Er kulturbyen Bodø noe for pensjonistene?

Tekst: Øystein Voll
Publisert desember | Se Kunst Magasin Nr. 4 / 2022

I Bodø finnes ulike kunst- og kulturinstitusjoner; teater, konsertscener, litteratursal, bibliotek og små og store gallerier. Det er mulig å oppsøke kunstutstillinger hos Bodø kunstforening, galleriet til Bodøgaard - kunst & kultur, Stormen kunst/dájdda og NOUA. Det er også kunst rundt omkring i offentlige byrom. I Stormen konserthus og på Beddingen kulturhus kan man oppleve konserter, teater- og danseforestillinger. Svømmehallen Scene byr på konserter, og man kan se film i Fram Kino, eller få litterære opplevelser i Stormen bibliotek. Det er i tillegg flere kulturhistoriske samlinger å besøke, som Jektefartsmuseet og Bymuseet, for å nevne noen. 

Kunst og kultur er viktig for mange. Noen oppsøker ulike kunst- og kulturinstitusjoner regelmessig, andre mer sporadisk. Blant Bodøs eldre befolkning er det mange som benytter seg av Tusenhjemmet kultur- og kunnskapssenter. Her er det aktiviteter gjennom hele uka, hele året.

I tillegg til de faste og regelmessige kulturtilbudene, arrangeres det mange festivaler i Bodø.

Ekstra spennende er det at Bodø er valgt til Europeisk kulturhovedstad i 2024, som skal bli et fest-år i Bodø og i hele Nordland om litt over ett år fra nå.

Kultur for alle aldre

-Bodø er en liten by, men her er det mye å gjøre for den som vil oppleve noe!

Jeg har tatt turen til Tusenhjemmet hvor Ella Sæthre (83) snakker mye og begeistret om Bodø og byens kulturtilbud.

-Jeg og mannen min reiste mye mens han ennå levde. Ute i Europa besøkte vi teatre og museer. Og kirker! Hvordan en by tar vare på kirkene sine sier mye om hvordan byen verdsetter kulturen generelt, konstaterer hun energisk.

-Jeg har forsøkt å få med meg kulturaktiviteter selv om jeg har måttet redusere litt på grunn av sykdom. Og så kom jo koronaen...

-Men jeg er ofte i Stormen. Jeg liker å besøke biblioteket. Og jeg liker å gå på konserter – aller helst klassiske – i konserthuset.

Ella Sæther. Foto: Bodø Biennale / Kontrafei Media

Den tiden hun og ektemannen bodde i utlandet og reiste mye, benyttet de ofte anledningen til å oppleve kunst. 

-Jeg liker å gå på kunstutstillinger. Helst maleri og tegning. Derfor er jeg glad for at vi har både kunstforeningen og Bodøgaard, sier hun med et stort smil.

-Jeg er på et eller annet kulturelt minst én gang hver måned. I tillegg er jeg naturligvis på Tusenhjemmet! Der skjer det mye spennende. Jeg liker veldig godt å høre på de mange foredragene der, om byens historie, om krigshistorien og andre spennende temaer.

-Om det er nok kulturtilbud for eldre i Bodø? Hvorfor må det være spesielt for de eldre? Så lenge det er noe som interesserer meg, så går jeg. Det viktigste er å være i aktivitet. Når man blir eldre er det lett å stagnere. Men hvis du vil – eller klarer – er det mye å være med på i Bodø!

-Men om det er noe som mangler, så har jeg en følelse av at det handler om de unge. De i alderen 13-18. Det er ikke alle som spiller fotball eller driver med sport. Det må finnes andre tilbud. Ellers henger de på kjøpesenteret eller utenfor kebabsjappa.

-Hvis ungdommen ikke har gode opplevelser og minner fra oppveksten, vil de kanskje ikke bo her som voksne heller.

Kulturkonsument og fotomodell

Anne Berit Vikhals (70) er opprinnelig fra Kristiansund på Nordmøre, men har bodd i hele sitt voksne liv i Bodø.

