Arkitekt og kunstner Joar Nango

Rom som ramme for kunnskap og relasjoner

– Meningen med rommene er å diskutere hva det nordlige er i arkitekturen, samt å skape en kritisk diskusjon omkring de maktstrukturene som ligger innebakt i det bygde miljøet vi omgir oss med i hverdagen, forteller Joar Nango.

Allerede som 12-årig oppfattet Joar Nango seg som kunstner, og tegning var hans styrke. I de sosialt utilpassede tenårene, fant han sitt verd i kunsten. Deretter fulgte han egentlig en ganske opptråkket sti inn i kunstnerlivet, fra tegneinteressen via grafitti, til tre år på kunstskoler. Men så kunne det stoppet der, for Nango kom ikke inn på noen av kunstakademiene i Norge. Arkitektur var plan B, og i dag er han sjeleglad for at han tok akkurat den utdannelsen. Det har gitt ham en mer praktisk tilnærming til kunst.

Kunst som kunnskapsprosjekt

Joar Nango står bak Girjegumpi - samisk arkitekturbibliotek. Konseptet rommer meninger, som installasjon, duodji, bibliotek, fellesprosjekt og samtaleplattform for samiske- og urfolkstema. Nango samarbeider med andre kunstnere, håndverkere og duojárat på hvert sted den kommer til.

Girjegumpi – samisk arkitekturbibliotek på Sámi Dáiddaguovddáš i Karašjohka/Karasjok, der den var installert mellom februar og mai 2021. Foto: Susanne Hætta

- Girjegumpi er egentlig et lite bygg som huser den sammensatte bokhylla jeg har i atelieret mitt; fra bøker om landrettigheter, økofilosofi og identitetspolitikk, til en samling som handler mer spesifikt om urfolksarkitektur, da spesielt samisk arkitektur, forklarer Nango.

Girje eller girji betyr bok på nordsamisk, og gumpi er en samisk, mobil hytte som brukes av både reineiere, jegere og andre som jobber med, og i, naturen. Den har meier, så den kan fraktes med snøskuter eller andre kjøretøy, og inneholder som oftest en vedovn.

– Da jeg ble valgt ut som festspillprofil på Festspillene i Nord-Norge i 2018, bestemte jeg meg for å gjøre tilgjengelig alt materiale jeg hadde samlet om temaet de siste 15 årene, sier Nango.

I Norge og Sápmi har han bygd og vist Girjegumpi på den samiske festivalruta, som Nango kaller den: først på Festspillene i Nord-Norge i 2018, deretter på Márkomeannu i Evenášši/Evenes og Jokkmokksmarknaden i Nord-Sverige.

Girjegumpi I Canada. Foto: Joar Nango

Nango sin versjon av Girjegumpi som han laget til utstillingen Àbadakone i 2019 i Canada, ble kjøpt inn av det kanadiske nasjonalgalleriet i Ottawa til senere visninger over hele landet. I 2020 førte Girjegumpi til at Norsk Kritikerlag tildelte Nango den høythengende kritikerprisen for sin festspillutstilling i Bergen.

Rom som innramming

Det er en iskald, mørk vinterkveld, og Joar Nango og jeg sitter inne i den dunkle, men lune Girjegumpien. For tiden er den installert inne på Sámi Dáiddaguovddáš i Karašjohka/Karasjok. Utenfor kunstsenteret står selve gumpi-vogna, og siden utetemperaturen ikke er spesielt heldig for bøker og andre gjenstander biblioteket inneholder, så disse er tatt med inn.

Den originale gumpien som rommer Joar Nangos installasjon utenfor Sámi Dáiddaguovddáš i Karašjohka/Karasjok. Ved siden av står verket Esla te av Gunvor Nervold Antonsen. Foto: Susanne Hætta

En lampe med skjerm sydd av kveite-mager lyser opp bøkene i stabler og hyller. Joar Nango halv sitter, halvt ligger på et selskinn med pc-en foran seg, og er bekymret for om påskefestivalen i Guovdageaidnu/Kautokeino blir avlyst. Girjegumpien skulle nemlig følge den samiske festivalløypa videre dit, og deretter til urfolksfestivalen Riddu Riđđu til sommeren. Nå er alt usikkert, bortsett fra at Nango skal ta den med til Nasjonalmuseet for arkitektur i Oslo i oktober hvor Girjegumpi skal utfolde seg i Sverre Fehns paviljon fra 2008; verden må vel gå mer på skinnene da? Flere eventer skal finne sted for å bygge videre på plattformen som Girjegumpien har skapt; et sted for å diskutere samisk arkitektur.

Selv om det virker åpenbart, spør jeg Nango hva han regner som sitt viktigste medium?

– Rommene er noen ganger diskusjonsrom og noen ganger fysiske rom. Rommene er mine medier, forteller Joar Nango.

– Det er en prekær mangel på diskusjon om arkitektur her i Nord-Norge, og da spesielt det man kan kalle for den samiske arkitekturen. Den store kunnskapsmangelen omkring den samiske kulturen i det norske felleskapet har gjort at det finnes få plattformer for å diskutere akkurat dette. Allerede som student følte jeg på et ansvar for å skape kunnskapsproduserende prosjekter og plattformer.

