Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen i Tromsø kunstforening

Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen «ČSV terra cognita» 1. September – 24. oktober 2021, Tromsø kunstforening
Tekst: Astrid Fadnes - kunstkritiker. Foto: Mihály Stefanovic / Troms kunstforening 
Publisert i desemberutgaven 2021 | Se Kunst Magasin nr 04 2021

KUNSTKRITIKK
Livslang bygging av samisk fellesskap

To bilder midt i trappa på Tromsø kunstforening, er et velegnet sted å starte utstillingen «ČSV terra cognita». Ved trappereposet henger en stor gjengivelse av det gamle Carta Marina – et kart over Skandinavia fra 1539. Her er «Finmarchia», «Skandia» og «Lappia» markert med uthevet sort skrift over brune, organiske flekker, avløst av blå linjer som strekkes ut i et større blått område som omgir det hele.

Elle-Hánsas maleri med bokstavene og slagordet ČSV - Čájet Sámi Vuoiŋŋa! – Vis Samisk Ånd og Carta Marina, et kart over Skandinavia fra 1539.

Selv om Carta Marina fra 1539 er lett gjenkjennelig som nettopp et kart, med markerte landområder omgitt av elver og hav, er det likevel to vesentlige ting som skiller det fra kartene slik vi kjenner dem i dag: det har ingen markerte grenser og det er nær overfylt med detaljerte illustrasjoner av både natur, mennesker og imaginære vesener.

På veggen ved siden av henger et svart oljemaleri der Elle-Hánsa har malt en sirkel i midten i rødt og blått mønster, og i en sterk gulfarge formes bokstavene ČSV. De tre bokstavene kan betegne flere ulike slagord, en av de vanligste er Čájet Sámi Vuoiŋŋa! – Vis Samisk Ånd! og ble tatt i bruk på 70-tallet for å fremme samisk identitet og politisk aktivisme.

Symbolbærende og illustrasjonsrike kart og de tre bokstavene ČSV, er nær varemerker å regne i Hans Ragnar Elle-Hánsas kunstnerskap – og gir gjenklang til hele utstillingen.

Tinder og banditter

Foruten at initialene ČSV titter fram som en integrert del av mange av Mathisens verk, er ulike framstillinger av samisk identitet, kultur og rettighetskamp en tydelig gjennomgående tematikk hos kunstneren. I utstillingens 2.etasje, er spennvidden størst: gjennom en bred variasjon i form, uttrykk og teknikker, framstilles både samiske landskap, fortellinger, historie, ornamentikk og portretter i form av malerier, installasjoner, tresnitt, trykk og tegninger.

Detaljerte tresnitt av mennesker og dyr i sort-hvitt, kontrasteres av oljemalerier i duse blåtoner av Sálašoaivi (Tromsdalstinden). Fjellet er et Tromsø-ikon, og av mange ansett som et samisk hellig fjell. Her er også mer abstrakte oljemalerier i sterke primærfarger. En korsbærer, dollartegn, politibil, gravemaskin og et gevær utgjør fingrene i en klo av en hånd som griper etter flyktende samer og rein – i det grafiske trykket Slikt skjer også her som et av de mer eksplisitte politiske verkene i utstillingen.

Reahpenráigi er et motiv som går igjen – lavvoens røykhull som forener de øvre endene på stokkene som holder den oppe. I følge samisk mytologi, danner lavvoens åpning forbindelsen mellom menneskene og den åndelige verden, og i flere av Elle-Hánsas verk framtrer ulike utsnitt av reahpenráigi som motiv, men også nærmest som et symbol. Slik som i det første verket man møter i andre etasje – en installasjon uten tittel i tilskåret treverk malt i jordfarger. Dette er ett av flere verk som kunstneren har produsert og tilført underveis i utstillingsperioden – et godt bilde på Elle-Hánsas vedvarende produktivitet som kunstner tross sine 76 år. Han har en overveldende produksjon som teller nærmere 15 000 verk.

Som symboler bærer både framstillinger av reahpenráigi og ČSV et uttrykk for nettopp samisk ånd, men ikke minst har de også en samlende virkning – både for utstillingen, der repeterende motiver gir sammenheng til helt vidt forskjellige verk, men også som et bidrag til samisk fellesskap gjennom visuelle uttrykk.

Dette befestes også i det stadig skiftende kunstprosjektet som kan skimtes utenfor kunstforeningens bygning: hver uke under utstillingsperioden heises et nytt flagg i flaggstangen i Muséparken, alle designet av Elle-Hánsa i 1985 som forslag til det samiske flagget.