Anne Berit Vikhals. Foto: Bodø Biennale / Kontrafei Media

-Jeg er nok ikke den mest aktive kulturbrukeren. Jeg er glad i friluftsliv og turer, å plukke bær og å stelle hagen, sier hun. Men etter hvert som praten går, viser det seg at hun benytter Bodøs kulturtilbud ganske regelmessig.

- Jeg liker å gå på konserter. Gamle pophelter, blues og jazz. Og lunsjkonserter med Arktisk Filharmoni i Stormen. Jeg er medlem i orkesterets Venneforening, og går innimellom på kino. Helst for å se smalere filmer.

-Så går jeg i biblioteket og på bokbad, gjerne knyttet til Det Vilde Ord (Stormen biblioteks egen litteraturfestival).

Vikhals mener det er viktig å utsettes for kultur – dans, teater, musikk og kunst. Hun har selv bakgrunn fra skoleverket, som lærer og rektor, og nevner betydningen Den kulturelle skolesekken (DKS) har hatt og har for elever i norsk skole. Hun trekker fram at DKS er særlig viktig nå som de kreative fagene i skolen har mindre plass enn tidligere.

-Det er alltid snakk om penger. Kultur vil kanskje aldri gå i pluss, men vi må ta oss råd til det. Særlig for barn og unge. Hverdagslige møter med kunst og kultur åpner opp verden for oss.

-Når vi møter kunst og kultur er det ikke alt vi forstår. Men det kan likevel gi oss noe, når vi opplever, ser og lytter. Og uten kulturen hadde vi manglet noe vesentlig.

-Om jeg går på kunstutstillinger? Jeg har ikke et aktivt forhold til kunst, men jeg har det i sidesynet. Når noe fanger oppmerksomheten min, går jeg gjerne.

Og sidesynet hennes fanget tydeligvis opp Bodø biennale, og hun tok del i tekstilkunstner Kiyoshi Yamamoto sitt prosjekt Go Cry On Sombody Else’s Sholder laget spesielt til årets biennale. I perioden mars – juni i år besto prosjektet av flere workshoper med maskelaging og farging av stoff. I løpet av biennaledagene ble en gruppe eldre utfordret til å ikle seg masker og kostymer, og stilte som fotomodeller både i Norsk Luftfartsmuseum og i Stormen bibliotek. Vikhals var blant dem som både har vært på workshops og vært modell.

Tusenhjemmet

Kiyoshi Yamamoto fant mange av de eldre han inviterte inn i prosjektet sitt hos Tusenhjemmet kultur- og kunnskapssenter.

Audhild Hansen (81) har alltid hatt interesse for dans, og trekker fram folkedansgruppa som møtes hver uke til dans i Tusenhjemmets lokaler.

Audhild Hansen. Foto: Bodø Biennale / Kontrafei Media

-Så er det Te-dans annen hver fredag, forteller Hansen, hvor man rett og slett møtes for å kose seg med litt mat, og ikke minst for å danse.

-Jeg er jobber i butikken på Tusenhjemmet også. Her selger vi forskjellige håndarbeidsprodukter laget av folk i området, forteller hun.

-Det er vel og bra at mange aktiviteter er tilpasset min aldersgruppe. Men jeg er heldig som er frisk og kan gå på det jeg har lyst til.

-Jeg går i Stormen når det er noe jeg har lyst til å oppleve. Jeg går i kunstforeningen når det er noe jeg vil se der. Da Bodø Biennale åpnet 1. september var jeg på Sandkaia utenfor biblioteket. Det var moro!

Toril Skjeldstad (75) jobber som frivillig i butikken i Tusenhjemmet, og trekker også fram viktigheten av Tusenhjemmet, hvor hun kan oppleve musikk, teater og revy, i tillegg til sosialt fellesskap.