- For meg var det viktig at diskusjonene ble tatt kollektivt, sier Nango.

– Jeg er ikke så opptatt av å skape kategoriske definisjoner av hva samisk arkitektur er. Med Girjegumpien er jeg for eksempel mest opptatt av hva den kan generere i form av å være et rom for læring. Den skal være levende så lenge det gir mening, fortsetter Nango.

Temaet vokste frem for flere år siden, da han begynte å lage fanzinen Sámi huksendáidda, som på nordsamisk betyr samisk byggekunst.

Hva inspirerer deg?

­ ­– Den store kunstneriske magien ligger i følelsen av at du deler den med noen andre. Det skjer ikke mellom meg og noen som betrakter verket, men det å få med folk i prosessene, enten delvis eller helt fra starten av. Følelsen av å dele en kreativ ekstase inspirerer meg. Derfor lager jeg rom, de er en innramming av mennesker og relasjoner, sier Nango.

Lokal og internasjonal kunstner

På bakgrunn av den nasjonale oppmerksomheten han har fått nettopp for Girjegumpi, blir han litt forbløffet når jeg antyder at han ikke oppfatter seg som en lokal kunstner i Tromsø?

- Jo, absolutt. Vi er sju kunstnere som driver Loftet Arbeidsfellesskap på Tromsø Kunstforening, TKF-loftet, og i tillegg er jeg involvert i arbeidet med å etablere en kunsthall i Tromsø.

- Jeg er en lokal kunstner i hverdagen, men jeg skiller meg fra andre ved å hoppe over det nasjonale nivået, fordi jeg heller er mer opptatt av den internasjonale urfolksdimensjonen av kunst, som er et stort globalt spørsmål som vokser i aktualitet. Denne dimensjonen generer kunnskap som retter seg mot identitetspolitikk, Queer Politics, feminisme og avkolonialiseringsdebatt.

- I midten av det står de urfolkskunstneriske diskusjonene som jeg har vært opptatt av i 15 år. I Norge blir man en nasjonal størrelse som en konsekvens av at noen i utlandet synes det du gjør er interessant, sier Nango.

Jeg gjenkjenner tankegangen i det Nango forteller fra Mázejoavku/Masigruppa og Sámi Dáiddačehppiid Searvi / Samisk Kunstnerforbund. For 40 år siden prioriterte den samiske kunstnerorganisasjonen å først knytte bånd til den nordiske kunstnerorganisasjonen, heller enn de nasjonale kunstorganisasjonene.

Men Joar Nango underkjenner ikke betydningen av å være en del av en nordnorsk kunstscene, spesielt når kontroversielle saker som direktørsaken på Nordnorsk Kunstmuseum dukker opp. Nango var en av varamedlemmene som gikk ut av styret allerede i 2020 i protest mot at direktør Jérémie McGowan ble avsatt.

– Støtten i det kollegiale fellesskapet betyr mye, også det samiske felleskapet. Jeg blir noen ganger litt perpleks av oppmerksomheten jeg har fått for å skulle representere samisk kunst og arkitektur. Dette kunne jeg ikke gjort uten generasjonene før meg som har kjempet for å skape disse rommene. Det samiske fellesskapet og de samiske kampene er noe jeg er ydmyk overfor. Alle samiske kunstnere er bevisste på dette, sier Nango.

Opphever landegrensene?

Hva går han videre til nå? Andre vil nok være mer hemmelighetsfulle, men Joar Nango bryter gjerne regler. Dagen etter vårt intervju skal han avgårde til Guovdageaidnu for et møte med Snøhetta. De deltar i prekvalifiseringen til det nye bygget til Beaivváš Sámi Našunálateáhter - Det Samiske Nasjonalteateret. Jeg, som ofte besøker Guovdageaidnu, kjenner til at det er knyttet store forventninger til et nytt teaterbygg både hos teaterets ansatte og folk i bygda.

En annen sak som engasjerer Nango nå, er etableringen av et samisk kunstmuseum, noe som blir tema på et seminar på årets Festspill i Nord-Norge. Girjegumpien er stedet for lange tanker og spesielle visjoner, og Nango deler engasjert sine tanker om kunstmuseet, som har vært ønsket i Sápmi i over 40 år.

Den avdøde kunstneren Áillohaš’ tanker om det fellesnordiske samiske kulturhuset, Dávvilatnja (nordsamisk for ‘rommet i nord’), skaper gjenklang hos Nango.

– Her er det mye spennede tankegods å hente; et samisk kunstmuseum kan oppheve landegrensene i Sápmi, avslutter Joar Nango. 

JOAR NANGO
Født: 1979, Alta
Bor og arbeider i Tromsø

UTDANNING
Arkitektstudiet på NTNU, Asker kunstskole, Nansenskolen og Kunsthøgskolen i Berlin.

AKTUELL
med Girjegumpi – samisk arkitekturbibliotek og Juorddagoahti på Festspillene i Nord-Norge i Harstad 19. – 23. juni 2021.