Terra cognita

Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisens enorme produktivitet i kombinasjon med møysommelig detaljarbeid, kommer ettertrykkelig til uttrykk i hans serie med flere titalls håndtegnede kart over ulike deler av Sápmi.

Kunstneren har laget flere håndtegnede kart over ulike deler av Sápmi.

De mange lagene kartene bærer, gjør de både etterrettelige, fantasifulle, vakre – og utopiske. Detaljene i landskapsformasjonene og den vanvittige rikdommen i stedsnavn nedtegnet på ulike samiske språk, speiler dyptpløyende studier. De omstendelige, fargerike håndtegningene minner om Carta Marina, der Elle-Hánsas illustrasjoner tilfører kartene visuelle og informative lag om samisk mytologi, historie og språk. 

Kartene til Elle-Hánsa har også et annet betydelig felles kjennetegn med Nordens eldste kart: de er grenseløse. Sábmi fra 1975 viser ingen rødstiplede linjer som markerer nasjonalstatenes opptrukne, omstridte avgrensninger. Det faktum gjør i seg selv kartene til politiske kart, så vel som informative og estetiske. Slik understreker kunstneren den stadig pågående og forsterkede urfolkskampen for retten til land.

Ett av Elle-Hánsa håndtegnede kart over Sápmi fra 2017.

I utstillingen henger kartene løst opphengt på rekke og rad langs veggene. Jeg synes det er litt slurvete. Her kunne et kuratorisk grep gjort presentasjonen mer variert. Samtidig bidrar presentasjonen til å understreke kartenes funksjon som tilgjengelige plakater utgitt i høye opplag, og mer enn i et gallerirom, egner kartene seg best hengende på veggen hjemme – med et helt liv til å studere detaljrikdommen av linjer og stedsnavn.

 Serien med flere titalls malerier av samiske trommemembraner er viet en egen sal i utstillingen.

Trommer og granater

Serien med flere titalls malerier av samiske trommemembraner er viet et eget utstillingsrom. Elle-Hánsa framstiller både samisk tradisjon – og et brudd med den. De fleste har motiver av natur og levende skapninger som ligner helleristninger og bergmalerier. Trommene er malt i varme toner i rødt og gult, lik fargene den tradisjonelle runebommens membraner ofte bærer, mens de er montert på lysegrønne papirruller med gullmønstre i silkelignende papir fra Østen. Slike henvisninger til andre land og folks kulturer langt fra Sápmi kan spores i mange av kunstverkene og gir på et vis mening i lys av Elle-Hánsas mangeårige internasjonale urfolksengasjement. I utstillingens medfølgende katalog opplyser Sven-Roald Nystø blant annet i sin tekst at «Keviselie» er et anagami-navn fra Nagaland i Sør-Asia som kunstneren fikk tildelt på en reise.

I samme rom henger to versjoner av Ratkin, et tresnittmotiv som også tar formen til runebommen. På avstand tolkes også her motivene som de tradisjonelle bergkunst/helleristninger med tegningene av natur og mennesker på jakt, fiskeredskaper og konstruksjoner for husly. Ser man nærmere, oppdager man imidlertid i tillegg også helt andre avtegninger som kunstneren har inkludert i sine motiver. Her finner man våpen, en jordklode, droner, biler, industrimaskiner og en hel rekke dyr som er langt fra vår arktiske sfære; elefanter, sjiraffer og aper.

Gjennom å blande referanser til tradisjonell samisk kultur, moderne samfunn og andre kulturer på denne måten, forserer Elle-Hánsa/Keviselie/Hans Ragnar Mathisen både geografiske og politiske grenser. Han går dermed langt forbi de grensene som nasjonalstatene har streket opp over samisk land, og forskyver våre forventninger og oppfatninger om urfolkskultur og urfolkskunst.

«ČSV terra cognita» er kuratert av Gry-Kristina Fors Spein ved Árran Julevsáme guovdásj Lulesamisk senter og Leif Magne Tangen ved Tromsø kunstforening.

KAMPANJEPRIS FOR FØRSTE ÅR MED BETALT ABONNEMENT

Privat abonnement 369 kr. / Fire utgaver i året levert hjem rett i postkassen.
Bedriftsabonnement 669 kr / Motta tre eks. av fire utgaver i året.
Enheltutgaver kr. 105,-