Toril Skjelstad (75) sier det er mange fine kulturtilbud i Bodø. Her er hun som frivillig medarbeider i butikken ved Tusenhjemmet. Foto: Øystein Voll

-På grunn av pandemien har jeg vært litt asosial de siste to årene. Men jeg liker å holde meg i aktivitet med trening, svømming og turer. Og så går jeg i Stormen på konserter! Det mangler ikke på kulturtilbud i Bodø. Her er det noe for enhver smak, forteller hun.

Kulturkafé med nogo attåt

I Kulturkafeen på Tusenhjemmet møter jeg Bjørn Breivoll (75). Han har det egentlig litt travelt, for han skal på dans etterpå. Breivolls kone døde for en tid tilbake, og datteren oppmuntret ham til å bli med på seniordans på Tusenhjemmet. Og dans har det blitt. Han deltar på grupper i sittedans, som er en treningsaktivitet på huset, og når det ikke er seniordans er det Te-dans.

-Jeg setter pris på å komme til Tusenhjemmet, for her er det sosialt og jeg møter andre mennesker. Og noen ganger går jeg på konserter i Stormen. Det er fint med variasjon.

-Det er nok en del menn som blir sittende hjemme når de har blitt alene. Jeg tror ikke det er så sunt, reflekterer han.

Sittedans i trimrommet ved Tusenhjemmet under ledelse av Olaug Øines og Inger Wiland. Bjørn Breivoll er eneste herre denne dagen. Foto: Øystein Voll

I treningsrommet til Tusenhjemmet møter jeg også Olaug Øines (77) og Inger Wiland (80). De er begge svært engasjerte ved Tusenhjemmet og bidrar til aktiviteter flere dager i uka. De er sammen om å være instruktører for stedets trimgruppe, de organiserer danseaktiviteter og er yogainstruktører.

Når det ikke er dans eller annen fysisk aktivitet deltar Øines og Wiland i kor eller i malegruppen. Så må vi ikke glemme The Jazzin’ Pot hver siste lørdag i måneden.

-Før i tiden kunne man gå ut på byens restauranter og danse til levende musikk hver søndag. Det er slutt på det nå. Vi savner det tilbudet. Det var viktig for Bodø. Men det er bra vi har Te-dansen her på Tusenhjemmet, forteller de spreke damene.

-Det er bra vi har Stormen, så vi kan gå på konserter, sier de samstemt.

Tilbud og tilgjengelighet

Det som går igjen hos alle de fra den eldre generasjonen som jeg har snakket med i og om kulturbyen Bodø, er en generell kulturell tilfredshet. Det er tydelig at det ikke er en forventning om – eller et behov – for spesialtilpassede arrangementer. I alle fall ikke utover det tilbudet som gis på Tusenhjemmet.

Av de jeg snakket med, kunne ingen komme på noe de savnet i Bodøs kulturliv – kanskje bortsett fra søndagsdans til levende musikk. De forteller at det var mer enn nok for de fleste å være med på.

Mange er interessert i visuell kunst, og har fått med seg noe av programmet til Bodø biennale, enten de var publikum eller aktører.

Flere ser fram til Bodø 2024 med forventning, og har fått med seg diskusjonene rundt noen av arrangementene knyttet til Bodø 2024. Det ser likevel ut til å være en felles enighet om at det store kulturprosjektet kommer til å være positivt for både byen og kulturen i Bodø.

Og informasjon om det som skjer i kulturlivet, både i Bodø generelt og til Bodø 2024?

-Det er lett å finne, sier Audhild Hansen.

-Jeg får greie på ting når jeg prater med folk, eller leser i avisen. Og så henger det plakater rundt omkring i byen. Men det er mest informasjon på nett – nettsider og Facebook – så det er der man må være, avslutter Anne Berit Vikhals.

Artikkelen er en del av tekstserien «Å høre til i vår samtid» produsert med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Enkeltutgave av nr 04/2022 kan bestilles på nett hos tekstallmenningen.no

frem til 31.desember.

Enkeltutgave 105 kr. Betalingsalternativer: