Kunstens Hus i Tromsø

Tekst: Anna Kristiansen
Publisert desember | Se Kunst Magasin Nr. 4 / 2022

Musikkens hus, Samisk hus, Romsa Kunsthall - Mađđi, et nytt eller utvidet Nordnorsk Kunstmuseum og det nye Norges Arktiske Universitetsmuseum som planlegges på den gamle Macktomta. Det eksisterer mange initiativ, planer og påbegynte pilotprosjekter. Samtlige arenaer vil berike kulturlivet i byen.

Kunstens Hus skal innta det legendariske bygget i Muségata 2 som har huset Tromsø Kunstforening siden 1981 – en institusjon som har markert seg som en bauta i, og for, kunst-Tromsø. Nå er prosjektet i gang for fullt med å omgjøre det gamle museumsbygget fra 1894 til et aktivitetsbygg, visningssted, møteplass og en debattarena hvor alt bunner sammen i samtidskunsten.

En overlevelsesstrategi

Idéen om et mulig Kunstens Hus i Tromsø ble introdusert for offentligheten på et folkemøte i 2020. Tidligere intendant Leif Magne Tangen kommenterte da at initiativtakerne for prosjektet tenkte et Kunstens Hus ville være «en videreføring og videreutvikling av arven fra det okkuperte bygget på 1960-tallet», og at det ville kunne gi kunstlivet i Tromsø mulighet til å vokse videre.  

(f.v.) Tidligere intendant Leif Magne Tangen, prosjektleder Kristin Josefine Solstad og styreleder i TKF Kolbjørn Engeseth. Foto: Mihály Stefanovicz / Tromsø Kunstforening

I påvente av at ny intendant skal ansettes ved Tromsø kunstforening etter avgangen til Leif Magne Tangen før sommeren, spør jeg konstituert intendant Camilla Fagerli om hva som er status i prosjektet, nå to år senere.

– Visjonen om Kunstens Hus har eksistert siden 2019. Det startet fra Tromsø Kunstforenings side som et forsøk på en positiv vending, en slags overlevelsesstrategi, da det var snakk om å selge Muségata 2 til Universitetet i Tromsø. Salget ble til vår store lettelse avverget av sittende ordfører, forteller Camilla Fagerli.

Siden da har kunstmiljøet i Tromsø vist et stort engasjement for fremtiden til Muségata 2, det som har vært Tromsø Kunstforenings adresse de siste 40 årene, og for veien videre. Fagerli forteller at kommunestyret i 2021 vedtok å sette av midler til et forprosjekt for renovering av det forfalne bygget, og at Tromsø Kunstforening har ansatt en prosjektleder, kunstsosiolog Kristin Josefine Solstad. Staben ved Tromsø Kunstforening er i jevnlig kontakt med kommunens prosjektledergruppe for Kunstens Hus, og med AT arkitekter som nå er i gang med et skisseprosjekt.

Konstituert intendant ved Tromsø Kunstforening, Camilla Fagerli. Foto: Camilla Fagerli

Fagerli understreker at vedtaket i kommunestyret ble gjort på bakgrunn av forslag fra fire arbeidsgrupper nedsatt av kommunen i samarbeid med Tromsø kunstforening og det frie kunstfeltet.

– Arbeidsgruppene var delt inn i områder for innhold, park, finansiering og bygg. Dette var et viktig forarbeid, og mye av grunnen til at det ble så bra er at det frie kunstfeltet bidro til dette. Representanter fra Loftet Arbeidsfellesskap, Kunstnerne i Tromsø, Kurant, Tromsø Folkekjøkken og Kunstakademiet deltok i utredningen.

Mangfold og fellesskap

Prosjektleder for pilotprosjektet Kunstens Hus, kunstsosiolog Kristin Josefine Solstad kan fortelle at pilotprosjektet Kunstens Hus inkluderer flere forprosjekter innenfor blant annet kommunikasjon og formidling, publikumsutvikling, digital infrastruktur, kunstnerstyrt prosjekt- og visningsrom, samt et fokus på samarbeid med næringsliv og politiske organer og finansiering. Alle med et mål om å gjøre Kunstens Hus til et mer mangfoldig tilbud som ikke minst skal nå ut til et bredere publikum.

– Kunstens Hus er en videreutvikling og et løft av eksisterende praksis hos TKF som en inkluderende storstue for samtidskunst, sier Kristin Josefine Solstad.

– Denne strategien bygger videre på Kunsthall-løftet som Tromsø Kunstforening inngikk for ca. 10 år siden, blant annet med finansiering fra regionale utviklingsmidler. Pilotprosjektet jobber for å oppnå mangfold, inkludering og fellesskap, både for kunstproduksjon og visning og næringsutvikling. Vi vil jobbe for å oppnå en lavterskel for besøkende og et møtested, og slik sett bidra til samfunnsutvikling med bruk av samtidskunst.

Et møtested

Det er likevel mye som skal på plass for å oppnå samtlige mål i en omorganisering av Muségata 2 før bygget kan stå ferdig renovert til Tromsø Kunstforenings 100-årsjubileum i 2024. Om det blir et vedtak fra politikerne for dette, skal nåværende lokaler pusses opp i 2023. Kunstforeningen er derfor på jakt etter midlertidige lokaler. Deretter er det ønskelig at tomten bygget står på, og Muséparken, skal utvikles til et offentlig uteområde for Tromsøs befolkning og besøkende, med søkelys på økologi, naturmangfold og praktisk kunnskapsdeling. Tromsø kunstforening ønsker også å ta i bruk intendantboligen i Muségata 4 som kunstnerresidens. Camilla Fagerli er litt usikker om intendantboligen fremdeles får inngå i prosjektet.

– Angående Muségata 4 så ble punktet endret til 'vurderes solgt' i kommunestyret da saken ble lagt frem. Vi håper selvsagt at dette bygget også kan fortsette å være dedikert til kunstfeltet, som boenheter for ansatte hos oss (slik det har vært hittil), tilreisende kunstnere og andre fagfolk, og kanskje også som atelierer, sier Fagerli.

I et utdrag fra strategiplanen «Mot 100 år og Kunstens Hus» (som årsmøtet til Tromsø kunstforening vedtok i 2021) poengteres det at «Kunstens hus skal ha en åpen og sosial profil som senker terskelen for å oppsøke samtidskunst. Samlokalisering av flere kunstfaglige aktører i huset er vesentlig for å bidra til det. Kunstens hus skal bli et møtested der kunsten står i sentrum for møter mellom mennesker. Møteplassen skal utformes slik at man formidler kunst gjennom utstillinger, artist talks og ulike kunstnerstyrte verksted». (note 1)

Lav terskel

Styreleder i kunstnerorganisasjonen KiT – Kunstnere i Tromsø, Pia Krabberød, kan fortelle at deres involvering i prosjektet foreløpig har bestått av to møter mellom piloten Kunstens Hus og kunstrådet. (Note 2)

Pia Krabberød, styreleder i kunstnerorganisasjonen KiT—Kunstnere i Tromsø.
Foto: Astrid Fadnes

– Det har vært litt uklart hva vårt mandat har vært, så statusen er at vi er under arbeid og ikke har noe klart å vise til på nåværende tidspunkt. På sist møte ble vi enige om å dele kunstrådet i to grupper, der en gruppe jobber frem en utstilling som en erfaringsmodell, og den andre gruppen jobber frem den strukturelle forankringen i organiseringen av det kunstnerstyrte prosjektgalleriet, sier Pia Krabberød.

I strategiplanen understrekes det også at Kunstens Hus «vil satse på kunnskapsoverføring og innføre omfattende programmer rettet mot den bredere offentligheten, men også målrettede grupper, spesielt de som kanskje tidligere har følt seg ekskludert fra samtidskunsten. Ved å gi et dedikert rom for læring, formidling og workshops vil Kunstens Hus nå ut til flere.» (Note 3). 

– Målet er at det skal være lav terskel for å besøke Kunstens Hus og engasjere seg i samtidskunst, forklarer Camilla Fagerli.

Et nødvendig bidrag

Det er ingen tvil om at Kunstens Hus i Tromsø vil være et nødvendig bidrag for befolkningen i nord, og en videreføring av det viktige arbeidet Tromsø Kunstforening har gjort for samtidskunsten i Nord-Norge. Med de planene som legges frem vil de bidra til en åpenhet og tilgjengeliggjøring av samtidskunsten for alle. Slik status er nå i 2022, med planer om byggets rehabilitering i 2023, virker det som de målene som er satt for Kunstens Hus vil være slagkraftig og gjennomførbart.

– Det er en ekstremt heldig situasjon at det fins politisk vilje til å ta vare på dette bygget og fortsette å dedikere det til samtidskunst, poengterer Fagerli.

- Nå er det store spenningsmomentet om politikerne stemmer for selve renoveringsprosjektet når det legges frem i januar.

Note 1: «Tromsø kunstforening - Mot 100 år og kunstens hus», strategiplan 2021–2024, s. 13.
Note 2: Prosjektleder Kristin Solstad kan fortelle at kunstrådet er en referansegruppe som består av 12 kunstnere med ulik kulturell og kunstnerisk bakgrunn. Deres mandat har vært å drøfte seg frem til forslag om mulige modeller for et kunstnerstyrt visnings- og prosjektrom som del av Kunstens Hus.

Note 3: «Tromsø kunstforening - Mot 100 år og kunstens hus», strategiplan 2021–2024, s. 15.

Faktaboks:

• Tromsø kunstforening (TKF) ble stiftet 13. juni 1924, og har hatt tilhold i Muségata 2 siden 1981.
• TKF har gjennom årene leid ut deler av bygningen til andre aktører som Nordnorsk Kunstmuseum (1988-2002) og Tromsø kommunes kunstskole.
• Bygningen benyttes til ulike typer kunstfaglig virksomhet som Tromsø Folkekjøkken, bokhandelen Mondo Books, TKF-loftet arbeidsfellesskap, og Eka og Idar Ingebrigtsens Stiftelse.
• Stiftelsen Tromsø Kunstsenter ble stiftet i 1980 av Tromsø kommune og TKF.
• Frem til 2018 var stiftelsens formål å eie og ta vare på de to historiske bygningene Muségata 2 og Muségata 4. I 2018 ble stiftelsen opphevet og Tromsø kommune overtok ansvaret for byggene.
• Kommunestyret i Tromsø kommune vedtok 23.06.2021 om å ikke selge Muségata til Universitetet i Tromsø. Istedenfor ble det vedtatt at:

«Musegata 2 skal i fremtiden være et Kunstens hus, et samlingssted for kunstmiljøene i Tromsø og senter for formidling av samtidskunst til befolkningen og til besøkende. Det gjennomføres et forprosjekt (detaljprosjektering) for rehabilitering av Muségata 2 med Muséparken basert på framlagt innhold og romprogram for Kunstens hus. Forprosjektet gjennomføres snarest mulig (…) og dekkes innenfor avsatt ramme på 10 MNOK til Forprosjekt bygg i investeringsbudsjettet. (…) Tiltaket Muségata 2 innarbeides i kommunens investeringsprogram når forprosjektet er gjennomført. Musegt. 4 vurderes solgt og eventuell fortjeneste skal i sin helhet gå til oppgradering av Muségt.2. Tromsø kommune vil involvere Tromsø kunstforening og andre aktuelle brukere i et eget forprosjekt for avklaring av driftsrammer, økonomi og organisering av Kunstens hus i Tromsø med formål å ivareta kunstnerisk mangfold og innhold, og sikre en bærekraftig økonomi.»

(Kommunestyret 23.06.2021. Saksprotokoll, Arkivsaknr. 21/01098)

Enkeltutgave av nr 04/2022 kan bestilles på nett hos tekstallmenningen.no

frem til 31.desember.

Enkeltutgave 105 kr. Betalingsalternativer: