne, og da opplevdes det litt magisk. Det var nok en del innblandet kvensk språk også, men alt på den tiden var jo så fornorsket. Det var et sammensurium.

- Vi har familie i grenseland i Keinovuopio, Kilpisjärvi og Karesuando. Da jeg var liten, reiste vi mye mellom disse stedene. Vi unger hørte mye språk, og klarte å kommunisere med hverandre selv om vi ikke lærte hverandres språk.

- For meg er tilhørighet noe veldig sammensatt. De siste årene har jeg studert slekt og anene bakover, og tilegnet meg mye ny kunnskap. Det føles som om jeg har skjønt sammenhengene før jeg har fått det bekreftet. Jeg kjenner meg hjemme i alle disse leirene. Jeg hører til flere steder, ikke til bare ett sted.

Knytter universelle elementer til personlig erfaring

Kunstneren innrømmer at hun har kjent på ambivalente følelser ved å omtales som «bare» en samisk kunstner.

 - Jeg er samisk kunstner, men jeg er jo i tillegg en kåfjordkunstner, en nordnorsk kunstner, kvensk kunstner og en «verdenskunstner». Jeg føler nærhet til det svenske, og jeg har sterke linjer til andre europeiske steder også. Jeg omfavner min fortid og tenker at det er en berikelse å strekke linjene mine ut og videre inn i tidens historier. Ikke på grunn av press utenfra, men fordi det føles rett. Det er fint å omfavne litt mer av seg selv uten brå, dramatiske skiller. At alt skal være så enten eller, synes jeg kan være slitsomt, forteller Solberg.

I 2017 hadde hun rollen som museumsdirektør under Nordnorsk Kunstmuseum sin to måneder lange hamskifte til Sámi Dáiddamusea – Samisk Kunstmuseum. Dette var et stunt som satte søkelyset på mangelen av et eget samisk kunstmuseum i Sápmi.

- Selv om jeg ser på meg selv som en samisk kunstner, lager jeg ikke samisk kunst i den forstand at det kun er samisk. Jeg tar med meg alt det som jeg er, som noen ganger innebærer samiske elementer. Fisk, deig og saueull for eksempel, er helt universelle ting, og jeg liker å kunne knytte dem til min egen personlige oppvekst og erfaring, eller motsatt. Den man er kommer gjennom i kunsten uansett om man fokuserer på det eller ikke. De siste årene har jeg begynt å slappe av med at jeg er den jeg er, uansett hvor jeg er.

Plass til å jobbe med det man skal

Solberg forteller at nå er Tromsø den byen som hun føler seg mest knyttet til, men at hun akkurat har fått seg et lite studio i Folkestone i England. Hun er glad i å oppholde seg i både New York, Helsinki og Reykjavik, og har mange ganger planlagt og lengtet etter å bo andre plasser.

- Jeg har tenkt mye på å ha et sted nært havet, for å ha større plass til å gjøre det man skal. I Tromsø har jeg et lite studio i forhold til den kunsten jeg jobber med. Jeg kan tenke meg å ha baser på flere plasser. For eksempel i Marsala som er en koselig liten by på Sicilia, eller Palermo som har mer storbyenergi.

- På Sicilia har jeg arbeidet med et prosjekt som het «Ephemeral Arts Connection», startet i 2010 sammen med en arkitekt- og kunstnergruppe som heter Stardust*. Hvert år gjennomførte vi et prosjekt sammen med kunstnere fra hele verden. Ett år hadde vi et prosjekt på Kråkeslottet på Senja.

Aktuell på festspillene

I juni har Marita Isobel Solberg, og hennes kompani MARAS, premiere med Eatnamastin (Jording) på Festspillene i Nord-Norge. Sammen med Risto Puurunen og Stig Pettersen har hun arbeidet på prosjektet gjennom et par år, og i vinter møttes de for forberedelser på kunstsenteret Haihatus i Juotsa, Finland, der Puurunen er direktør.

Eatnamastin (Jording). Foto: Festspillene i Nord-Norge

- Eatnamastin er en performancekonsert hvor grunnideen er at vi nærmer oss et mye større samarbeid og tilhørighet med alt det som er i og rundt oss – også med hverandre. Å tenke på oss selv som en del av naturen og ikke på noen måter over den. Å søke etter å balansere og å skape større harmoni i det indre og ytre, og med alt som er og lever. Eatnamastin skapes gjennom tilstedeværelse, med og i naturen, gjennom et åpent og intuitivt samspill med hverandre, publikum, rom og elementer.

Til å skape scenografi og kostymer arbeider Solberg og Puurunen med kunstnerne Elind Rui Blix og Ragnhild Gjems. De har også med seg lydtekniker Kristin Wensel Ellingsen i arbeidet med å skape et altoppslukende rom med et omsluttende lydbilde.

- Vi vil skape magi, sanselige opplevelser og vibrasjoner. Vi søker etter å bevege, massere og trigge, for å bære publikum med til kjente og ukjente verdener, forteller den festspillaktuelle kunstneren.

MARITA ISOBEL SOLBERG

FØDT 1977, Manndalen i Kåfjord.

BOR og arbeider i Tromsø med eget studio på Tromskysten Fylkeskultursenter.

UTDANNET med mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo (2007).

AKTUELL med sitt kompani MARAS med performancekonserten Eatnamastin - Jording på Festspillene i Nord-Norge i 2022.